2 Krønikebok 1:8
Salomo sa til Gud: Du har vist stor miskunnhet mot David, min far, og har gjort meg til konge i hans sted.
Salomo sa til Gud: Du har vist stor miskunnhet mot David, min far, og har gjort meg til konge i hans sted.
Salomo sa til Gud: Du har vist stor miskunn mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
Salomo sa til Gud: Du har vist stor godhet mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
Salomo sa til Gud: Du har vist min far David stor godhet og gjort meg til konge etter ham.
Salomo svarte Gud: «Du har vist stor kjærlighet mot min far David, og nå har du gjort meg til konge i hans sted.»
Salomo sa til Gud: "Du har vist stor miskunnhet mot David, min far, og gjort meg til konge etter ham.
Og Salomo svarte Gud: Du har vist stor nåde mot David, min far, og har gjort meg til konge i hans sted.
Salomo svarte Gud: "Du har vist stor nåde mot David, min far, og har gjort meg til konge i hans sted.
Salomo svarte Gud: «Du har vist stor nåde mot min far David, og du har gjort meg til konge etter ham.
Og Salomo sa til Gud: Du har vist stor nåde mot David, min far, og du har satt meg til å regjere i hans sted.
Salomo svarte: 'Du har vist stor miskunnhet mot David, min far, og har utpekt meg til å regjere i hans sted.'
Og Salomo sa til Gud: Du har vist stor nåde mot David, min far, og du har satt meg til å regjere i hans sted.
Salomo svarte Gud: "Du har vist stor miskunnhet mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
Solomon replied to God, "You have shown great lovingkindness to my father David and have made me king in his place.
Salomo svarte Gud: 'Du har vist stor nåde mot min far David og satt meg på tronen i hans sted.'
Og Salomo sagde til Gud: Du, du haver gjort stor Miskundhed imod David, min Fader, og gjort mig til Konge i hans Sted.
And Solomon said unto God, Thou hast shewed great mercy unto David my father, and hast made me to reign in his stead.
Og Salomo sa til Gud: Du har vist stor nåde mot min far David, og du har latt meg herske i hans sted.
And Solomon said to God, You have shown great mercy to David my father, and have made me to reign in his place.
And Solomon said unto God, Thou hast shewed great mercy unto David my father, and hast made me to reign in his stead.
Og Salomo sa til Gud: «Du har vist stor godhet mot David, min far, og har latt meg sitte på tronen i hans sted.
Salomo sa til Gud: Du har vist stor miskunnhet mot David, min far, og har gjort meg til konge i hans sted.
Og Salomo sa til Gud: Stor var din miskunn mot min far David, og du har gjort meg til konge i hans sted.
And Solomon said unto God, Thou hast showed great lovingkindness unto David my father, and hast made me king in his stead.
And Salomon sayde vnto God: Thou hast done greate mercy vnto my father Dauid, and hast made me kynge in his steade.
And Salomon sayde vnto God, Thou hast shewed great mercy vnto Dauid my father and hast made me to reigne in his stead.
And Solomon saide vnto God: Thou hast shewed great mercie vnto Dauid my father, and hast made me to raigne in his steade.
And Solomon said unto God, Thou hast shewed great mercy unto David my father, and hast made me to reign in his stead.
And Solomon saith to God, `Thou hast done with David my father great kindness, and hast caused me to reign in his stead.
And Solomon said unto God, Thou hast showed great lovingkindness unto David my father, and hast made me king in his stead.
And Solomon said unto God, Thou hast showed great lovingkindness unto David my father, and hast made me king in his stead.
And Solomon said to God, Great was your mercy to David my father, and you have made me king in his place.
Solomon said to God, "You have shown great loving kindness to David my father, and have made me king in his place.
Solomon replied to God,“You demonstrated great loyalty to my father David and have made me king in his place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten, og Gud sa: "Be om hva du vil at jeg skal gi deg."
6Salomo sa: "Du har vist din tjener David, min far, stor godhet fordi han vandret for deg i sannhet, rettferdighet og hjertets oppriktighet, og du har bevart denne store godheten for ham ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone.
7Nå, Herre min Gud, har du gjort din tjener til konge etter David, min far, men jeg er bare et lite barn; jeg vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller komme inn.
9Nå, Herre Gud, la ditt løfte til David, min far, bli oppfylt; for du har gjort meg til konge over et folk som er tallrikt som jordens støv.
10Gi meg nå visdom og kunnskap, så jeg kan gå ut og komme inn foran dette folket; for hvem kan dømme ditt folk, som er så stort?
11Gud sa til Salomo: Fordi dette var i ditt hjerte, og du ikke har bedt om rikdom, velstand eller ære, heller ikke om de som hater deg, eller om langt liv; men har bedt om visdom og kunnskap for deg selv, så du kan dømme mitt folk, som jeg har gjort deg til konge over:
12visdom og kunnskap er gitt deg; og jeg vil gi deg rikdom, velstand og ære, slik som ingen konger før deg har hatt, og ingen etter deg vil ha maken til.
13Så kom Salomo fra den høye plassen som var i Gibeon, fra møteteltet, til Jerusalem; og han regjerte over Israel.
7Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
1Salomo, Davids sønn, ble styrket i sitt kongerike, og Herren hans Gud var med ham og gjorde ham meget mektig.
2Salomo talte til hele Israel, til høvdingene over tusener og hundrer, og til dommerne, og til alle høvdingene i hele Israel, overhodene for familiene.
8Velsignet være Herren din Gud, som frydet seg i deg, og lot deg sitte på sin trone, som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud elsket Israel og ville stadfeste dem for alltid, har han gjort deg til konge over dem, for å gjøre rett og rettferdighet."
23Da satt Salomo på Herrens trone som konge i stedet for David, sin far, og hadde fremgang; og hele Israel adlød ham.
4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg ut av hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid; for han har valgt Juda til høvding; og i Judas hus, min fars hus, og blant min fars sønner, fant han behag i meg til å gjøre meg til konge over hele Israel.
5Av alle mine sønner (for Herren har gitt meg mange sønner), har han valgt min sønn Salomo til å sitte på Herrens kongedømme over Israel.
6Han sa til meg: Din sønn Salomo skal bygge mitt hus og mine forgårder; for jeg har valgt ham til å være min sønn, og jeg vil være hans far.
7Jeg vil stadfeste hans kongedømme for alltid, hvis han trofast holder mine bud og mine lover, slik han gjør denne dag.
37Som Jahve har vært med min herre kongen, må han også være med Salomo og gjøre hans trone større enn min herre kong Davids trone.
9Velsignet være Herren din Gud, som har gledet seg over deg og satt deg på Israels trone. Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han gjort deg til konge for å utøve rett og rettferdighet.
12Salomo satt på sin far Davids trone, og hans kongerike ble fast etablert.
35Deretter skal dere følge etter ham, og han skal komme og sitte på min trone, for han skal være konge i mitt sted; og jeg har utnevnt ham til å være fyrste over Israel og Juda.
46Også Salomo sitter nå på kongedømmets trone.
47Dessuten har kongens tjenere kommet for å velsigne vår herre kong David og sagt: Må din Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone. Kongen tilba på sengen sin.
48Og slik har kongen sagt: Velsignet være Jahve, Israels Gud, som har gitt én som skal sitte på min trone i dag, og mine egne øyne har sett det.
27Er dette gjort av min herre kongen uten å ha fortalt sine tjenere hvem som skulle sitte på tronen etter min herre kongen?
20Og nå, min herre konge, ser hele Israel på deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter min herre kongen.
30slik som jeg har sverget til deg ved Jahve, Israels Gud, og sagt: Sannelig, din sønn Salomo skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted; slik vil jeg gjøre denne dagen.
25Herren opphøyet Salomo svært mye i hele Israels øyne, og ga ham en slik kongelig ære som ingen konge før ham hadde hatt i Israel.
1Kong David sa til hele forsamlingen: Min sønn Salomo, som Gud alene har utvalgt, er ung og uerfaren, og arbeidet er stort; for palasset er ikke for mennesker, men for Herren Gud.
9Gi derfor din tjener en forstandshjerte til å dømme ditt folk, så jeg kan skjelne mellom godt og ondt; for hvem er i stand til å dømme dette ditt store folk?"
10Herren syntes om det som Salomo ba om.
11Gud sa til ham: "Fordi du har bedt om dette, og ikke ba om et langt liv til deg selv, heller ikke ba du om rikdom, eller fiendenes død, men ba om forstand til å dømme med rettferdighet,
12se, jeg har gjort som du har sagt. Se, jeg har gitt deg et visdomsrikt og forstandshjerte, så det har ikke vært noen som deg før deg, og heller ikke skal det komme noen etter deg.»
13Jeg har også gitt deg det du ikke har bedt om, både rikdom og ære, så det ikke skal finnes noen blant kongene som er lik deg, så lenge du lever.
14Hvis du vandrer på mine veier, holder mine forskrifter og mine bud, slik din far David gjorde, vil jeg forlenge dine dager."
17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Jahve din Gud til din tjenestekvinne og sagt: Sannelig, din sønn Salomo skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone.
19og gi Salomo, min sønn, et fullkomment hjerte til å holde dine bud, dine vitnesbyrd og dine lover, og til å gjøre alle disse ting, og til å bygge palasset, som jeg har forberedt.
23og sa: "Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg, i himmelen over eller på jorden under; som holder pakt og kjærlighet med dine tjenere som vandrer for ditt åsyn av hele sitt hjerte;
24som har holdt for din tjener David, min far, det du lovet ham; ja, du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
25Nå, Herre, Israels Gud, oppfyll for din tjener David, min far, det du lovet ham, og sa: Det skal aldri mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, hvis bare dine barn akter på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt likeens som du har vandret for mitt ansikt.
26Nå, Israels Gud, la det være sant ditt ord som du talte til din tjener David, min far.
45Men kong Salomo skal bli velsignet, og Davids trone skal bli opprettet fremfor Herren for alltid.
1Nå var David gammel og mett av dager; og han gjorde sin sønn Salomo til konge over Israel.
7David sa til Salomo, sin sønn: For min del hadde jeg i mitt hjerte å bygge et hus for Herrens navn, min Gud.
15Han sa: "Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til David, din far, og med sin hånd har oppfylt det, og sa:
7Da Hiram hørte Salomos ord, ble han meget glad og sa: Velsignet være Herren denne dag, som har gitt David en vis sønn over dette store folk.
11Herrens ord kom til Salomo og sa,
12Yahweh viste seg for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og har valgt dette stedet for meg som et hus for offer.
24Natan sa: Min herre konge, har du sagt: Adonja skal regjere etter meg og skal sitte på min trone?
17David bød også alle Israels fyrster å hjelpe Salomo, sin sønn, og sa: