2 Kongebok 14:10
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med din ære, og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre en ulykke, så du selv, og Juda med deg, skal falle?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med din ære, og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre en ulykke, så du selv, og Juda med deg, skal falle?
Du har riktig nok slått Edom, og hjertet ditt har blitt hovmodig. Vær tilfreds med dette og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du har nok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og bli hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt hovmodig. Jubel over gevinstene dine, men vær varsom, bli hjemme! Hvorfor vekke din egen undergang og falle sammen med Juda?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt stolt. Nyt din herlighet og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre til skade, så du skulle falle, du og Juda med deg?
Du har beseiret Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli nå værende i ditt eget hus; hvorfor oppsøker du ulykke, så du skal falle, du og Juda med deg?
Du har virkelig overvunnet edomittene, og nå er du stolt; men vær forsiktig med å blande deg inn i krigen, for det kan føre til din egen undergang, og både du og Juda kan lide skade.
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Nyt din seier og bli hjemme! Hvorfor vil du provosere frem en katastrofe som vil føre til at du, ja, hele Juda, faller?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
You have indeed defeated Edom, and now you are arrogant. Be content with your glory and stay at home. Why bring disaster on yourself and Judah as well?'
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær fornøyd med det og hold deg hjemme; for hvorfor skulle du blande deg og risikere å falle, du selv og Juda med deg?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt. Nyt din ære og bli i ditt hus! Hvorfor vil du fremprovosere ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?"
Du har slått Edom og det har løftet ditt hjerte. Vær stolt, men hold deg hjemme. Hvorfor utfordrer du ulykke, så du faller og Juda med deg?
Du haver jo slaget Edom, og dit Hjerte ophøier sig; bliv æret (derfor) og bliv i dit Huus; hvi søger du Ulykke, at du skal falde, du og Juda med dig?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory of this, and tarry at home: for why shouldest thou meddle to thy hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du har visstnok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig: Gled deg over dette og bli hjemme. Hvorfor gjør du det til skade for deg selv, så du faller, og med deg og hele Juda?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up; boast of this, and stay at home, for why should you meddle to your hurt, that you should fall, you and Judah with you?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory of this, and tarry at home: for why shouldest thou meddle to thy hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli i ditt eget hus og vær stolt. Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du og Juda faller?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har opphøyet deg. Fryd deg over din ære, men bli hjemme. Hvorfor vil du trosse ulykke, så du faller, både du og Juda med deg?
Du har seiret over Edom, og ditt hjerte er stolt; nyt æren og bli i ditt land. Hvorfor vil du oppsøke problemer som kan føre til at du, og Juda med deg, faller?
Thou hast indeed{H5221} smitten{H5221} Edom,{H123} and thy heart{H3820} hath lifted thee up:{H5375} glory{H3513} thereof, and abide{H3427} at home;{H1004} for why shouldest thou meddle{H1624} to [thy] hurt,{H7451} that thou shouldest fall,{H5307} even thou, and Judah{H3063} with thee?
Thou hast indeed{H5221}{(H8687)} smitten{H5221}{(H8689)} Edom{H123}, and thine heart{H3820} hath lifted thee up{H5375}{(H8804)}: glory{H3513}{(H8734)} of this, and tarry{H3427}{(H8798)} at home{H1004}: for why shouldest thou meddle{H1624}{(H8691)} to thy hurt{H7451}, that thou shouldest fall{H5307}{(H8804)}, even thou, and Judah{H3063} with thee?
Thou hast smytte the Edomites, therfore is thine hert waxen proude: Take the prayse, and byde at home: why stryuest thou for mysfortune, yt thou mayest fall, and Iuda with the?
Because thou hast smitten Edom, thine heart hath made thee proud: bragge of glory, & tary at home. Why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, & Iudah with thee?
Thou hast smitten Edom, thyne heart hath made thee proude: Enioye this glory, & tarry at home: Why doest thou prouoke to mischiefe, that thou shouldest be ouerthrowen & Iuda with thee?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory [of this], and tarry at home: for why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?
Thou hast certainly smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up; be honoured, and abide in thy house; and why dost thou stir thyself up in evil, that thou hast fallen, thou, and Judah with thee?'
Thou hast indeed smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up: glory thereof, and abide at home; for why shouldest thou meddle to `thy' hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Thou hast indeed smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up: glory thereof, and abide at home; for why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
It is true that you have overcome Edom and your heart is uplifted; let that glory be enough for you, and keep in your country; why do you make causes of trouble, putting yourself, and Judah with you, in danger of downfall?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up. Enjoy the glory of it, and stay at home; for why should you meddle to your harm, that you should fall, even you, and Judah with you?'"
You thoroughly defeated Edom and it has gone to your head! Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Da ble Herrens vrede tent mot Amazja, og han sendte en profet til ham som sa: Hvorfor har du søkt folkets guder, som ikke klarte å redde sitt eget folk fra din hånd?
16 Mens profeten talte til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Stopp! Hvorfor skulle du bli slått ihjel? Da stoppet profeten og sa: Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.
17 Deretter konsulterte Amazja, kongen av Juda, og sendte bud til Joasj, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: Kom, la oss møte ansikt til ansikt.
18 Joasj, kongen av Israel, sendte bud til Amazja, kongen av Juda, og sa: Tornebuketten i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn som kone. Men et vilt dyr fra Libanon kom forbi og tråkket ned tornebusken.
19 Du sier, Se, du har slått Edom; og ditt hjerte gjør deg stor for å skryte: Forbli nå hjemme; hvorfor skal du utsette deg for ulykke, så du faller, du og Juda med deg?
20 Men Amazja ville ikke høre; for det kom fra Gud, slik at han kunne overgi dem i fiendens hånd fordi de hadde søkt Edoms guder.
21 Så drog Joasj, kongen av Israel, opp; og han og Amazja, kongen av Juda, så hverandre i øynene ved Bet-semes, som hører til Juda.
11 Men Amasja ville ikke høre. Så Joasj, kongen av Israel, dro opp, og han og Amasja, kongen av Juda, møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Semesj, som tilhører Juda.
12 Juda ble beseiret av Israel, og de rømte til sine telt, hver mann.
13 Joasj, kongen av Israel, tok Amasja, kongen av Juda, sønn av Joasj, sønn av Akasja, ved Bet-Semesj, og kom til Jerusalem, og rev ned muren i Jerusalem fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen.
12 Så sier Gud Herren: Fordi Edom har handlet mot Judas hus for å ta hevn, og har sterkt fornærmet og hevnet seg på dem,
8 Men hvis du vil dra, gjør det tappert, vær sterk i kamp: Gud vil la deg falle foran fienden, for Gud har makt til å støtte og til å kaste ned.
9 Amazja sa til Guds mann: Hva skal vi da gjøre med de hundre talenter som jeg har gitt Israels hær? Guds mann svarte: Herren kan gi deg mye mer enn dette.
10 Da skilte Amazja fra seg den hæren som kom til ham fra Efraim for å dra hjem igjen, derfor ble deres sinne stort mot Juda, og de vendte hjem i stor vrede.
11 Amazja tok mot til seg, førte sitt folk ut og drog til Saltdalen, og slo ti tusen av Seirs barn.
7 Han slo edomittene i Saltdalen, ti tusen, og tok Sela i krig, og kalte det Jokteel, som det heter den dag i dag.
8 Deretter sendte Amasja bud til Joasj, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: Kom, la oss møte hverandre ansikt til ansikt.
9 Joasj, kongen av Israel, sendte bud til Amasja, kongen av Juda, og sa: Tornen i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til hustru. Men et vilt dyr som var i Libanon, passerte og trampet ned tornen.
10 Du har planlagt skam for ditt hus ved å ødelegge mange folkeslag og har syndet mot din egen sjel.
7 Alle mennene i din allianse har ført deg på vei, selv til grensen. Mennene som var i fred med deg, har bedratt deg og rådet over deg. Vennene som spiser ditt brød, legger en felle under deg. Det er ingen forståelse i ham.
8 "Vil jeg ikke den dagen," sier Yahweh, "ødelegge de vise menn ut av Edom, og forståelsen ut av Esaus fjell?"
9 Dine mektige menn, Teman, vil bli skremt, slik at alle blir utslettet fra Esaus fjell ved nedslakting.
10 For volden gjort mot din bror Jakob, vil skam dekke deg, og du vil bli avskåret for alltid.
11 Den dagen du sto på den andre siden, da fremmede førte bort hans eiendeler og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.
12 Men ikke se ned på din bror den dagen hans ulykke rammer, og ikke fryd deg over Judas barn den dagen deres ødeleggelse skjer. Ikke snakk med stolthet på nødens dag.
13 Gå ikke inn gjennom folkets port den dagen deres ulykke rammer. Ikke se med skadefryd på deres lidelse den dagen deres ulykke rammer, og ikke grip deres rikdom den dagen deres ulykke rammer.
14 Stå ikke ved veikrysset for å stanse dem som flykter. Ikke overgi dem som er igjen den dagen nøden rammer.
16 Med hensyn til din terror, har ditt hjertes stolthet bedratt deg, du som bor i fjellenes kløfter, som sitter høyt oppe: selv om du bygger ditt rede høyt som en ørn, vil jeg dra deg ned derfra, sier Herren.
4 Hvorfor skryter du av dalene, ditt flytende dal, du frafalne datter? Hun stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
2 Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene. Du er sterkt foraktet.
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippekløftene, hvis bolig er høy, som sier i sitt hjerte: 'Hvem kan få meg ned til jorden?'
13 Men mennene i hæren som Amazja sendte tilbake, for at de ikke skulle dra med ham i krig, falt over Judas byer, fra Samaria til Bet-Horon, og slo tre tusen av dem og tok mye krigsbytte.
17 For igjen hadde edomittene kommet og slått Juda og tatt med seg fanger.
10 Og nå planlegger du å underlegge deg Judas og Jerusalems barn som slaver og slavekvinner for deg. Men er ikke dere også skyldige overfor Herren deres Gud?
6 For så sier Gud Herren: Fordi du har klappet i hendene, trampet med føttene og gledet deg med alt forakt i sjelen mot Israels land,
12 Derfor skal det skje, når Herren har fullført hele sitt verk på Sion-fjellet og i Jerusalem, at jeg vil straffe den stolte hjerten av Assyrias konge og imponerende blikk.
11 På den dagen skal du ikke skamme deg over noen av dine gjerninger, der du har syndet mot meg, for da vil jeg ta bort blant deg dine hovmodige stolte, og du skal ikke lenger opptre overmodig på mitt hellige berg.
9 Så sier Herren: På samme måte vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
11 Så sier Herren: "For tre overtredelser av Edom, ja, for fire, vil jeg ikke avvende straffen; fordi han forfulgte sin bror med sverd, kastet bort all medlidenhet, og hans vrede raste uavlatelig, og han holdt sitt sinne for alltid;
23 Joasj, kongen av Israel, tok Amazja, kongen av Juda, sønnen av Joasj, sønnen av Joahaz, ved Bet-semes og førte ham til Jerusalem, og rev ned muren i Jerusalem fra Efraim-porten til hjørneporten, fire hundre alen.
13 men har fulgt Israels kongers vei, gjort Juda og Jerusalems innbyggere utro som Akabs hus, og også drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg:
11 Hør, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort med alle land, og utslettet dem fullstendig; og skal du bli reddet?
5 Ved din store visdom og din handel har du økt din rikdom, og ditt hjerte er blitt hovmodig på grunn av din rikdom.
11 Se, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort med alle landene ved å ødelegge dem fullstendig. Skal du da bli frelst?
13 Dere som gleder dere over ingenting, som sier: 'Har vi ikke tatt for oss horn ved vår egen styrke?'
26 Men til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har vokst i høyde, og han har satt sin topp blant de tette greinene, og hans hjerte har blitt opphøyet i sin høyde;
24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for denne saken er fra meg. Så lyttet de til Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
10 Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har hånet og gjort seg store mot Herrens, Hærskarenes Guds folk.
15 De øvrige handlingene til Joasj, hva han gjorde og hans makt, og hvordan han kjempet mot Amasja, kongen av Juda, er de ikke skrevet i krønikene til kongene av Israel?