2 Kongebok 2:3
Profetsønnene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det; vær stille.
Profetsønnene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det; vær stille.
Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det. Vær stille.
Profetsønnene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg?" Han svarte: "Jeg vet det også. Ti stille!"
Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg? Han svarte: Også jeg vet det. Vær stille.
Profetdisiplene som var i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: 'Vet du at Herren i dag vil ta din mester fra deg?' Han svarte: 'Ja, jeg vet det. Vær stille.'
Profetsønnene som var i Betel, kom ut til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?" Han svarte: "Ja, jeg vet det, vær stille!"
Og profet-sønnene som var i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
Profetlaugets disipler i Betel kom ut til Elisja og spurte: Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort fra deg? Han svarte: Ja, jeg vet det, vær stille.
Profetdisiplene i Betel gikk ut til Elisja og spurte: "Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort fra deg?" Han svarte: "Ja, jeg vet det. Ti stille!"
Da kom profetdisiplene som var i Betel, ut til Elisja og sa: «Vet du at HERREN vil ta bort din mester fra deg i dag?» Og han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
Og profetenes sønner som var i Betel kom fram til Elisa og sa: «Vet du at HERREN i dag skal ta bort din herre fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; hold dere stille.»
Da kom profetdisiplene som var i Betel, ut til Elisja og sa: «Vet du at HERREN vil ta bort din mester fra deg i dag?» Og han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa: «Vet du at i dag vil Herren ta din mester fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
The sons of the prophets who were in Bethel came out to Elisha and said to him, "Do you know that today the LORD is going to take your master away from you?" He replied, "Yes, I know it. Be quiet."
Profetdisiplene som var i Betel, kom ut til Elisja og spurte: "Vet du at Herren vil ta din herre bort fra deg i dag?" Han svarte: "Ja, jeg vet det. Vær stille."
Da gik Propheternes Børn, som vare i Bethel, ud til Elisa og sagde til ham: Veed du, at Herren vil idag tage din Herre fra dit Hoved? og han sagde: Jeg, jeg veed det ogsaa, tier.
And the sons of the prophets that were at Beth-el came forth to Elisha, and said unto him, Knowest thou that the LORD will take away thy master from thy head to day? And he said, Yea, I know it; hold ye your peace.
Profetsønnene som var i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: Vet du at Herren i dag vil ta bort din mester fra deg? Han svarte: Ja, jeg vet det; hold dere stille.
And the sons of the prophets that were at Bethel came to Elisha and said to him, Do you know that the LORD will take away your master from over you today? And he said, Yes, I know it; be quiet.
And the sons of the prophets that were at Bethel came forth to Elisha, and said unto him, Knowest thou that the LORD will take away thy master from thy head to day? And he said, Yea, I know it; hold ye your peace.
Profetsønnene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: 'Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg?' Han svarte: 'Jeg vet det også, vær stille.'
Profetlærlingene som var i Betel, kom ut til Elisja og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det, vær stille.
I Betel kom profetenes disipler ut til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag vil ta bort mesteren din fra deg? Han svarte: Ja, jeg vet det. Vær stille.
the prophetes children that were at Bethel, wete forth to Eliseus, and sayde vnto him: Knowest thou not, that the LORDE wyl take thy lorde awaye from thy heade this daye? He saide: I knowe it well, holde ye youre peace.
And the children of the Prophets that were at Beth-el, came out to Elisha, and said vnto him, Knowest thou that the Lorde will take thy master from thine head this day? And he said, Yea, I knowe it: holde ye your peace.
And the children of the prophetes that were at Bethel came out to Elisa, and saide vnto him: knowest thou not how that the Lord wyll take away thy maister from thy head this day? He saide: I knowe it also, holde you your peace.
And the sons of the prophets that [were] at Bethel came forth to Elisha, and said unto him, Knowest thou that the LORD will take away thy master from thy head to day? And he said, Yea, I know [it]; hold ye your peace.
And sons of the prophets who `are' in Beth-El come out unto Elisha, and say unto him, `Hast thou known that to-day Jehovah is taking thy lord from thy head?' and he saith, `I also have known -- keep silent.'
And the sons of the prophets that were at Beth-el came forth to Elisha, and said unto him, Knowest thou that Jehovah will take away thy master from thy head to-day? And he said, Yea, I know it; hold ye your peace.
And the sons of the prophets that were at Beth-el came forth to Elisha, and said unto him, Knowest thou that Jehovah will take away thy master from thy head to-day? And he said, Yea, I know it; hold ye your peace.
And at Beth-el the sons of the prophets came out to Elisha and said, Has it been made clear to you that the Lord is going to take away your master from over you today? And he said, Yes, I have knowledge of it: say no more.
The sons of the prophets who were at Bethel came out to Elisha, and said to him, "Do you know that Yahweh will take away your master from your head today?" He said, "Yes, I know it; hold your peace."
Some members of the prophetic guild in Bethel came out to Elisha and said,“Do you know that today the LORD is going to take your master from you?” He answered,“Yes, I know. Be quiet.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Elia sa til ham: Elisja, vent her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de kom til Jeriko.
5Profetsønnene i Jeriko kom nær til Elisja og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det. Vær stille.
6Elia sa til ham: Jeg ber deg, bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de to gikk videre.
7Femti menn av profetsønnene gikk og sto på avstand, mens de to sto ved Jordan.
1Det skjedde da Herren skulle ta opp Elia til himmelen i en stormvind, at Elia gikk med Elisja fra Gilgal.
2Elia sa til Elisja: Vent her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de dro ned til Betel.
9Det skjedde, da de hadde gått over, at Elia sa til Elisja: Be om det du vil jeg skal gjøre for deg, før jeg blir tatt bort fra deg. Elisja svarte: Jeg ber deg, la en dobbel del av din ånd komme over meg.
10Han sa: Du har bedt om en vanskelig ting. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, så skal det skje deg; hvis ikke, så skal det ikke skje.
11Det skjedde mens de gikk og snakket sammen, at se, en ildvogn med ildhester viste seg og skilte dem, og Elia fór opp i himmelen i en stormvind.
12Elisja så det, og ropte: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Han så ham ikke mer. Og han tok fatt i sine egne klær og rev dem i to stykker.
13Han tok opp Elias kappe som hadde falt fra ham, og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som hadde falt fra ham, og slo på vannet, og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da han også slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetsønnene som var i Jeriko på den andre siden så ham, sa de: Elias ånd hviler på Elisja. De kom for å møte ham, og bøyde seg ned for ham til jorden.
16De sa til ham: Se nå, det er femti sterke menn med dine tjenere; la dem gå, vi ber deg, og lete etter din mester, for at ikke Herrens Ånd har tatt ham opp og kastet ham på noe fjell eller i noen dal. Han sa: Dere skal ikke sende noen.
14Så dro han fra Elisja og vendte tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisja til deg?» Han svarte: «Han sa at du vil bli frisk.»
31Da sa han: Måtte Gud gjøre mot meg og mer til hvis Elishas syn av Shafat står på ham i dag.
32Elisja satt i sitt hus, og de eldste var med ham; kongen sendte en mann foran seg, men før sendebudet kom, sa han til de eldste: Ser dere denne morderens sønn, som har sendt noen for å ta mitt hode? Når sendebudet kommer, steng døren og hold den fast mot ham. Er ikke lyden av hans herres føtter bak ham?
33Mens han fortsatt snakket med dem, kom sendebudet ned til ham og sa: Se, dette onde er fra Herren; hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?
11Nå sier du: Gå og fortell din herre: Se, Elia er her.
12Så snart jeg er gått fra deg, vil Herrens ånd føre deg bort jeg vet ikke hvor; og så når jeg kommer og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
13Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter.» Israels konge sa til ham: «Nei; for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
2Herrens ord kom til ham og sa:
1En kvinne blant profetsønnenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død; og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå er kreditoren kommet for å ta mine to barn som slaver.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
12En av hans tjenere sa: Nei, min herre, konge; men Elisja, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ord du taler i ditt sovekammer.
13Han sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å hente ham. Han ble informert om at han var i Dotan.
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, og ikke vær redd for ham. Han stod opp og gikk ned med ham til kongen.
1Elisha profeten kalte til seg en av profetenes sønner og sa til ham: Bind opp kjortelen din, ta denne flasken med olje i hånden, og dra til Ramot-Gilead.
2Når du kommer dit, se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi. Gå inn, og få ham til å reise seg fra sine brødre, og før ham inn i et indre rom.
16Og Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel; og Elisja, Sjafats sønn fra Abel Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.
17Det skal skje at den som slipper unna Hazaels sverd, skal Jehu drepe; og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisja drepe.
13Se, en profet kom nær til Ahab, kongen av Israel, og sa: Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.
14Nå sier du: Gå og fortell din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
10Vit nå at intet av Yahwehs ord skal falle til jorden, som Yahweh talte om Ahabs hus: for Yahweh har gjort det han talte ved sin tjener Elias.
11Men Josjafat sa: «Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren ved ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Elisha, Sjafats sønn, er her; han helte vann på Elias hender.»
7Mens Obadja var underveis, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?
11Nå bodde det en gammel profet i Betel, og en av hans sønner kom og fortalte ham om alle de handlingene gudsmannen hadde utført den dagen i Betel. Ordene han hadde talt til kongen, fortalte de også sin far.
12Faren deres spurte dem: Hvilken vei gikk han? Hans sønner hadde sett hvilken vei gudsmannen som kom fra Juda gikk.
4Derfor sier Herren: Du skal ikke stige ned fra sengen du har ligget i, men du skal dø. Så gikk Elia av sted.
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
15Elisha sa til ham: Ta bue og piler; og han tok bue og piler.
1Profetens sønner sa til Elisja: «Se nå, stedet vi bor på foran deg er for trangt for oss.
10Elisja svarte: «Gå og si til ham: Du vil bli frisk; men Herren har vist meg at han vil dø.»
8Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde flerret sine klær, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du flerret dine klær? La han komme til meg, så han skal forstå at det er en profet i Israel.»
28Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
36Det skjedde ved tiden for å frambære matofferet at profeten Elia trådte frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
13Igjen sendte han en tredje høvedsmann med femti menn. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på knærne for Elia, ba ham og sa: Guds mann, vær vennlig å la mitt liv og livene til disse femti tjenerne dine være dyrebare i dine øyne.
38Elisja dro tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetsønnene satt foran ham; han sa til sin tjener: Sett den store gryten over og kok suppe til profetsønnene.
21Israels konge sa til Elisja da han så dem: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
35En mann av profetenes sønner sa til sin venn ved Herrens ord: Vennligst slå meg. Mannen nektet å slå ham.