2 Kongebok 1:13
Igjen sendte han en tredje høvedsmann med femti menn. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på knærne for Elia, ba ham og sa: Guds mann, vær vennlig å la mitt liv og livene til disse femti tjenerne dine være dyrebare i dine øyne.
Igjen sendte han en tredje høvedsmann med femti menn. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på knærne for Elia, ba ham og sa: Guds mann, vær vennlig å la mitt liv og livene til disse femti tjenerne dine være dyrebare i dine øyne.
Igjen sendte han en tredje kaptein over femti med sine femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og ba ham: Guds mann, jeg ber deg, la livet mitt og livet til disse dine femti tjenere være verdifulle i dine øyne.
Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.
Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.
Kongen sendte en tredje kommandant med femti menn. Denne tredje kommandanten gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Mann av Gud, vær så snill og spar mitt liv og livet til disse femti tjenerne, som er dine.'
For tredje gang sendte han en høvedsmann over femti med hans femti. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, og da han kom, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham og sa: Du gudsmann, la mitt liv og livet til disse femti dine tjenere være dyrebart i dine øyne.
Og han sendte igjen den tredje kapteinen med femti menn. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne foran Elia, og ba ham: O mann av Gud, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne være dyrebart i dine øyne.
Da sendte kongen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Guds mann, vær så snill, la mitt liv og disse femti menns liv være dyrebare i dine øyne.'
Så sendte kongen en tredje kommandant med femti mann. Denne tredje kommandanten gikk opp og falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: 'Du Guds mann, la livet mitt og dine femti tjeneres liv være dyrebart i dine øyne!
Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
Så sendte han en tredje kaptein med femti menn. Denne tredje kapteinen gikk opp, møtte Elias og falt på kne for ham. Han ba: 'Å, Guds mann, jeg ber deg: La mitt liv og livet til disse femti tjenestemennene være verdifullt i dine øyne.'
Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
For tredje gang sendte kongen en høvedsmann med hans femti mann. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, bøyde seg på sine knær for Elia og ba: ‘Guds mann, vær så snill, la mitt liv og livet til disse dine tjenere på femti være dyrebart i dine øyne!’
A third time, the king sent a captain with fifty men. This third captain approached, fell on his knees before Elijah, and pleaded with him, 'Man of God, please let my life and the lives of these fifty servants of yours be precious in your eyes.'
Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne for Elia, bønnfalte ham og sa: 'Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeners liv være dyrebar i dine øyne.
Da sendte han igjen en Høvedsmand over det tredie Halvtredsindstyve, og hans Halvtredsindstyve; og den tredie Høvedsmand over Halvtredsindstyve steg op og kom og bøiede sig paa sine Knæ for Elias, og bad ham om Naade og talede til ham: Du Guds Mand! Kjære, lad min Sjæl og disse dine halvtredsindstyve Tjeneres Sjæle være dyrebare for dine Øine.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
For tredje gang sendte kongen en offiser med femti mann. Denne offiseren gikk opp, falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: Du Guds mann, jeg ber deg, la mitt liv og disse femti tjenernes liv være dyrebart i dine øyne.
And he sent again a captain of a third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up and came and fell on his knees before Elijah, and pleaded with him, and said to him, O man of God, I pray you, let my life, and the life of these fifty servants of yours, be precious in your sight.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
Kongen sendte en tredje offiser med femti mann, og denne tredje offiseren gikk opp og bøyde seg ned for Elia og ba om nåde. Han sa: 'Du Guds mann, vær nådig mot min sjel og mine femti menns sjeler.
Igjen sendte kongen en tredje høvedsmann med femti menn til ham. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på kne for Eli'a og tryglet ham og sa: Du gudsmann, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne dine være dyrebart i dine øyne.
Så sendte han en tredje leder over femti med sine femti menn. Den tredje lederen gikk opp, falt på knærne foran Elia, og ba ham om nåde: Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeneres liv ha verdi for deg.
And again he sent the captain of a third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
Now whan he came to him, he kneled to Elias, and besoughte him, and sayde vnto him: Thou man of God, let my soule and ye soules of thy seruauntes these fyftye, be somwhat worth in thy syghte.
Yet againe he sent the third captaine ouer fiftie with his fiftie; the thirde captaine ouer fiftie went vp, and came, and fell on his knees before Eliiah, and besought him, and saide vnto him, O man of God, I pray thee, let my life and the life of these thy fiftie seruants be precious in thy sight.
And the king yet againe sent the third captaine ouer fiftie, with his fiftie men: And the third captaine ouer fiftie went vp, and came and fell on his knees before Elias, and besought him, & sayde vnto him: Oh man of God, I pray thee let my lyfe and the lyfe of the fiftie thy seruauntes be precious in thy sight.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
And he turneth and sendeth a third head of fifty and his fifty, and the third head of fifty goeth up, and cometh in, and boweth on his knees over-against Elijah, and maketh supplication unto him, and speaketh unto him, `O man of God, let be precious, I pray thee, my soul and the soul of thy servants -- these fifty -- in thine eyes.
And again he sent the captain of a third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
And again he sent the captain of a third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
Then he sent a third captain of fifty with his fifty men; and the third captain of fifty went up, and falling on his knees before Elijah, requesting mercy of him, said, O man of God, let my life and the life of these your fifty servants be of value to you.
Again he sent the captain of a third fifty with his fifty. The third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and begged him, and said to him, "Man of God, please let my life, and the life of these fifty your servants, be precious in your sight.
The king sent a third captain and his fifty soldiers. This third captain went up and fell on his knees before Elijah. He begged for mercy,“Prophet, please have respect for my life and for the lives of these fifty servants of yours.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første høvedsmennene med sine femti menn. Men nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, og ikke vær redd for ham. Han stod opp og gikk ned med ham til kongen.
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som møtte dere og sa disse ordene til dere?
8De svarte ham: Mannen var hårete og hadde et belte av lær rundt hoftene. Han sa: Det er Elia, tisjbiten.
9Da sendte [kongen] en høvedsmann med femti mann til ham, og de gikk opp til ham. Se, han satt på toppen av en haug. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
10Elia svarte høvedsmannen med femti: Hvis jeg er en Guds mann, så la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
11Igjen sendte han en annen høvedsmann med femti menn. Han sa til ham: Guds mann, slik har kongen sagt: Kom ned raskt.
12Elia svarte: Hvis jeg er en Guds mann, så la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Guds ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
15Da profetsønnene som var i Jeriko på den andre siden så ham, sa de: Elias ånd hviler på Elisja. De kom for å møte ham, og bøyde seg ned for ham til jorden.
16De sa til ham: Se nå, det er femti sterke menn med dine tjenere; la dem gå, vi ber deg, og lete etter din mester, for at ikke Herrens Ånd har tatt ham opp og kastet ham på noe fjell eller i noen dal. Han sa: Dere skal ikke sende noen.
17Men da de fortsatte å be ham til han følte seg ille til mote, sa han: Send dem. De sendte da femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
11Nå sier du: Gå og fortell din herre: Se, Elia er her.
12Så snart jeg er gått fra deg, vil Herrens ånd føre deg bort jeg vet ikke hvor; og så når jeg kommer og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
13Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jezabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter femti og femti i en hule, og forsynte dem med brød og vann?
14Nå sier du: Gå og fortell din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
15Elia sa: Så sant Herren hærskarenes Gud lever, for hvem jeg står, i dag skal jeg vise meg for ham.
36Det skjedde ved tiden for å frambære matofferet at profeten Elia trådte frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
2Da sendte Jezebel en budbærer til Elia og sa: "Måtte gudene la det gå meg ille, ja enda verre, om jeg ikke gjør livet ditt som livet til en av dem innen i morgen på denne tiden."
3Da han så dette, sto han opp og flyktet for livet, og kom til Beersheba som hører til Juda, og lot sin tjener bli der.
21Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, la barnets sjel komme tilbake i ham.
22Herren hørte Elias røst. Barnets sjel kom tilbake i ham, og han ble levende.
23Elia tok barnet, bar ham ned fra kammeret og inn i huset og gav ham til hans mor. Elia sa: Se, din sønn lever!
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med sin kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
14Han sa: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet; og jeg, jeg alene, er igjen, og de søker å ta livet mitt."
6Elia sa til ham: Jeg ber deg, bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de to gikk videre.
4Elia sa til ham: Elisja, vent her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de kom til Jeriko.
39Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i midten av slaget; og se, en mann vendte seg bort og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; om han på noen måte blir borte, skal ditt liv bli for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
40Elia sa til dem: Grip Baals profeter; la ingen av dem slippe unna. De grep dem; og Elia førte dem ned til Kishon-bekken og slo dem i hjel der.
2Elia sa til Elisja: Vent her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de dro ned til Betel.
9Der kom han til en hule og ble der; og Herrens ord kom til ham, og han sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
10Han sa: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverde; og jeg, jeg alene, er igjen, og de søker å ta livet mitt."
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå for å møte kongens budbringere fra Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal Zebub, guden i Ekron?
1Elia, tisjbiten fra innflytterne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke være dugg eller regn i disse årene uten på mitt ord.
2Herrens ord kom til ham og sa:
23La dem gi oss to okser, og la dem velge en okse for seg selv og skjære den i stykker og legge den på veden, men ikke tenne ild under; og jeg vil gjøre i stand den andre oksen og legge den på veden, men ikke tenne ild under.
9Det skjedde, da de hadde gått over, at Elia sa til Elisja: Be om det du vil jeg skal gjøre for deg, før jeg blir tatt bort fra deg. Elisja svarte: Jeg ber deg, la en dobbel del av din ånd komme over meg.
11Men Josjafat sa: «Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren ved ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Elisha, Sjafats sønn, er her; han helte vann på Elias hender.»
21Han vendte tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem, kokte kjøttet med redskapene til oksene, og ga det til folket, og de spiste. Så sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
17Elisja ba: Herre, åpne øynene hans, så han kan se. Herren åpnet den unge mannens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.
31Da sa han: Måtte Gud gjøre mot meg og mer til hvis Elishas syn av Shafat står på ham i dag.
1Det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: Gå, vis deg for Akab, så vil jeg sende regn på jorden.
28Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
31Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger; la oss be deg, ta på oss sekkestrie rundt lenden og tau på hodene, og gå ut til Israels konge; kanskje han vil spare ditt liv.
42Så gikk Akab opp for å spise og drikke. Elia gikk opp på toppen av Karmel; og han bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
43Han sa til sin tjener: Gå opp nå og se mot sjøen. Han gikk opp og så, og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå igjen syv ganger.
5Budbringerne vendte tilbake til ham, og han spurte dem: Hvorfor har dere kommet tilbake?
3"Herre, de har drept dine profeter, revet ned dine altere; jeg er alene tilbake, og de søker å ta mitt liv."
5Da han kom, så kapteinene i hæren satt der. Han sa: Jeg har et ærend til deg, kaptein. Jehu sa: Til hvem av oss? Han svarte: Til deg, kaptein.
42Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sluppet ut av din hånd den mannen jeg hadde bestemt til ødeleggelse, skal derfor ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.