1 Kongebok 19:13
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med sin kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med sin kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i åpningen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med profetens kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
Da Elia hørte det, dekket han sitt ansikt med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
Og da Elia hørte det, pakket han ansiktet sitt i kappen sin og gikk ut og sto i inngangen til hulen. Og se, der kom en stemme til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
Da Elias hørte den, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elias?
Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Det lød en stemme som sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
Da Elijah hørte dette, pakket han mantelen rundt ansiktet, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Da kom en stemme til ham og sa: «Hva gjør du her, Elijah?»
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
When Elijah heard it, he wrapped his face in his cloak, went out, and stood at the entrance of the cave. Then a voice came to him, saying, 'What are you doing here, Elijah?'
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da lød en stemme som sa: «Hva gjør du her, Elia?»
Og det skede, der Elias det hørte, da omsvøbte han sit Ansigt med sin Kappe, og gik ud og stod i Døren paa Hulen; og see, (da kom der) en Røst til ham og sagde: Hvad har du her (at gjøre), Elias?
And it was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entering in of the cave. And, behold, there came a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Da kom en stemme til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
And when Elijah heard it, he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. And behold, a voice came to him, and said, What are you doing here, Elijah?
And it was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entering in of the cave. And, behold, there came a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og en stemme sa til ham: 'Hva gjør du her, Elia?'
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
Når Elia hørte det, skjulte han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved huleinngangen. En stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
Whan Elias herde that, he couered his face with his cloke, and wente forth, and stode in the dore of the caue. And beholde, there came a voyce vnto him, and sayde: What hast thou here to do Elias?
And when Eliiah heard it, he couered his face with his mantel, and went out, and stoode in the entring in of ye caue: and behold, there came a voyce vnto him, and sayd, What doest thou here, Eliiah?
And when Elias hearde, he couered his face with his mantle, and went out, and stoode in the entring in of the caue: And beholde, there came a voyce vnto him, & said: What doest thou here Elias?
And it was [so], when Elijah heard [it], that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entering in of the cave. And, behold, [there came] a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
and it cometh to pass, at Elijah's hearing `it', that he wrappeth his face in his robe, and goeth out, and standeth at the opening of the cave, and lo, unto him `is' a voice, and it saith, `What -- to thee, here, Elijah?'
And it was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. And, behold, there came a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
And it was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. And, behold, there came a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
And Elijah, hearing it, went out, covering his face with his robe, and took his place in the opening of the hole. And there a voice came to him saying, What are you doing here, Elijah?
It was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. Behold, a voice came to him, and said, "What are you doing here, Elijah?"
When Elijah heard it, he covered his face with his robe and went out and stood at the entrance to the cave. All of a sudden a voice asked him,“Why are you here, Elijah?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Han sto opp, spiste og drakk, og gikk styrket av den maten i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der kom han til en hule og ble der; og Herrens ord kom til ham, og han sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
10Han sa: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverde; og jeg, jeg alene, er igjen, og de søker å ta livet mitt."
11Han sa: "Gå ut og stå på fjellet for Herrens ansikt." Og se, Herren gikk forbi, og en stor og sterk vind rev i fjellene og brøt klippene i stykker for Herrens ansikt; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.
12Og etter jordskjelvet en ild; men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden en stille, lav stemme.
14Han sa: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet; og jeg, jeg alene, er igjen, og de søker å ta livet mitt."
11Nå sier du: Gå og fortell din herre: Se, Elia er her.
12Så snart jeg er gått fra deg, vil Herrens ånd føre deg bort jeg vet ikke hvor; og så når jeg kommer og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
13Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jezabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter femti og femti i en hule, og forsynte dem med brød og vann?
14Nå sier du: Gå og fortell din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
15Elia sa: Så sant Herren hærskarenes Gud lever, for hvem jeg står, i dag skal jeg vise meg for ham.
16Så gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham det; og Akab gikk for å møte Elia.
17Det skjedde, da Akab så Elia, at Akab sa til ham: Er det deg, du som volder Israel trengsler?
28Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
1Elia, tisjbiten fra innflytterne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke være dugg eller regn i disse årene uten på mitt ord.
2Herrens ord kom til ham og sa:
7Mens Obadja var underveis, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?
8Han svarte: Det er meg. Gå og fortell din herre: Se, Elia er her.
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som møtte dere og sa disse ordene til dere?
8De svarte ham: Mannen var hårete og hadde et belte av lær rundt hoftene. Han sa: Det er Elia, tisjbiten.
9Da sendte [kongen] en høvedsmann med femti mann til ham, og de gikk opp til ham. Se, han satt på toppen av en haug. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
10Elia svarte høvedsmannen med femti: Hvis jeg er en Guds mann, så la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
11Igjen sendte han en annen høvedsmann med femti menn. Han sa til ham: Guds mann, slik har kongen sagt: Kom ned raskt.
12Elia svarte: Hvis jeg er en Guds mann, så la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Guds ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
13Igjen sendte han en tredje høvedsmann med femti menn. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på knærne for Elia, ba ham og sa: Guds mann, vær vennlig å la mitt liv og livene til disse femti tjenerne dine være dyrebare i dine øyne.
14Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første høvedsmennene med sine femti menn. Men nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, og ikke vær redd for ham. Han stod opp og gikk ned med ham til kongen.
19Da dro han derfra og fant Elisja, Sjafats sønn. Han holdt på å pløye med tolv par okser foran seg, og han var ved det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet sin kappe over ham.
46og Herrens hånd var over Elia; han bandt opp sin kappe og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.
41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk; for det høres lyden av mye regn.
42Så gikk Akab opp for å spise og drikke. Elia gikk opp på toppen av Karmel; og han bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
43Han sa til sin tjener: Gå opp nå og se mot sjøen. Han gikk opp og så, og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå igjen syv ganger.
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
36Det skjedde ved tiden for å frambære matofferet at profeten Elia trådte frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
13Han tok opp Elias kappe som hadde falt fra ham, og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som hadde falt fra ham, og slo på vannet, og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da han også slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetsønnene som var i Jeriko på den andre siden så ham, sa de: Elias ånd hviler på Elisja. De kom for å møte ham, og bøyde seg ned for ham til jorden.
1Ahab fortalte Jezebel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jezebel en budbærer til Elia og sa: "Måtte gudene la det gå meg ille, ja enda verre, om jeg ikke gjør livet ditt som livet til en av dem innen i morgen på denne tiden."
3Da han så dette, sto han opp og flyktet for livet, og kom til Beersheba som hører til Juda, og lot sin tjener bli der.
1Det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: Gå, vis deg for Akab, så vil jeg sende regn på jorden.
2Elia dro for å vise seg for Akab. Hungersnøden var stor i Samaria.
11Det skjedde mens de gikk og snakket sammen, at se, en ildvogn med ildhester viste seg og skilte dem, og Elia fór opp i himmelen i en stormvind.
8Da kom Herrens ord til ham og sa:
21Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, så følg ham; men hvis Baal, så følg ham. Men folket svarte ham ikke et ord.
22Da sa Elia til folket: Jeg, jeg alene, er tilbake som profet for Herren, mens Baals profeter er fire hundre og femti mann.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
4Derfor sier Herren: Du skal ikke stige ned fra sengen du har ligget i, men du skal dø. Så gikk Elia av sted.
3"Herre, de har drept dine profeter, revet ned dine altere; jeg er alene tilbake, og de søker å ta mitt liv."