1 Kongebok 19:12
Og etter jordskjelvet en ild; men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden en stille, lav stemme.
Og etter jordskjelvet en ild; men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden en stille, lav stemme.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden en stille, svak susen.
Etter jordskjelvet kom ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes lyden av en stille, svak susen.
Etter jordskjelvet kom ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, svak susen.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørte han en stille hvisking.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom en stille, lav røst.
Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susing.
Og etter jordskjelvet kom det en ild; men HERREN var ikke i ilden; og etter ilden kom en stille, liten stemme.
Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden kom lyden av en lav, stille vind.
Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en still, liten stemme.
After the earthquake came a fire, but the LORD was not in the fire. And after the fire came a gentle whisper.
Etter jordskjelvet fulgte ild, men Herren var ikke i ilden; og etter ilden hørtes en stille, forsiktig hvisken.
Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en still, liten stemme.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susing.
Etter jordskjelvet kom en ild. Men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, lav susen.
Og efter det Jordskjælv (kom) en Ild, Herren var ikke i Ilden; men efter Ilden (kom der) en stille sagte Lyd.
And after the earthquake a fire; but the LORD was not in the fire: and after the fire a still small voice.
Etter jordskjelvet kom det en ild, men HERREN var ikke i ilden. Etter ilden kom det en stille, lav stemme.
And after the earthquake a fire; but the LORD was not in the fire. And after the fire a still small voice.
And after the earthquake a fire; but the LORD was not in the fire: and after the fire a still small voice.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en stille, svak stemme.
Etter jordskjelvet kom det en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom det en stille, lav stemme.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, spak stemme.
and after{H310} the earthquake{H7494} a fire;{H784} but Jehovah{H3068} was not in the fire:{H784} and after{H310} the fire{H784} a still{H1827} small{H1851} voice.{H6963}
And after{H310} the earthquake{H7494} a fire{H784}; but the LORD{H3068} was not in the fire{H784}: and after{H310} the fire{H784} a still{H1827} small{H1851} voice{H6963}.
And after the earth quake there came a fyre, but the LORDE was not in the fyre. And after the fyre came there a styll softe hyssinge.
And after the earthquake came fire: but the Lorde was not in the fire: and after the fire came a still and soft voyce.
And after the earthquake came fire, but the Lorde was not in the fire: And after the fire, came a small still voyce.
And after the earthquake a fire; [but] the LORD [was] not in the fire: and after the fire a still small voice.
and after the shaking a fire: -- not in the fire `is' Jehovah; and after the fire a voice still small;
and after the earthquake a fire; but Jehovah was not in the fire: and after the fire a still small voice.
and after the earthquake a fire; but Jehovah was not in the fire: and after the fire a still small voice.
And after the earth-shock a fire, but the Lord was not in the fire. And after the fire, the sound of a soft breath.
After the earthquake a fire passed; but Yahweh was not in the fire: and after the fire a still small voice.
After the earthquake, there was a fire, but the LORD was not in the fire. After the fire, there was a soft whisper.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Der kom han til en hule og ble der; og Herrens ord kom til ham, og han sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
10 Han sa: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverde; og jeg, jeg alene, er igjen, og de søker å ta livet mitt."
11 Han sa: "Gå ut og stå på fjellet for Herrens ansikt." Og se, Herren gikk forbi, og en stor og sterk vind rev i fjellene og brøt klippene i stykker for Herrens ansikt; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.
13 Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med sin kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
11 Dere gikk nær og sto ved fjellet og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og tykt mørke.
12 Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; dere hørte bare en stemme.
7 Herrens røst slår med lynets glimt.
1 Elia, tisjbiten fra innflytterne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke være dugg eller regn i disse årene uten på mitt ord.
2 Herrens ord kom til ham og sa:
28 Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
36 Det skjedde ved tiden for å frambære matofferet at profeten Elia trådte frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
37 Hør meg, Herre, hør meg, så dette folket kan forstå at du, Herre, er Gud, og at du igjen har vendt deres hjerte tilbake.
38 Så falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden og steinene og sølet, og slikket opp vannet som var i grøften.
39 Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt, og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
18 Hele Sinai-fjellet røykte, fordi Herren steg ned på det i ild; og røyken steg opp som røken fra en ovn, og hele fjellet skalv meget.
11 Det skjedde mens de gikk og snakket sammen, at se, en ildvogn med ildhester viste seg og skilte dem, og Elia fór opp i himmelen i en stormvind.
1 Det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: Gå, vis deg for Akab, så vil jeg sende regn på jorden.
6 Hun skal bli besøkt av Herren, hærskarenes Gud, med torden, jordskjelv og stor lyd, med virvelvind og storm, og flammen av en fortærende ild.
36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.
18 For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brant med ild, og til mørke, svarte skyer, storm,
19 lyden av trompet og stemmen av ord; de som hørte det ba om at det ikke skulle bli talt ett ord mer til dem,
8 Da kom Herrens ord til ham og sa:
17 Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
24 Dere skal påkalle navnet på deres gud, og jeg vil påkalle navnet på Herren. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Og hele folket svarte og sa: Det er godt sagt.
25 Elia sa til Baals profeter: Velg en okse for dere selv og gjør den i stand først, for dere er mange; og påkall navnet på deres gud, men sett ikke ild under.
11 Nå sier du: Gå og fortell din herre: Se, Elia er her.
12 Så snart jeg er gått fra deg, vil Herrens ånd føre deg bort jeg vet ikke hvor; og så når jeg kommer og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
44 Det skjedde ved den sjuende gangen at han sa: Se, en liten sky, som en manns hånd, stiger opp fra havet. Han sa: Gå opp, si til Akab: Gjør klar vognen og dra ned, så regnet ikke stopper deg.
45 Det skjedde på en liten stund at himmelen ble svart med skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab kjørte av sted og dro til Jisre'el,
46 og Herrens hånd var over Elia; han bandt opp sin kappe og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.
12 Ved lysglansen foran ham passerte mørke skyer, hagl og ildglør.
1 Da svarte Herren Job ut av stormen,
13 Igjen sendte han en tredje høvedsmann med femti menn. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på knærne for Elia, ba ham og sa: Guds mann, vær vennlig å la mitt liv og livene til disse femti tjenerne dine være dyrebare i dine øyne.
14 Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første høvedsmennene med sine femti menn. Men nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.
15 Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, og ikke vær redd for ham. Han stod opp og gikk ned med ham til kongen.
24 Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
18 Det kom lyn, lyder og torden; og det kom et stort jordskjelv, så stort som det aldri har vært siden mennesker var på jorden.
16 Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens utseende; en skikkelse var foran mine øyne. Stillhet, så hørte jeg en stemme si,
6 Da svarte Herren Job ut fra stormen.
3 Vår Gud kommer og vil ikke tie, en ild fortærer foran ham, og det er veldig stormfullt omkring ham.
13 Ved lysglansen foran ham ble ildglør antent.
33 Har noe folk noensinne hørt Guds røst tale midt ut av ilden, som du har hørt, og overlevd?
4 Dørtersklenes grunner rystet ved stemmen til den som ropte, og huset ble fylt med røyk.
7 Da skalv jorden og rystet. Fjellenes grunnvoller skalv og ristet, fordi han var vred.
9 Røyk steg opp fra hans nesebor, Ild fortærte fra hans munn: Glør ble antent av den.
23 Det skjedde, da dere hørte røsten midt ut av mørket, mens fjellet brant med ild, at dere nærmet dere meg, alle deres stammeoverhoder og eldste;
20 Men Herren er i sitt hellige tempel. La hele jorden tie for ham!"
4 Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, midt ut av ilden.
19 og se, en stor vind kom fra ørkenen og traff husets fire hjørner, og det falt over de unge, og de er døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det."
5 Fjellene skjelver foran ham, og høydene smelter bort. Jorden ryster ved hans nærvær, ja, verden og alle som bor i den.