2 Kongebok 3:22
De stod tidlig opp om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet rett foran dem så rødt som blod.
De stod tidlig opp om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet rett foran dem så rødt som blod.
De sto tidlig opp om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden, rødt som blod.
De sto tidlig opp om morgenen. Da solen skinte på vannet, så moabittene vannet rett imot seg, rødt som blod.
Tidlig neste morgen, da solen lyste over vannet, så moabittene fra motsatt side at vannet var rødt som blod.
De stod tidlig opp neste morgen, og da solen skinte på vannet, så Moab det fra den andre siden, og vannet så rødt ut som blod.
Og de sto opp tidlig om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden som rødt som blod.
Og de stod tidlig opp om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden som blod:
Da de sto opp tidlig om morgenen, og solen gikk opp over vannet, så moabittene at vannet på den andre siden var rødt som blod.
De sto opp tidlig om morgenen, og solen skinte på vannet. Moab så vannet på den andre siden, rødt som blod.
Neste morgen, da solen skinte på vannet, så moabittene vannet på den andre siden som rødt som blod.
De sto tidlig opp om morgenen, og solen strålte over vannet, slik at moabittene så at vannet på den andre siden var rødt som blod.
Neste morgen, da solen skinte på vannet, så moabittene vannet på den andre siden som rødt som blod.
Tidlig om morgenen, da solen skinte over vannet, så moabittene, fra den andre side, vannet rødt som blod.
But when they arose early in the morning, the sun was shining on the water, and to the Moabites across the way, the water looked red—like blood.
Tidlig den neste morgenen, da solen steg opp over vannet, så Moabittene på vannet foran seg, og det så rødt ut som blod.
Og der de stode aarle op om Morgenen, og Solen gik op over Vandet, da saae Moabiterne tvært over for, at Vandet var rødt som Blod.
And they rose up early in the morning, and the sun shone upon the water, and the Moabites saw the water on the other side as red as blood:
De sto opp tidlig om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden som rødt som blod.
And they rose up early in the morning, and the sun shone on the water, and the Moabites saw the water on the other side as red as blood.
And they rose up early in the morning, and the sun shone upon the water, and the Moabites saw the water on the other side as red as blood:
De sto opp tidlig om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så lenger fra at vannet var rødt som blod.
Tidlig om morgenen sto de opp, og solen skinte over vannet, og moabittene så vannet foran dem så rødt som blod.
Og tidlig om morgenen sto de opp, og da solen skinte på vannet, så de at vannet som lå mot dem var rødt som blod.
And whan they rose early in ye mornynge, & the Sonne wete vp vpon ye water, the Moabites thoughte the water ouer agaynst the to be eue as reed as bloude,
And they rose earely in the morning, when the sunne arose vpon the water, and the Moabites saw the water ouer against them, as red as blood.
And they were vp earlie in the morning, and the sunne shone vpon the water, that the Moabites sawe the water a farre of as red as blood.
And they rose up early in the morning, and the sun shone upon the water, and the Moabites saw the water on the other side [as] red as blood:
And they rise early in the morning, and the sun hath shone on the waters, and the Moabites see, from over-against, the waters red as blood,
And they rose up early in the morning, and the sun shone upon the water, and the Moabites saw the water over against them as red as blood:
And they rose up early in the morning, and the sun shone upon the water, and the Moabites saw the water over against them as red as blood:
And early in the morning they got up, when the sun was shining on the water, and they saw the water facing them as red as blood.
They rose up early in the morning, and the sun shone on the water, and the Moabites saw the water over against them as red as blood.
When they got up early the next morning, the sun was shining on the water. To the Moabites, who were some distance away, the water looked red like blood.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Og de sa: «Dette er blod; kongene er sikkert ødelagt, og de har slått hver mann sin nabo; nå derfor, Moab, til byttet.»
24Da de kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo moabittene, så de flyktet for dem; og de gikk videre inn i landet og slo moabittene.
25De rev ned byene; og på hvert godt stykke mark kastet hver mann sin stein, og fylte det; og de stanset alle vannkildene, og felte alle de gode trærne, til de i Kir-Hareset ikke lot noen steiner være igjen; men slyngekasterne gikk rundt det og slo det.
26Da kongen av Moab så at krigen var for hard for ham, tok han med seg sju hundre menn som bar sverd, for å bryte gjennom til kongen av Edom; men de kunne ikke.
18Dette er en enkel ting i Herrens øyne; han vil også overgi moabittene i deres hånd.
19Dere skal slå ned hver befestet by og hver utvalgt by, og velte hvert godt tre, og stanse alle vannkilder, og ødelegge hvert godt stykke mark med steiner.
20Det skjedde om morgenen, omtrent ved tiden for offeret, at se, det kom vann fra Edom-retningen, og landet ble fylt med vann.
21Da alle moabittene hørte at kongene var kommet for å kjempe mot dem, samlet de seg, alle som kunne bære våpen, og sto ved grensen.
1Israels barn dro videre og slo leir på Moabs sletteland, bortom Jordan ved Jeriko.
2Balak, sønn av Sippor, så alt hva Israel hadde gjort med amorittene.
3Moab ble veldig redd for folket, for de var mange, og Moab ble bekymret på grunn av Israels barn.
4Moab sa til de eldste i Midjan: "Nå vil denne mengden slikke opp alt rundt oss, slik en okse slikker opp gresset på marken." Balak, sønn av Sippor, var konge i Moab på den tiden.
1Joshua sto opp tidlig om morgenen; og de brøt opp fra Shittim og kom til Jordan, han og alle Israels barn. Der slo de leir før de gikk over.
13Derfra dro de videre og slo leir på den andre siden av Arnon, som er i ørkenen som kommer fra amorittenes grense; for Arnon er Moabs grense, mellom Moab og amorittene.
14Derfor blir det sagt i Herrens krigers bok: Vaheb i Sufa, Arnons daler,
15skråningen av dalene som heller mot bosetningen Ar, som lener seg mot Moabs grense.
28Han sa til dem: Følg meg! For Herren har overgitt moabittene, deres fiender, i deres hender. De gikk ned etter ham, tok vadestedene ved Jordan mot moabittene og tillot ingen å krysse over.
29De slo om moabittene den gangen omkring ti tusen menn, hver sterk mann og hver tapper mann; det unnslapp ikke en mann.
3Havet så det og flyktet. Jordan trakk seg tilbake.
16sto vannet som kom ovenfra, og reiste seg i en haug langt borte, ved Adam, byen som er ved siden av Saretan; og vannet som gikk mot Araba-sjøen, Salt-sjøen, ble fullstendig stengt: og folket gikk over rett imot Jeriko.
17Prestene som bar Herrens paktkiste sto stødig på tørr grunn midt i Jordan, og hele Israel gikk over på tørr grunn, til hele nasjonen hadde gått helt over Jordan.
23For Herren deres Gud tørket opp vannet i Jordan foran dere, til dere var gått over, slik Herren deres Gud gjorde med Rødehavet, som han tørket opp foran oss, til vi var gått over.
4Den tredje engelen tømte sin skål i elvene og vannkildene, og de ble til blod.
9For Dimons vann er fulle av blod, for jeg vil bringe enda mer på Dimon, en løve over dem fra Moab som unnslipper, og over restene av landet.
44forvandlet deres elver til blod, og deres bekker, så de ikke kunne drikke.
7Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg; vil du gå med meg mot Moab i krig?» Han svarte: «Jeg vil gå med deg. Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
8Han spurte: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Han svarte: «Gjennom ødemarken i Edom.»
9Så dro Israels konge avsted med Judas konge og Edoms konge, og de reiste i sju dager, men det var ikke vann til hæren eller dyrene som fulgte med.
10Israels konge sa: «Akk! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
10For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt; og hva dere gjorde med de to amorittkongene bortenfor Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.
20Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt; og han løftet staven og slo vannet i elven, foran farao og hans tjenere; og alt vannet i elven ble til blod.
21Fisken i elven døde, og elven stinket, og egypterne kunne ikke drikke vann fra elven; og blodet var over hele Egypten.
47De tok hans land i eie, og også landet til Og, kongen av Basan, de to amorittkongene, som var bortenfor Jordan, mot øst;
18Deretter dro de gjennom ørkenen og gikk rundt Edoms land og Moabs land, og kom til den andre siden av Arnon. Men de gikk ikke inn i Moabs grense, for Arnon var Moabs grense.
1Da det skjedde at alle kongene av amorittene på vestsiden av Jordan og alle kongene av kanaaneerne ved havet hørte hvordan Herren hadde tørket opp vannet i Jordan foran Israels barn til vi hadde gått over, da smeltet hjertet deres, og det var ingen ånd igjen i dem på grunn av Israels barn.
1Etter dette hendte det at Moabs barn og Ammons barn, og med dem noen av ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.
21Moses strakte ut hånden over havet, og Herren drev hele natten havet tilbake med en sterk østenvind og gjorde havet til tørt land. Vannet ble delt.
22Og israelittene gikk tørrskodd midt gjennom havet, mens vannet sto som en mur på høyre og venstre side.
22Moses førte Israel videre fra Rødehavet, og de gikk ut i ørkenen Sjur. Tre dager dro de i ørkenen uten å finne vann.
23Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor kalte de stedet Mara.
11De reiste fra Obot og slo leir ved Iye-Abarim, i ørkenen øst for Moab, mot soloppgangen.
49De slo leir ved Jordan, fra Bet-Jeshimot til Abel-Sittim på Moabs sletteland.
29Ved tro krysset de Rødehavet som på tørt land, men da egypterne prøvde det samme, druknet de.
5Men da Ahab var død, gjorde kongen av Moab opprør mot kongen av Israel.
10Fjellene så deg og ble redde. Vannmassene strømmet forbi. Dypet brølte og løftet sine hender høyt.
38Slik skjedde det; han sto opp tidlig neste dag, presset fleece sammen og vred duggen ut av fleece, en skål full av vann.