2 Kongebok 3:22

Norsk oversettelse av Webster

De stod tidlig opp om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet rett foran dem så rødt som blod.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    23Og de sa: «Dette er blod; kongene er sikkert ødelagt, og de har slått hver mann sin nabo; nå derfor, Moab, til byttet.»

    24Da de kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo moabittene, så de flyktet for dem; og de gikk videre inn i landet og slo moabittene.

    25De rev ned byene; og på hvert godt stykke mark kastet hver mann sin stein, og fylte det; og de stanset alle vannkildene, og felte alle de gode trærne, til de i Kir-Hareset ikke lot noen steiner være igjen; men slyngekasterne gikk rundt det og slo det.

    26Da kongen av Moab så at krigen var for hard for ham, tok han med seg sju hundre menn som bar sverd, for å bryte gjennom til kongen av Edom; men de kunne ikke.

  • 83%

    18Dette er en enkel ting i Herrens øyne; han vil også overgi moabittene i deres hånd.

    19Dere skal slå ned hver befestet by og hver utvalgt by, og velte hvert godt tre, og stanse alle vannkilder, og ødelegge hvert godt stykke mark med steiner.

    20Det skjedde om morgenen, omtrent ved tiden for offeret, at se, det kom vann fra Edom-retningen, og landet ble fylt med vann.

    21Da alle moabittene hørte at kongene var kommet for å kjempe mot dem, samlet de seg, alle som kunne bære våpen, og sto ved grensen.

  • 72%

    1Israels barn dro videre og slo leir på Moabs sletteland, bortom Jordan ved Jeriko.

    2Balak, sønn av Sippor, så alt hva Israel hadde gjort med amorittene.

    3Moab ble veldig redd for folket, for de var mange, og Moab ble bekymret på grunn av Israels barn.

    4Moab sa til de eldste i Midjan: "Nå vil denne mengden slikke opp alt rundt oss, slik en okse slikker opp gresset på marken." Balak, sønn av Sippor, var konge i Moab på den tiden.

  • 1Joshua sto opp tidlig om morgenen; og de brøt opp fra Shittim og kom til Jordan, han og alle Israels barn. Der slo de leir før de gikk over.

  • 71%

    13Derfra dro de videre og slo leir på den andre siden av Arnon, som er i ørkenen som kommer fra amorittenes grense; for Arnon er Moabs grense, mellom Moab og amorittene.

    14Derfor blir det sagt i Herrens krigers bok: Vaheb i Sufa, Arnons daler,

    15skråningen av dalene som heller mot bosetningen Ar, som lener seg mot Moabs grense.

  • 71%

    28Han sa til dem: Følg meg! For Herren har overgitt moabittene, deres fiender, i deres hender. De gikk ned etter ham, tok vadestedene ved Jordan mot moabittene og tillot ingen å krysse over.

    29De slo om moabittene den gangen omkring ti tusen menn, hver sterk mann og hver tapper mann; det unnslapp ikke en mann.

  • 3Havet så det og flyktet. Jordan trakk seg tilbake.

  • 69%

    16sto vannet som kom ovenfra, og reiste seg i en haug langt borte, ved Adam, byen som er ved siden av Saretan; og vannet som gikk mot Araba-sjøen, Salt-sjøen, ble fullstendig stengt: og folket gikk over rett imot Jeriko.

    17Prestene som bar Herrens paktkiste sto stødig på tørr grunn midt i Jordan, og hele Israel gikk over på tørr grunn, til hele nasjonen hadde gått helt over Jordan.

  • 23For Herren deres Gud tørket opp vannet i Jordan foran dere, til dere var gått over, slik Herren deres Gud gjorde med Rødehavet, som han tørket opp foran oss, til vi var gått over.

  • 4Den tredje engelen tømte sin skål i elvene og vannkildene, og de ble til blod.

  • 9For Dimons vann er fulle av blod, for jeg vil bringe enda mer på Dimon, en løve over dem fra Moab som unnslipper, og over restene av landet.

  • 44forvandlet deres elver til blod, og deres bekker, så de ikke kunne drikke.

  • 68%

    7Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg; vil du gå med meg mot Moab i krig?» Han svarte: «Jeg vil gå med deg. Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»

    8Han spurte: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Han svarte: «Gjennom ødemarken i Edom.»

    9Så dro Israels konge avsted med Judas konge og Edoms konge, og de reiste i sju dager, men det var ikke vann til hæren eller dyrene som fulgte med.

    10Israels konge sa: «Akk! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»

  • 10For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt; og hva dere gjorde med de to amorittkongene bortenfor Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.

  • 67%

    20Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt; og han løftet staven og slo vannet i elven, foran farao og hans tjenere; og alt vannet i elven ble til blod.

    21Fisken i elven døde, og elven stinket, og egypterne kunne ikke drikke vann fra elven; og blodet var over hele Egypten.

  • 47De tok hans land i eie, og også landet til Og, kongen av Basan, de to amorittkongene, som var bortenfor Jordan, mot øst;

  • 18Deretter dro de gjennom ørkenen og gikk rundt Edoms land og Moabs land, og kom til den andre siden av Arnon. Men de gikk ikke inn i Moabs grense, for Arnon var Moabs grense.

  • 1Da det skjedde at alle kongene av amorittene på vestsiden av Jordan og alle kongene av kanaaneerne ved havet hørte hvordan Herren hadde tørket opp vannet i Jordan foran Israels barn til vi hadde gått over, da smeltet hjertet deres, og det var ingen ånd igjen i dem på grunn av Israels barn.

  • 1Etter dette hendte det at Moabs barn og Ammons barn, og med dem noen av ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.

  • 67%

    21Moses strakte ut hånden over havet, og Herren drev hele natten havet tilbake med en sterk østenvind og gjorde havet til tørt land. Vannet ble delt.

    22Og israelittene gikk tørrskodd midt gjennom havet, mens vannet sto som en mur på høyre og venstre side.

  • 67%

    22Moses førte Israel videre fra Rødehavet, og de gikk ut i ørkenen Sjur. Tre dager dro de i ørkenen uten å finne vann.

    23Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor kalte de stedet Mara.

  • 11De reiste fra Obot og slo leir ved Iye-Abarim, i ørkenen øst for Moab, mot soloppgangen.

  • 49De slo leir ved Jordan, fra Bet-Jeshimot til Abel-Sittim på Moabs sletteland.

  • 29Ved tro krysset de Rødehavet som på tørt land, men da egypterne prøvde det samme, druknet de.

  • 5Men da Ahab var død, gjorde kongen av Moab opprør mot kongen av Israel.

  • 10Fjellene så deg og ble redde. Vannmassene strømmet forbi. Dypet brølte og løftet sine hender høyt.

  • 38Slik skjedde det; han sto opp tidlig neste dag, presset fleece sammen og vred duggen ut av fleece, en skål full av vann.