2 Kongebok 9:11
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte dem: Dere kjenner mannen og hans tale.
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte dem: Dere kjenner mannen og hans tale.
Jehu kom ut til sin herres tjenere, og en av dem sa: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans prat.
Jehu gikk ut til sin herres tjenere. De sa til ham: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hva han pleier å si.
Jehu gikk ut til sin herres tjenere. De sa til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og vet hvordan han snakker.
Jehu gikk ut til sine herrers tjenere, og de spurte ham: "Er alt i orden? Hvorfor kom denne gale mannen til deg?" Han svarte: "Dere kjenner denne mannen og hvordan han snakker."
Da Jehu kom tilbake til sine herres tjenere, sa de til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Og han svarte dem: Dere kjenner mannen og hans tale.
Så kom Jehu ut til sine herres tjenere. En av dem spurte ham: "Er alt vel? Hvorfor kom denne mannen til deg?" Han svarte: "Dere kjenner mannen og hva han talte."
Da Jehu kom ut til sine herres tjenere, spurte de ham: Står alt bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans ord.
Da Jehu gikk ut til sin herres tjenere, spurte de ham: 'Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg?' Han svarte: 'Dere kjenner mannen og hans prat.'
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte dem: Dere vet hvilken mann det er og hva han sa.
Så kom Jehu ut til sin herres tjenere, og en spurte: "Er alt i orden? Hvorfor kom denne sprøen til deg?" Han svarte: "Dere kjenner ham og hans budskap."
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte dem: Dere vet hvilken mann det er og hva han sa.
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, spurte disse: 'Er alt vel? Hva ville denne galningen deg?' Jehu svarte: 'Dere kjenner mannen og hans ord.'
When Jehu went out to the servants of his master, they asked, 'Is everything alright? Why did this madman come to you?' He replied, 'You know the sort of man and his babble.'
Da Jehu kom ut til sine herres tjenere, sa de til ham: «Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg?» Han svarte: «Dere kjenner mannen og hans prat.
Og der Jehu gik ud til sin Herres Tjenere, da sagde man til ham: (Gaaer det) vel (til)? hvorfor kom denne Gale til dig? og han sagde til dem: I kjende Manden og hans Tale.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said unto him, Is all well? wherefore came this mad fellow to thee? And he said unto them, Ye know the man, and his communication.
Da Jehu kom ut til sine mesters tjenere, spurte de: Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere vet jo selv hva slags mann han er og hva han sier.
Then Jehu went out to the servants of his master: and one said to him, Is all well? Why did this mad fellow come to you? And he said to them, You know the man and his message.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said unto him, Is all well? wherefore came this mad fellow to thee? And he said unto them, Ye know the man, and his communication.
Jehu gikk ut til sin herres tjenere, og en av dem sa til ham: "Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg?" Han svarte: "Dere vet jo hvordan mannen er og hans prat."
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: «Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg?» Han svarte: «Dere vet selv hva mannen sier.»
Da Jehu kom ut igjen til sin herres tjenere, sa de til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans snakk.
And wha Iehu came forth to his lordes seruauntes, they saide vnto him: Are all thinges well? Wherfore came this madd felowe vnto the? He saide vnto them: Ye knowe the man well, & what he hath spoken.
Then Iehu came out to the seruants of his lord; one sayd vnto him, Is all well? wherefore came this mad fellowe to thee? And hee sayde vnto them, Ye knowe the man, and what his talke was.
Iehu came out to the seruauntes of his lord, and one sayd vnto him: Is al well? Wherfore came this madde felowe to thee? And he sayd vnto them: Ye knowe what maner of man it is, and what his communication is.
¶ Then Jehu came forth to the servants of his lord: and [one] said unto him, [Is] all well? wherefore came this mad [fellow] to thee? And he said unto them, Ye know the man, and his communication.
And Jehu hath gone out unto the servants of his lord, and `one' saith to him, `Is there peace? wherefore came this madman unto thee?' and he saith unto them, `Ye have known the man and his talk.'
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said unto him, Is all well? wherefore came this mad fellow to thee? And he said unto them, Ye know the man and what his talk was.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said unto him, Is all well? wherefore came this mad fellow to thee? And he said unto them, Ye know the man and what his talk was.
Then Jehu came out again to the servants of his lord, and one said to him, Is all well? why did this man, who is off his head, come to you? And he said to them, You have knowledge of the man and of his talk.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said to him, "Is all well? Why did this mad fellow come to you?" He said to them, "You know the man and what his talk was."
When Jehu rejoined his master’s servants, they asked him,“Is everything all right? Why did this madman visit you?” He replied,“Ah, it’s not important. You know what kind of man he is and the kinds of things he says.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Den unge mannen, profetens tjener, dro da til Ramot-Gilead.
5Da han kom, så kapteinene i hæren satt der. Han sa: Jeg har et ærend til deg, kaptein. Jehu sa: Til hvem av oss? Han svarte: Til deg, kaptein.
6Jehu reiste seg, gikk inn i huset, og den unge mannen hellte oljen over hodet hans og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, ja, over Israel.
7Du skal slå Ahabs hus, din herre, så jeg kan hevne blodet til mine tjenere profetene, og blodet til alle Herrens tjenere, som ble utgytt av Jesabel.
12De sa: Det er usant; fortell oss det nå. Han sa: Så og så talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
13Da skyndte de seg og tok hver sin kappe og la den under ham på trappetrinnet, blåste i trompeten og sa: Jehu er konge!
14Så konspirerte Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi, mot Joram. (Joram hadde holdt Ramot-Gilead, han og hele Israel, mot kongen av Hasael av Syria,
15men kong Joram hadde dratt tilbake for å bli helbredet i Jisre'el for sårene som syrerne hadde gitt ham da han kjempet med Hasael, kongen av Syria.) Jehu sa: Dersom det er deres vilje, la ingen unnslippe og dra ut av byen for å melde dette i Jisre'el.
16Så kjørte Jehu i en vogn og dro til Jisre'el, for Joram lå der. Ahasja, kongen av Juda, hadde kommet ned for å se Joram.
17Vekteren som stod på tårnet i Jisre'el så Jehus følge komme og sa: Jeg ser en skare. Joram sa: Ta en rytter og send for å møte dem og spør: Er det fred?
18Så dro en på hesteryggen for å møte ham og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu deg, kom etter meg. Vekteren meldte: Budbringeren kom til dem, men kommer ikke tilbake.
19Så sendte han ut en annen på hesteryggen, som kom til dem og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu deg, kom etter meg.
20Vekteren meldte: Han kom til dem og kommer ikke tilbake. Måten kjøringen foregår på er som Jehu, sønn av Nimshi, for han kjører rasende.
21Joram sa: Gjør klart! De gjorde vognen hans klar. Joram, Israels konge, og Ahasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu, og fant ham på Nabots, jisreelittens, mark.
22Da Joram så Jehu, spurte han: Er det fred, Jehu? Han svarte: Hva fred kan det være så lenge din mor Jesabels horkar og trolldom florerer?
10Hundene skal spise Jesabel på marken ved Jisre'el, og det skal ikke være noen til å begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
30Da Jehu kom til Jisre'el, hørte Jesabel om det, og hun malte øynene sine, pyntet hodet sitt og tittet ut av vinduet.
31Når Jehu kom inn gjennom porten, sa hun: Er det fred, du Zimri, din herres morder?
32Han løftet blikket mot vinduet og spurte: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre av hoffmennene så ut mot ham.
2Når du kommer dit, se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi. Gå inn, og få ham til å reise seg fra sine brødre, og før ham inn i et indre rom.
11Så slo Jehu alle som var igjen av Ahabs hus i Jisre'el, alle hans store menn, hans nære venner og hans prester, til han ikke etterlot noen.
12Han stod opp og dro til Samaria. På veien, ved sauesaksenes hus,
13møtte Jehu brødrene til Akasja, kongen av Juda, og han sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er brødre til Akasja og er på vei for å hilse på kongssønnene og dronningens sønner.
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som møtte dere og sa disse ordene til dere?
27Men da Ahasja, Judas konge, så dette, flyktet han mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: Slå ham også i vognen! De slo ham ved oppstigningen til Gur ved Ibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
36Da de kom tilbake og fortalte ham dette, sa han: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia, tisjbiteren, og sa: På Jisre'els jordstykke skal hundene spise kjøttet til Jesabel,
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på Nabots, jisreelittens, jordstykke, for husk at når jeg og du red sammen etter Ahab, hans far, sa Herren dette om ham:
21Jehu sendte gjennom hele Israel, og alle Ba'als tilbedere kom, slik at ingen var igjen som ikke kom. De kom inn i Ba'als hus, og Ba'als hus var fylt fra den ene enden til den andre.
22Han sa til den som hadde ansvaret for kleskammeret: Bring fram klærne for alle Ba'als tilbedere. Han brakte fram klærne.
23Jehu gikk inn, og Jehonadab, Rekabs sønn, i Ba'als hus, og han sa til Ba'als tilbedere: Se etter og sørg for at det ikke er noen av Yahwehs tjenere her sammen med dere, men bare Ba'als tilbedere.
24De gikk inn for å bære fram ofre og brennoffer. Nå hadde Jehu satt ut åtti menn utenfor, og sa: Hvis noen av mennene jeg bringer inn i deres hender, slipper unna, skal hans liv stå i bytte for hans liv.
25Da han var ferdig med å bære fram brennofferet, sa Jehu til vaktstyrken og til offiserene: Gå inn og slå dem ned; ikke la noen slippe unna. De hogg dem ned med sverdets egg, og vakten og offiserene kastet dem ut og dro til byen ved Ba'als hus.
14Så dro han fra Elisja og vendte tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisja til deg?» Han svarte: «Han sa at du vil bli frisk.»
11Nå sier du: Gå og fortell din herre: Se, Elia er her.
16Han sa: Kom med meg og se min iver for Yahweh. Så fikk han ham til å kjøre i sin vogn.
17Da han kom til Samaria, slo han alle som var igjen til Ahab i Samaria, til han hadde utryddet dem, i samsvar med Yahwehs ord, som han talte til Elias.
18Jehu samlet hele folket og sa til dem: Ahab tjente Ba'al litt, men Jehu vil tjene ham mye.
7Ødeleggelsen av Ahaziah kom fra Gud, fordi han dro til Joram. Da han kom, dro han ut med Joram mot Jehu, Nimsjies sønn, som Herren hadde salvet til å utslette Akabs hus.
8Det skjedde, mens Jehu fullbyrdet dommen over Akabs hus, at han fant Judas fyrster og sønnene til Ahaziahs brødre som tjente Ahaziah, og han drepte dem.
4Men de ble svært redde og sa: Se, de to kongene kunne ikke stå imot ham, hvordan skal da vi kunne stå imot?
5Han som var over husholdningen, og han som var over byen, de eldste, og de som hadde oppfostret sønnene, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, vi vil gjøre alt du befaler; vi vil ikke gjøre noen konge: Du gjør det som er godt i dine øyne.
6Da skrev han et nytt brev til dem, og sa: Hvis dere er på min side, og vil lytte til min stemme, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen på denne tiden. Kongssønnene, sytti i alt, var da sammen med de store mennene i byen, som hadde oppfostret dem.
17Det skal skje at den som slipper unna Hazaels sverd, skal Jehu drepe; og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisja drepe.
2Så snart dette brevet når dere, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehoshafat: Skal du hjelpe de onde og elske dem som hater Herren? For dette er det vrede over deg fra Herren.
9Da det ble morgen, gikk han ut, sto og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har slått alle disse?
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
19Du skal tale til ham og si: Dette sier Herren: Har du drept og også tatt i eie? Du skal tale til ham og si: Dette sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket blodet til Naboth, skal hundene slikke ditt blod, også ditt.»
9Da sendte [kongen] en høvedsmann med femti mann til ham, og de gikk opp til ham. Se, han satt på toppen av en haug. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
13Se, en profet kom nær til Ahab, kongen av Israel, og sa: Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.