2 Kongebok 9:12
De sa: Det er usant; fortell oss det nå. Han sa: Så og så talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
De sa: Det er usant; fortell oss det nå. Han sa: Så og så talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
De sa: Det er ikke sant! Si oss det nå. Han sa: Slik og slik talte han til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
Men de sa: Det er løgn! Si oss det nå! Han sa: Slik og slik sa han til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
Da sa de: Det er ikke sant! Fortell oss det! Han sa: Slik og slik sa han til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
Men de sa: "Det er ikke sant! Fortell oss hva han sa." Så sa Jehu: "Han sa til meg: 'Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.'"
Men de sa: Det er ingenting slikt; fortell oss nå. Og han sa: Slik og slik talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
De sa: "Det er falskt; fortell oss nå." Han svarte: "Han sa til meg: Slik sier Herren: Jeg salver deg til konge over Israel."
De sa: Løgn! Fortell oss hva han sa. Og han sa: Han sa til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
De sa: 'Det er ikke sant! Si oss hva han sa!' Og han svarte: 'Han sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.'
De sa: Nei, fortell oss nå. Da sa han: Så og så talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
De sa: "Det er usant; fortell oss nå." Og han svarte: "Så og så talte han til meg og sa: 'Slik sier HERREN: Jeg har salvet deg til konge over Israel.'"
De sa: Nei, fortell oss nå. Da sa han: Så og så talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
De sa: 'Du taler løgn! Fortell oss det!' Da sa Jehu: 'Han sa til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.'
They said, 'That's not true! Tell us!' So he said, 'This is what he said to me: “This is what the LORD says: I anoint you king over Israel.”'
Men de sa: «Det er ikke sant! Fortell oss hva som skjedde.» Jehu svarte: «Slik og slik sa han til meg: “Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.”»
Og de sagde: Det er falskt; Kjære, giv os det tilkjende; og han sagde: Saa og saa talede han til mig og sagde: Saa sagde Herren: Jeg haver salvet dig til Konge over Israel.
And they said, It is false; tell us now. And he said, Thus and thus spake he to me, saying, Thus saith the LORD, I have anointed thee king over Israel.
De sa: Det er ikke sant; fortell oss hva han sa. Og han svarte: Så og så sa han til meg: 'Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.'
And they said, It is false; tell us now. And he said, Thus and thus he spoke to me, saying, Thus says the LORD, I have anointed you king over Israel.
And they said, It is false; tell us now. And he said, Thus and thus spake he to me, saying, Thus saith the LORD, I have anointed thee king over Israel.
De sa: "Det er ikke sant, fortell oss det, vi ber deg!" Og han sa: "Han sa dette og det til meg, sier: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel."
De sa: «Nei, fortell oss det!» Han sa: «Så og så talte han til meg: 'Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.'»
De sa: Det er ikke sant; fortell oss hva han sa. Så sa han: Dette sa han til meg: Herren sier, Jeg har gjort deg til konge over Israel.
They sayde: That is not true, but tell thou vs. He sayde: Thus and thus hath he spoken vnto me, and sayde: Thus sayeth the LORDE: I haue anoynted the to be kynge ouer Israel.
And they sayde, It is false, tell vs it nowe. Then he sayd, Thus and thus spake he to me, saying, Thus saieth the Lorde, I haue anointed thee for King ouer Israel.
They said vnto him againe: It is not so, tell vs. He said: Thus & thus spake he to me, saying, thus saith the Lord: I haue annoynted thee to be king ouer Israel.
And they said, [It is] false; tell us now. And he said, Thus and thus spake he to me, saying, Thus saith the LORD, I have anointed thee king over Israel.
And they say, `False, declare, we pray thee, to us;' and he saith, `Thus and thus spake he unto me, saying, Thus said Jehovah, I have anointed thee for king unto Israel.'
And they said, It is false; tell us now. And he said, Thus and thus spake he to me, saying, Thus saith Jehovah, I have anointed thee king over Israel.
And they said, It is false; tell us now. And he said, Thus and thus spake he to me, saying, Thus saith Jehovah, I have anointed thee king over Israel.
And they said, That is not true; now give us his story. Then he said, This is what he said to me: The Lord says, I have made you king over Israel.
They said, "That is a lie. Tell us now." He said, "He said to me, 'Thus says Yahweh, I have anointed you king over Israel.'"
But they said,“You’re lying! Tell us what he said.” So he told them what he had said. He also related how he had said,“This is what the LORD has said,‘I have designated you as king over Israel.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Når du kommer dit, se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi. Gå inn, og få ham til å reise seg fra sine brødre, og før ham inn i et indre rom.
3Ta så flaska med olje, og hell den over hodet hans mens du sier: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel. Åpne deretter døren, og flykt uten å vente.
4Den unge mannen, profetens tjener, dro da til Ramot-Gilead.
5Da han kom, så kapteinene i hæren satt der. Han sa: Jeg har et ærend til deg, kaptein. Jehu sa: Til hvem av oss? Han svarte: Til deg, kaptein.
6Jehu reiste seg, gikk inn i huset, og den unge mannen hellte oljen over hodet hans og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, ja, over Israel.
13Da skyndte de seg og tok hver sin kappe og la den under ham på trappetrinnet, blåste i trompeten og sa: Jehu er konge!
14Så konspirerte Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi, mot Joram. (Joram hadde holdt Ramot-Gilead, han og hele Israel, mot kongen av Hasael av Syria,
15men kong Joram hadde dratt tilbake for å bli helbredet i Jisre'el for sårene som syrerne hadde gitt ham da han kjempet med Hasael, kongen av Syria.) Jehu sa: Dersom det er deres vilje, la ingen unnslippe og dra ut av byen for å melde dette i Jisre'el.
16Så kjørte Jehu i en vogn og dro til Jisre'el, for Joram lå der. Ahasja, kongen av Juda, hadde kommet ned for å se Joram.
17Vekteren som stod på tårnet i Jisre'el så Jehus følge komme og sa: Jeg ser en skare. Joram sa: Ta en rytter og send for å møte dem og spør: Er det fred?
18Så dro en på hesteryggen for å møte ham og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu deg, kom etter meg. Vekteren meldte: Budbringeren kom til dem, men kommer ikke tilbake.
19Så sendte han ut en annen på hesteryggen, som kom til dem og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu deg, kom etter meg.
20Vekteren meldte: Han kom til dem og kommer ikke tilbake. Måten kjøringen foregår på er som Jehu, sønn av Nimshi, for han kjører rasende.
11Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte dem: Dere kjenner mannen og hans tale.
15Herren sa til ham: "Gå, vend tilbake på din vei til ørkenen ved Damaskus, og når du kommer frem, skal du salve Hazael til konge over Syria.
16Og Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel; og Elisja, Sjafats sønn fra Abel Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.
1Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Nå må du lytte til Herrens ord.
7Gå og si til Jeroboam: 'Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg har opphøyet deg fra folket og gjort deg til fyrste over mitt folk Israel,
9Da det ble morgen, gikk han ut, sto og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har slått alle disse?
11Så førte de fram kongens sønn, satte kronen på ham, ga ham vitnesbyrdet, og gjorde ham til konge. Jojada og hans sønner salvet ham, og de ropte: Leve kongen!
11Nå sier du: Gå og fortell din herre: Se, Elia er her.
7Natan sa da til David: «Du er mannen. Slik sier Herren, Israels Gud: 'Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg befridde deg fra Sauls hånd.
17Israels konge sa til Josafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
9og sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å presentere deres bønn for ham:
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer godt om meg, men alltid ondt?
12Så førte han ut kongens sønn, satte kronen på ham og ga ham paktens vitnesbyrd. De gjorde ham til konge og salvet ham, og de klappet i hendene og ropte: Leve kongen!
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som møtte dere og sa disse ordene til dere?
13møtte Jehu brødrene til Akasja, kongen av Juda, og han sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er brødre til Akasja og er på vei for å hilse på kongssønnene og dronningens sønner.
12En av hans tjenere sa: Nei, min herre, konge; men Elisja, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ord du taler i ditt sovekammer.
16Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om å si meg bare sannheten i Herrens navn?
1Da tok Samuel en flaske med olje, helte den over hodet hans, kysset ham, og sa: "Er det ikke Herren som har salvet deg til fyrste over sin arv?"
26Men til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
12Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter.» Israels konge sa til ham: «Nei; for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
4Men de ble svært redde og sa: Se, de to kongene kunne ikke stå imot ham, hvordan skal da vi kunne stå imot?
5Han som var over husholdningen, og han som var over byen, de eldste, og de som hadde oppfostret sønnene, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, vi vil gjøre alt du befaler; vi vil ikke gjøre noen konge: Du gjør det som er godt i dine øyne.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om å ikke tale annet enn sannheten til meg i Herrens navn?
9Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: Si til min herre kongen: Alt du først sendte dine tjenere om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringerne dro bort og fortalte ham dette igjen.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Angående ordene du har hørt,
13Se nå derfor kongen som dere har valgt og begjært; se, Herren har satt en konge over dere.
9Da kalte Israels konge på en tjenestemann og sa: Hent Mika, sønn av Jimla, raskt.
35Deretter skal dere følge etter ham, og han skal komme og sitte på min trone, for han skal være konge i mitt sted; og jeg har utnevnt ham til å være fyrste over Israel og Juda.
8Han svarte: Det er meg. Gå og fortell din herre: Se, Elia er her.
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
7Du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: Det er en konge i Juda. Nå vil det bli rapportert til kongen i henhold til disse ordene. Kom nå, og la oss rådføre oss sammen.
16David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.
14Så dro han fra Elisja og vendte tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisja til deg?» Han svarte: «Han sa at du vil bli frisk.»
1Så sier Herren: Gå ned til huset til kongen av Juda og tal dette ord der,
9Så hør nå på deres stemme, men advar dem alvorlig og kunngjør for dem hvordan kongen som skal herske over dem, vil være.»
1Samuel sa til hele Israel: «Se, jeg har lyttet til deres stemme i alt dere sa til meg, og jeg har gjort en konge over dere.