1 Kongebok 22:18
Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer godt om meg, men alltid ondt?
Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer godt om meg, men alltid ondt?
Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?
Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt?»
Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!
Israels konge sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt for meg, bare ondt?"
Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
Da sa Israels konge til Josafat: Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt for meg, bare ondt?
Og kongen av Israel sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han ville ikke profetere noe godt om meg, men bare ondt?"
Da sa kongen av Israel til Joasjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?'
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'Didn’t I tell you that he never prophesies anything good about me, only bad?'
Da sa Israels konge til Josjafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere noe godt om meg, men ondt?»
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»
Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
Da sagde Israels Konge til Josaphat: Har jeg ikke sagt dig: Han spaaer ikke Godt over mig, men Ondt?
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would prophesy no good concerning me, but evil?
Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke ville profetere noe godt om meg, bare ondt?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not tell you that he would prophesy no good concerning me, but evil?
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would prophesy no good concerning me, but evil?
Kongen av Israel sa til Josjafat: 'Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?'
Kongen av Israel sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han aldri ville profetere noe godt om meg, bare ondt?"
Kongen av Israel sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559} to Jehoshaphat,{H3092} Did I not tell{H559} thee that he would not prophesy{H5012} good{H2896} concerning me, but evil?{H7451}
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto Jehoshaphat{H3092}, Did I not tell{H559}{(H8804)} thee that he would prophesy{H5012}{(H8691)} no good{H2896} concerning me, but evil{H7451}?
Then sayde ye kinge of Israel vnto Iosaphat: Tolde not I ye that he wolde prophecye me no good, but euell?
(And the King of Israel saide vnto Iehoshaphat, Did I not tell thee, that he would prophecie no good vnto me, but euill?)
(And the king of Israel sayde vnto Iehosaphat: Dyd I not tell thee, that he woulde prophecie no good vnto me, but euyll?)
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would prophesy no good concerning me, but evil?
And the king of Israel saith unto Jehoshaphat, `Have I not said unto thee, He doth not prophesy of me good, but evil?'
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would not prophesy good concerning me, but evil?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would not prophesy good concerning me, but evil?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not say that he would not be a prophet of good but of evil?
The king of Israel said to Jehoshaphat, "Didn't I tell you that he would not prophesy good concerning me, but evil?"
The king of Israel said to Jehoshaphat,“Didn’t I tell you he does not prophesy prosperity for me, but disaster?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om å ikke tale annet enn sannheten til meg i Herrens navn?
16 Han sa: Jeg så hele Israel spredt på fjellene, som sauer uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake til sitt hus i fred.
17 Israels konge sa til Josafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
18 Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto på hans høyre og venstre side.
19 Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? En talte slik, og en annen talte sånn.
4 Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5 Josjafat sa til Israels konge: Spør vennligst først etter hva Herren sier.
6 Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
7 Men Josjafat sa: Finnes det ikke en profet av Herren her også, som vi kan spørre?
8 Israels konge sa til Josjafat: Det finnes enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si så.
9 Da kalte Israels konge på en tjenestemann og sa: Hent Mika, sønn av Jimla, raskt.
10 Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kapper, på plassen ved inngangen til Samarias port; og alle profetene profeterte foran dem.
3 Ahab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte ham: Jeg er som deg, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4 Josafat sa til Israels konge: Spør først etter Herrens ord, vær så snill.
5 Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
6 Men Josafat sa: Er det ikke her enda en profet for Herren, slik at vi kan spørre ham?
7 Israels konge sa til Josafat: Det er ennå en mann ved hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josafat sa: La ikke kongen si så.
8 Så kalte Israels konge en offiser og sa: Få hit Mika, sønn av Jimla, raskt.
9 Nå satt Israels konge og Josafat, Judas konge, hver på sin trone, iført sine kapper, på en åpen plass ved inngangen til porten i Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.
19 Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod ved hans høyre og venstre side.
20 Herren sa: Hvem vil lokke Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? En sa slik, en annen sa så.
16 Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om å si meg bare sannheten i Herrens navn?
17 Da svarte han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som får som ikke har noen hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.
10 Israels konge sa: «Akk! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
11 Men Josjafat sa: «Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren ved ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Elisha, Sjafats sønn, er her; han helte vann på Elias hender.»
12 Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13 Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter.» Israels konge sa til ham: «Nei; for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
14 Elisha svarte: «Så sant Herren, Allhærs Gud, lever, for hvis åsyn jeg står: Hadde det ikke vært for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke se på deg eller legge merke til deg.»
2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehoshafat: Skal du hjelpe de onde og elske dem som hater Herren? For dette er det vrede over deg fra Herren.
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Angående ordene du har hørt,
32 Da vognhøvedsmennene så Josjafat, sa de: Det må være Israels konge. De vendte seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
30 Arameerkongen hadde befalt lederne for vognene sine og sagt: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
13 Se, en profet kom nær til Ahab, kongen av Israel, og sa: Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, eller med noen av Efraims folk.
27 Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg. Han sa: Hør, alle folkene.
28 Så dro Israels konge og Josafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
16 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ondskap over dette stedet og over dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest.
28 Mika svarte: Hvis du kommer tilbake i fred, da har Herren ikke talt ved meg. Han sa: Hør det, alle folk.
29 Da dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
16 Mens profeten talte til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Stopp! Hvorfor skulle du bli slått ihjel? Da stoppet profeten og sa: Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.
7 Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: Se hvordan denne mannen søker å skade meg; for han sendte og ba om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
22 Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse dine profeter; og Herren har talt ondt om deg.
12 De sa: Det er usant; fortell oss det nå. Han sa: Så og så talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
10 Israels konge sendte folk til stedet som Guds mann hadde fortalt og advart ham om; og han reddet seg selv der, ikke bare én, men flere ganger.
11 Syrias konges hjerte ble svært urolig på grunn av dette; og han kalte sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?
12 En av hans tjenere sa: Nei, min herre, konge; men Elisja, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ord du taler i ditt sovekammer.
26 Men til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
32 Da lederne for vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra å forfølge ham.
23 Nå se, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har forutsagt ulykke for deg.
13 Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetene forutsier samlet godt for kongen. La nå ditt ord være som en av dem og tal godt.