1 Kongebok 22:16
Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om å si meg bare sannheten i Herrens navn?
Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om å si meg bare sannheten i Herrens navn?
Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
Da sa kongen til ham: «Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?»
Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?
Men kongen sa til ham: "Hvor mange ganger må jeg ta ed av deg at du skal si meg bare sannheten i Herrens navn?"
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg inntrengende be deg om bare å tale sannhet til meg i Herrens navn?»
Kongen sa til ham: "Hvor mange ganger skal jeg påby deg at du ikke skal fortelle meg annet enn det som er sant i Herrens navn?"
Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg sverge deg å ikke si annet enn sannheten i Herrens navn?
Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge at du bare taler sannhet til meg i Herrens navn?'
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare sier sannheten til meg i Herrens navn?»
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg be deg om å tale bare det som er sant i Herrens navn?»
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare sier sannheten til meg i Herrens navn?»
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare taler sannhet til meg i Herrens navn?»
But the king said to him, 'How many times must I make you swear to tell me nothing but the truth in the name of the LORD?'
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du ikke sier annet til meg enn sannheten i Herrens navn?»
Og Kongen sagde til ham: Hvor mange Gange skal jeg besværge dig, at du Intet siger mig uden Sandheden i Herrens Navn?
And the king said unto him, How many times shall I adjure thee that thou tell me nothing but that which is true in the name of the LORD?
Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg ta ed av deg at du ikke skal si noe annet enn sannheten i Herrens navn?
And the king said to him, How many times must I make you swear that you tell me nothing but the truth in the name of the Lord?
And the king said unto him, How many times shall I adjure thee that thou tell me nothing but that which is true in the name of the LORD?
Men kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg be deg om å si bare sannhet til meg i Herrens navn?'
Kongen sa til ham: "Hvor mange ganger må jeg sverge deg at du bare skal tale sannheten til meg i Jehovas navn?"
Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge at du ikke forteller meg annet enn sannheten i Herrens navn?
But the kynge sayde vnto him agayne: I charge ye that thou saye no other thinge vnto me but the trueth, in the name of ye LORDE.
And the King said vnto him, How oft shall I charge thee, that thou tell me nothing but that which is true in the Name of the Lord?
And the king sayde vnto him: So and so many times do I charge thee that thou tell me nothing but that whiche is true, in the name of the Lorde.
And the king said unto him, How many times shall I adjure thee that thou tell me nothing but [that which is] true in the name of the LORD?
And the king saith unto him, `How many times am I adjuring thee that thou speak nothing unto me but truth in the name of Jehovah?'
And the king said unto him, How many times shall I adjure thee that thou speak unto me nothing but the truth in the name of Jehovah?
And the king said unto him, How many times shall I adjure thee that thou speak unto me nothing but the truth in the name of Jehovah?
Then the king said to him, Have I not, again and again, put you on your oath to say nothing to me but what is true in the name of the Lord?
The king said to him, "How many times do I have to adjure you that you speak to me nothing but the truth in the name of Yahweh?"
The king said to him,“How many times must I make you solemnly promise in the name of the LORD to tell me only the truth?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Sendebudet som gikk for å hente Mika sa til ham: Se, profetenes ord er som en munns tale god til kongen. La derfor ditt ord, vær så snill, være som deres, og tal godt.
13Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han sa: Dra opp og ha fremgang; de vil bli overgitt i din hånd.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om å ikke tale annet enn sannheten til meg i Herrens navn?
12Alle profetene profeterte slikt og sa: Gå opp til Ramot i Gilead og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
13Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetene forutsier samlet godt for kongen. La nå ditt ord være som en av dem og tal godt.
14Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.
15Da han kom til kongen, spurte kongen ham: Mika, skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp, og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
26Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joasj, kongens sønn.
27Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham bare det minste brød og det minste vann til jeg kommer tilbake i fred.
28Mika svarte: Hvis du kommer tilbake i fred, da har Herren ikke talt ved meg. Han sa: Hør det, alle folk.
29Da dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
5Josjafat sa til Israels konge: Spør vennligst først etter hva Herren sier.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
7Men Josjafat sa: Finnes det ikke en profet av Herren her også, som vi kan spørre?
8Israels konge sa til Josjafat: Det finnes enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si så.
9Da kalte Israels konge på en tjenestemann og sa: Hent Mika, sønn av Jimla, raskt.
42Kongen sendte bud på Sjimi og sa til ham: Jeg har ikke bedt deg ved Herren og advart deg, og sagt: Vit for sikkert, at den dagen du går ut og vandrer rundt et eller annet sted, skal du visselig dø? Og du sa til meg: Ordet som jeg har hørt, er godt.
43Hvorfor har du da ikke holdt Herren-edet og det som jeg befalte deg?
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Angående ordene du har hørt,
17Da svarte han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som får som ikke har noen hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer godt om meg, men alltid ondt?
19Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod ved hans høyre og venstre side.
20Herren sa: Hvem vil lokke Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? En sa slik, en annen sa så.
4Josafat sa til Israels konge: Spør først etter Herrens ord, vær så snill.
5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
17Israels konge sa til Josafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
18Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto på hans høyre og venstre side.
19Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? En talte slik, og en annen talte sånn.
26Men til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
22Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse dine profeter; og Herren har talt ondt om deg.
23Da gikk Zedekia, sønn av Kena'ana, nærmere og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd bort fra meg for å tale med deg?
24Mika sa: Se, du vil se den dagen du går inn i et indre kammer for å gjemme deg.
25Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn;
26og si: Så sier kongen, sett denne mannen i fengsel, og gi ham nødsbrød og nødsvann, til jeg kommer tilbake i fred.
27Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg. Han sa: Hør, alle folkene.
7Israels konge sa til Josafat: Det er ennå en mann ved hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josafat sa: La ikke kongen si så.
8Så kalte Israels konge en offiser og sa: Få hit Mika, sønn av Jimla, raskt.
18Da svarte kongen kvinnen: Vær så snill, ikke skjul noe for meg av det jeg vil spørre deg om. Kvinnen sa: La nå min herre kongen tale.
12De sa: Det er usant; fortell oss det nå. Han sa: Så og så talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
1Så sier Herren: Gå ned til huset til kongen av Juda og tal dette ord der,
23Nå se, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har forutsagt ulykke for deg.
24Da gikk Sakarja, sønn av Kena’ana, bort og slo Mika på kinnet og sa: Fra hvilken vei dro Herrens ånd bort fra meg for å tale til deg?
16Da sa kongen: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
10Så sant Herren din Gud lever, det finnes ikke et folkeslag eller et rike hvor min herre ikke har sendt folk for å lete etter deg. Og når de sa: Han er ikke her, tok han et løfte av riket og folkeslaget om at de ikke fant deg.
23Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Gud gjøre så mot meg, og enda mer, hvis ikke Adonja har talt dette ordet mot sitt eget liv.
10Kongen sa: Hvem enn som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
37Slik skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? Og: Hva har Herren talt?
5Da sa de til Jeremia: Herren være et sant og trofast vitne blant oss, om vi ikke gjør etter alt det ord som Herren din Gud skal sende deg til oss med.