2 Kongebok 10:16
Han sa: Kom med meg og se min iver for Yahweh. Så fikk han ham til å kjøre i sin vogn.
Han sa: Kom med meg og se min iver for Yahweh. Så fikk han ham til å kjøre i sin vogn.
Han sa: Bli med meg og se min nidkjærhet for Herren. Så lot de ham kjøre i hans vogn.
Han sa: Kom med meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i Jehus vogn.
Han sa: Følg meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i hans vogn.
Da sa han: 'Kom og se min nidkjærhet for Herren.' Så kjørte han videre med ham i vognen.
Og han sa: «Kom med meg, og se min iver for Herren.» Så lot de ham kjøre med i vognen.
Og han sa: Kom med meg, og se min iver for Herren. Så lot de ham ri i vognen sin.
Han sa: Kom med meg og se på min iver for Herren. Så førte de ham i vognen.
Da sa han: «Kom med meg og se min nidkjærhet for Herren.» Så lot han ham kjøre med seg i vognen.
Og han sa: Kom med meg og se min iver for Herren. Så lot han ham kjøre med seg i vognen.
Og han sa: «Kom med meg og se min iver for Herren.» De lot ham ri med i sin stridsvogn.
Og han sa: Kom med meg og se min iver for Herren. Så lot han ham kjøre med seg i vognen.
Og han sa: «Bli med meg og se min nidkjærhet for Herren.» Så lot han ham kjøre med i sin vogn.
Then Jehu said, "Come with me and see my zeal for the LORD." So he had him ride in his chariot.
Han sa: «Følg meg og se min nidkjærhet for Herren.» Så lot han ham kjøre med seg i sin vogn.
Og han sagde: Gak med mig og see paa min Nidkjærhed for Herren; og de førte ham paa hans Vogn.
And he said, Come with me, and see my zeal for the LORD. So they made him ride in his chariot.
Og han sa: Kom med meg og se min iver for Herren. Så lot de ham kjøre med ham i vognen.
And he said, Come with me, and see my zeal for the LORD. So they made him ride in his chariot.
And he said, Come with me, and see my zeal for the LORD. So they made him ride in his chariot.
og sa: ‘Kom med meg og se min glød for Herren;’ og de lot ham kjøre i hans vogn.
Og han sa: Kom med meg, og se min nidkjærhet for Herren. Så lot de ham ri med seg i vognen.
Og han sa: Kom med meg og se hvordan jeg brenner for Herren. Så han lot ham kjøre med seg i vognen.
And he said,{H559} Come{H3212} with me, and see{H7200} my zeal{H7068} for Jehovah.{H3068} So they made him ride{H7392} in his chariot.{H7393}
And he said{H559}{(H8799)}, Come{H3212}{(H8798)} with me, and see{H7200}{(H8798)} my zeal{H7068} for the LORD{H3068}. So they made him ride{H7392}{(H8686)} in his chariot{H7393}.
and saide: Come with me, and se my zele for the LORDE. And they caryed him with him vpon his charet.
And he sayde, Come with me, and see the zeale that I haue for the Lord: so they made him ride in his charet.
And sayde: Come with me, and see the zeale that I haue for the Lord. And so they made him ride in his charet.
And he said, Come with me, and see my zeal for the LORD. So they made him ride in his chariot.
and saith, `Come with me, and look on my zeal for Jehovah;' and they cause him to ride in his chariot.
And he said, Come with me, and see my zeal for Jehovah. So they made him ride in his chariot.
And he said, Come with me, and see my zeal for Jehovah. So they made him ride in his chariot.
And he said, Come with me and see how I am on fire for the Lord's cause. So he made him go with him in his carriage.
He said, "Come with me, and see my zeal for Yahweh." So they made him ride in his chariot.
Jehu said,“Come with me and see how zealous I am for the LORD’s cause.” So he took him along in his chariot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Da han dro videre derfra, traff han Jehonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett, som mitt hjerte er med ditt hjerte? Jehonadab svarte: Det er det. Hvis det er slik, gi meg din hånd. Han ga ham sin hånd, og han tok ham opp til seg i vognen.
16 Så kjørte Jehu i en vogn og dro til Jisre'el, for Joram lå der. Ahasja, kongen av Juda, hadde kommet ned for å se Joram.
17 Vekteren som stod på tårnet i Jisre'el så Jehus følge komme og sa: Jeg ser en skare. Joram sa: Ta en rytter og send for å møte dem og spør: Er det fred?
22 Han sa til den som hadde ansvaret for kleskammeret: Bring fram klærne for alle Ba'als tilbedere. Han brakte fram klærne.
23 Jehu gikk inn, og Jehonadab, Rekabs sønn, i Ba'als hus, og han sa til Ba'als tilbedere: Se etter og sørg for at det ikke er noen av Yahwehs tjenere her sammen med dere, men bare Ba'als tilbedere.
20 Vekteren meldte: Han kom til dem og kommer ikke tilbake. Måten kjøringen foregår på er som Jehu, sønn av Nimshi, for han kjører rasende.
21 Joram sa: Gjør klart! De gjorde vognen hans klar. Joram, Israels konge, og Ahasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu, og fant ham på Nabots, jisreelittens, mark.
17 Da han kom til Samaria, slo han alle som var igjen til Ahab i Samaria, til han hadde utryddet dem, i samsvar med Yahwehs ord, som han talte til Elias.
14 Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første høvedsmennene med sine femti menn. Men nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.
15 Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, og ikke vær redd for ham. Han stod opp og gikk ned med ham til kongen.
12 Han stod opp og dro til Samaria. På veien, ved sauesaksenes hus,
13 møtte Jehu brødrene til Akasja, kongen av Juda, og han sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er brødre til Akasja og er på vei for å hilse på kongssønnene og dronningens sønner.
11 Det skjedde mens de gikk og snakket sammen, at se, en ildvogn med ildhester viste seg og skilte dem, og Elia fór opp i himmelen i en stormvind.
12 Elisja så det, og ropte: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Han så ham ikke mer. Og han tok fatt i sine egne klær og rev dem i to stykker.
7 Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg; vil du gå med meg mot Moab i krig?» Han svarte: «Jeg vil gå med deg. Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
2 Etter noen år dro han ned til Ahab i Samaria. Ahab slaktet sauer og okser i stort antall for ham og folket som var med ham, og oppfordret ham til å dra opp til Ramot i Gilead.
3 Ahab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte ham: Jeg er som deg, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4 Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
2 Når du kommer dit, se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi. Gå inn, og få ham til å reise seg fra sine brødre, og før ham inn i et indre rom.
33 Mennene la nøye merke til og skyndte seg å fange opp hvorvidt det var hans mening; og de sa: Din bror Ben-Hadad. Da sa han: Gå, hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
20 Da forlot han oksene og løp etter Elia og sa: "La meg få kysse min far og mor, så vil jeg følge deg." Han sa til ham: "Gå tilbake igjen, for hva har jeg gjort med deg?"
21 Han vendte tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem, kokte kjøttet med redskapene til oksene, og ga det til folket, og de spiste. Så sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
4 Elia sa til ham: Elisja, vent her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de kom til Jeriko.
25 Jehu sa til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på Nabots, jisreelittens, jordstykke, for husk at når jeg og du red sammen etter Ahab, hans far, sa Herren dette om ham:
9 Så kom Naaman med sine hester og vogner og stilte seg ved inngangen til Elishas hus.
32 Da vognhøvedsmennene så Josjafat, sa de: Det må være Israels konge. De vendte seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
33 Da vognhøvedsmennene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
5 Da han kom, så kapteinene i hæren satt der. Han sa: Jeg har et ærend til deg, kaptein. Jehu sa: Til hvem av oss? Han svarte: Til deg, kaptein.
12 Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.
9 Da sendte [kongen] en høvedsmann med femti mann til ham, og de gikk opp til ham. Se, han satt på toppen av en haug. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
17 Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18 «Stå opp, gå ned for å møte Ahab, Israels konge, som bor i Samaria. Se, han er i vingården til Naboth, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
16 Så gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham det; og Akab gikk for å møte Elia.
15 Da sa han til ham: Kom hjem med meg og spis brød.
11 Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte dem: Dere kjenner mannen og hans tale.
32 Da lederne for vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra å forfølge ham.
7 Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som møtte dere og sa disse ordene til dere?
45 Det skjedde på en liten stund at himmelen ble svart med skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab kjørte av sted og dro til Jisre'el,
46 og Herrens hånd var over Elia; han bandt opp sin kappe og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.
26 Men han sa til ham: «Var ikke hjertet mitt med deg, når mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det en tid for å ta imot penger og klær og olivenlunder og vingårder og småfe og storfe og tjenere og tjenestepiker?
6 Elia sa til ham: Jeg ber deg, bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de to gikk videre.
27 Men da Ahasja, Judas konge, så dette, flyktet han mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: Slå ham også i vognen! De slo ham ved oppstigningen til Gur ved Ibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
2 Herrens ord kom til ham og sa:
3 En sa: Vær så snill, jeg ber deg, bli med dine tjenere. Han svarte: Jeg skal gå.
2 Så snart dette brevet når dere, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
11 Nå sier du: Gå og fortell din herre: Se, Elia er her.
12 Så snart jeg er gått fra deg, vil Herrens ånd føre deg bort jeg vet ikke hvor; og så når jeg kommer og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
11 Igjen sendte han en annen høvedsmann med femti menn. Han sa til ham: Guds mann, slik har kongen sagt: Kom ned raskt.
31 Da sa han: Måtte Gud gjøre mot meg og mer til hvis Elishas syn av Shafat står på ham i dag.
2 Elia sa til Elisja: Vent her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de dro ned til Betel.