Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som om du er syk; og når din far kommer for å se deg, så si til ham: La, vær så snill, min søster Tamar komme og gi meg noe brød å spise, og forberede maten i min nærhet slik at jeg kan se det, og spise fra hennes hånd.
Da sa Jonadab til ham: Legg deg i sengen og gi inntrykk av at du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage mat til meg, og la henne tilberede maten for øynene mine, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Jonadab sa til ham: Legg deg på sengen og late som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat; la henne lage retten for øynene mine, så jeg kan se det, og jeg vil spise fra hennes hånd.
Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat; la henne lage retten i mitt påsyn, så jeg får se det, og jeg vil spise av hennes hånd.
Jonadab sa til Amnon: 'Legg deg ned på sengen din og late som om du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: 'La Tamar, min søster, komme og lage mat til meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
Jonadab sa til ham: Legg deg på din seng og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg noe å spise, og lage maten i min nærvær, så jeg kan se det, og spise den fra hennes hånd.
Og Jonadab sa til ham: "Legg deg ned på sengen din og simuler sykdom; når din far kommer for å se deg, si til ham: 'Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage mat til meg, så jeg kan spise av hånden hennes.'"
Jonadab sa til ham: Legg deg i sengen og lat som du er syk; når faren din kommer for å besøke deg, si til ham: Kjære, la Tamar, søsteren min, komme og gi meg noe å spise og lage mat foran øynene mine, så jeg kan se det og spise av hånden hennes.
Jonadab sa til ham: "Legg deg i sengen og foregi å være syk. Når din far kommer for å se til deg, så si til ham: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker i min nærvær, så jeg kan se det, og få dem fra hennes hånd.'"
Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten rett foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Da sa Jonadab til ham: «Legg deg ned på sengen og lat som om du er syk, og når din far kommer for å se deg, si: 'Vær så snill, la min søster Tamar komme, og server meg et måltid. La henne pynte maten foran meg, så jeg kan se det og spise den fra hennes hånd.'»
Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten rett foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Jonadab sa til ham: 'Legg deg ned på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, si til ham: La Tamar, min søster, komme og gi meg noe mat. La henne lage maten foran øynene mine, så jeg kan se det, og så kan jeg spise av hennes hånd.'
Jonadab said to him, 'Lie down on your bed and pretend to be ill. When your father comes to see you, say to him, "Please let my sister Tamar come and prepare some food for me here in my sight, so I may watch her and eat it from her hand."'
Jonadab sa til ham: "Legg deg på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: 'La Tamar, min søster, komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten foran meg, slik at jeg kan se det og spise fra hennes hånd.'"
Og Jonadab sagde til ham: Læg dig paa din Seng og gjør dig syg; naar din Fader kommer for at besøge dig, da siig til ham: Kjære, lad Thamar, min Søster, komme at give mig Brød at æde og lave Mad for mine Øine, at jeg kan see (derpaa) og æde af hendes Haand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and make thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and give me meat, and dress the meat in my sight, that I may see it, and eat it at her hand.
Jonadab sa til ham: Legg deg i sengen og spill syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: La min søster Tamar komme og lage mat til meg, slik at jeg kan se det og spise av hennes hånd.
And Jonadab said to him, Lie down on your bed, and pretend to be sick: and when your father comes to see you, say to him, Please let my sister Tamar come, and give me some food, and dress it in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and make thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and give me meat, and dress the meat in my sight, that I may see it, and eat it at her hand.
Jonadab sa til ham: 'Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, så si til ham: La Tamar, min søster, komme og gi meg mat, så hun kan lage mat foran meg mens jeg ser på, og jeg kan spise fra hennes hånd.'
Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen og lat som du er syk; og når din far kommer for å se deg, si til ham: La min søster Tamar komme, ber jeg deg, og gi meg litt brød å spise, og lage mat foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Da sa Jonadab til ham: "Gå til sengs og lat som om du er syk, og når din far kommer for å se deg, si til ham: 'La min søster Tamar komme og gi meg brød, og tilbered maten foran øynene mine, slik at jeg kan se det og ta det fra hennes hånd.'"
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and feign thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, Let my sister Tamar come, I pray thee, and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and make thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and give me meat, and dress the meat in my sight, that I may see it, and eat it at her hand.
Ionadab sayde vnto him: laye the downe vpon thy bedd, and make the sicke. And whan thy father commeth to loke how thou doest, saye vnto him: Oh let my sister Thamar come, that she maye fede me, and make a meece of meate before me, that I maye se it, & eate it of hir hande.
And Ionadab sayd vnto him, Lie downe on thy bed, and make thy selfe sicke: and when thy father shall come to see thee, say vnto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and giue me meate, and let her dresse meate in my sight, that I may see it, and eate it of her hand.
Ionadab saide vnto him, Lay thee downe on thy bed, and make thy selfe sicke: And when thy father is come to see thee, saye vnto him: I pray thee let my sister Thamar come, and geue me meate, and dresse it in my syght, that I may see it, and eate it of her hand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and make thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and give me meat, and dress the meat in my sight, that I may see [it], and eat [it] at her hand.
And Jonadab saith to him, `Lie down on thy couch, and feign thyself sick, and thy father hath come in to see thee, and thou hast said unto him, `Let, I pray thee, Tamar my sister come in and give me bread to eat; and she hath made the food before mine eyes so that I see `it', and have eaten from her hand.'
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and feign thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, Let my sister Tamar come, I pray thee, and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and feign thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, Let my sister Tamar come, I pray thee, and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
Then Jonadab said to him, Go to your bed, and let it seem that you are ill: and when your father comes to see you, say to him, Let my sister Tamar come and give me bread, and get the food ready before my eyes, so that I may see it and take it from her hand.
Jonadab said to him, "Lay down on your bed, and pretend to be sick. When your father comes to see you, tell him, 'Please let my sister Tamar come and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.'"
Jonadab replied to him,“Lie down on your bed and pretend to be sick. When your father comes in to see you, say to him,‘Please let my sister Tamar come in so she can fix some food for me. Let her prepare the food in my sight so I can watch. Then I will eat from her hand.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Så Amnon la seg ned og latet som om han var syk. Da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: La henne søster Tamar komme og lage et par kaker i min nærhet, så jeg kan spise fra hennes hånd.
7Da sendte David bud hjem til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnon og forbered mat for ham.
8Så gikk Tamar til sin bror Amnons hus, og han lå til sengs. Hun tok deigen, knadde den, lagde kaker i hans nærhet, og stekte kakene.
9Hun tok pannen og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Fjern alle menn fra meg. Og de gikk ut alle sammen.
10Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, slik at jeg kan spise fra din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem inn i kammeret til Amnon, sin bror.
11Da hun brakte dem nær ham for å spise, grep han henne og sa til henne: Kom, ligg med meg, min søster.
12Hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke, for slike ting skal ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
13Hvor skal jeg så bære min skam? Og du vil bli som en av dårerne i Israel. Vær så snill, snakk med kongen, for han vil ikke nekte meg for deg.
14Men han ville ikke lytte til henne, og fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne og lå med henne.
15Da hatet Amnon henne med et veldig stort hat; for det hatet han følte for henne var større enn den kjærligheten han hadde elsket henne med. Amnon sa til henne: Stå opp, gå.
16Hun sa til ham: Ikke sånn, for dette store ondet ved å kaste meg ut er verre enn det andre du gjorde mot meg. Men han ville ikke lytte til henne.
1Etter dette skjedde det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, elsket henne.
2Amnon var så plaget at han ble syk på grunn av sin søster Tamar; for hun var jomfru, og det virket vanskelig for Amnon å gjøre noe med henne.
3Men Amnon hadde en venn ved navn Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror; og Jonadab var en veldig listig mann.
4Han sa til ham: Hvorfor er du, konge sønn, så mager fra dag til dag? Vil du ikke fortelle meg? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
31Da reiste kongen seg, rev i stykker klærne sine, og la seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring ham med revne klær.
32Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte: La ikke min herre tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for bare Amnon er død; for etter Absaloms beslutning har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.
33La nå derfor ikke min herre kongen ta dette til hjertet, å tro at alle kongens sønner er døde; for bare Amnon er død.
18Hun hadde en kappe av mange farger på seg; for med slike klær ble kongens døtre som var jomfruer kledd. Så førte tjeneren henne ut og boltet døren etter henne.
19Tamar strødde aske på hodet, rev i stykker kappen av mange farger som var på henne, la hånden på hodet og gikk skrikende av sted.
20Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Men nå, vær stille, min søster: han er din bror; ta ikke dette til hjertet. Så forble Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
21Men da kong David hørte om alle disse tingene, ble han veldig sint.
22Absalom snakket verken godt eller dårlig til Amnon; for Absalom hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
26Da sa Absalom: Hvis ikke, la min bror Amnon gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
27Men Absalom insisterte på ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom befalte sine tjenere og sa: Merk dere når Amnons hjerte er fornøyd med vin; og når jeg sier til dere: Slå Amnon, da drep ham; frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær modige og besluttsomme.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver mann steg opp på sin muldyr, og flyktet.
35Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer, som din tjener sa, slik er det.
28Kongen sa til henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, så spiser vi min sønn i morgen.
29Så kokte vi min sønn og spiste ham, og jeg sa til henne neste dag: Gi din sønn, så vi kan spise ham; men hun har gjemt bort sin sønn.
2Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne, vær så snill, oppfør deg som en sørgende, og kle deg i sørgeklær, og ikke salv deg med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
3Og gå inn til kongen og tal slik til ham. Joab la ordene i hennes munn.
8Nå, min sønn, adlyd min stemme etter det jeg befaler deg.
9Gå nå til flokken og hent meg to gode geitekje, og jeg vil lage dem til velsmakende mat for din far, slik han elsker.
36Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg som det har gått ut fra din munn, siden Herren har tatt hevn for deg på dine fiender, ammonittene.
11Da sa Juda til Tamar, sin svigerdatter: "Bli enke i din fars hus, til Sjelah, min sønn, er voksen;" for han tenkte: "Ellers vil også han dø, som hans brødre." Tamar gikk da bort og bodde i sin fars hus.
34Det skjedde neste dag at den eldste sa til den yngste: "Se, jeg lå i natt med min far. La oss gi ham vin å drikke igjen i natt, så kan du gå inn og ligge med ham, så vi kan bevare fars slekt."
20Da sa Absalom til Ahitofel: Gi ditt råd om hva vi skal gjøre.
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta seg av huset; hele Israel vil høre at du er hatet av din far, og alle som er med deg vil få styrke.
22Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for hele Israels øyne.
13Det ble fortalt til Tamar og sagt: "Se, din svigerfar går opp til Timna for å klippe sine sauer."
21Hun sa: La Abisjag fra Sjunem bli gitt til Adonja, din bror, som kone.
27Til Absalom ble det født tre sønner og en datter, som het Tamar; hun var en kvinne med et vakkert utseende.
16Han vendte seg til henne ved veien og sa: "Kom, la meg komme inn til deg"; for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: "Hva vil du gi meg for å komme inn til meg?"
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, slik at jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Geshur? Det var bedre for meg å være der enn her. La meg nå få se kongens ansikt; og hvis det er skyld i meg, la ham drepe meg.
13Da David kalte ham, spiste han og drakk hos ham, og han gjorde ham beruset. Men om kvelden gikk han ut for å ligge på sin seng blant sin herres tjenere, og han gikk ikke ned til sitt hus.
29Han sa: 'La meg gå, vær så snill, for vår familie har et offer i byen, og min bror har beordret meg til å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg da dra og se mine brødre.' Derfor har han ikke kommet til kongens bord."
39[sinnet til] kong David lengtet etter å gå til Absalom; for han var trøstet over Amnon, for han var død.
4Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han ligger, deretter gå inn, løfte teppet fra føttene hans, og legge deg der. Han skal fortelle deg hva du skal gjøre.
7Vis velvilje mot sønnene til Barzillai fra Gilead, og la dem få sitte ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.