1 Kongebok 2:7
Vis velvilje mot sønnene til Barzillai fra Gilead, og la dem få sitte ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.
Vis velvilje mot sønnene til Barzillai fra Gilead, og la dem få sitte ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.
Men vis godhet mot Barsillai gileadittens sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise trofast godhet, og la dem få spise ved ditt bord. For slik sto de meg bi da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise godhet. La dem få spise ved ditt bord, for de sto meg nær da jeg flyktet for din bror Absalom.
«Vis godhet mot Barzilais sønner fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de hjalp meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.»
Men vis miskunnhet mot sønnene av Barsillai, gileaditten, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik støtte de meg da jeg flyktet for din bror Absalom.
Vis derfor velvilje mot Barzillais sønner, Gileaditen, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de til meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
Men vis godhet mot Barsillai fra Gileads sønner. La dem spise ved ditt bord, for de stilte seg lojalt ved min side da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men vis barmhjertighet mot Barzillais sønner fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de sto ved min side da jeg rømte for din bror Absalom.
Men vis barmhjertighet mot Barzillai-gileadittenes sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de meg til hjelp da jeg flyktet for Absalom, din bror.
Men vis nåde mot Barzillais sønner, Gileaditten, og la dem spise ved ditt bord; for de var hos meg da jeg flyktet på grunn av Absalom, din bror.
Men vis barmhjertighet mot Barzillai-gileadittenes sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de meg til hjelp da jeg flyktet for Absalom, din bror.
Vis derimot troskap mot sønnene til Barsillai fra Gilead. La dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for de kom meg til hjelp da jeg flyktet for din bror Absalom.
But show kindness to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be among those who eat at your table, for they supported me when I fled from your brother Absalom.
Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise kjærlighet, la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men du skal gjøre Miskundhed med Barsillai, den Gileaditers, Sønner, og de skulle være iblandt dem, som æde ved dit Bord; thi saaledes holdt de sig nær til mig, der jeg flyede for Absalom, din Broder.
But shew kindness unto the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those that eat at thy table: for so they came to me when I fled because of Absalom thy brother.
Vis derimot barmhjertighet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem spise ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.
But show kindness to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be among those that eat at your table; for so they came to me when I fled because of Absalom your brother.
But shew kindness unto the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those that eat at thy table: for so they came to me when I fled because of Absalom thy brother.
Vis vennlighet mot sønnene til Barsillai fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de var nær meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
Men vis vennlighet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem spise ved ditt bord, for de støttet meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
Men vis godhet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem sitte ved ditt bord; for slik kom de meg i møte da jeg flyktet fra din bror Absalom.
But show{H6213} kindness{H2617} unto the sons{H1121} of Barzillai{H1271} the Gileadite,{H1569} and let them be of those that eat{H398} at thy table;{H7979} for so they came{H7126} to me when I fled{H1272} from{H6440} Absalom{H53} thy brother.{H251}
But shew{H6213}{(H8799)} kindness{H2617} unto the sons{H1121} of Barzillai{H1271} the Gileadite{H1569}, and let them be of those that eat{H398}{(H8802)} at thy table{H7979}: for so they came{H7126}{(H8804)} to me when I fled{H1272}{(H8800)} because{H6440} of Absalom{H53} thy brother{H251}.
And to the children of Barsyllai the Gileadite, thou shalt shewe mercy, that they maye eate at thy table. For so ioined they the selues vnto me, whan I fled before thy brother Absalom.
But shew kindnes vnto the sonnes of Barzillai the Gileadite, and let them be among them that eate at thy table: for so they came to me when I fled from Absalom thy brother.
But shewe kindnes vnto the sonnes of Barzellai ye Gileadite, that they may eate at thy table: For they came to me whe I fled from Absalom thy brother.
But shew kindness unto the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those that eat at thy table: for so they came to me when I fled because of Absalom thy brother.
`And to the sons of Barzillai the Gileadite thou dost do kindness, and they have been among those eating at thy table, for so they drew near unto me in my fleeing from the face of Absalom thy brother.
But show kindness unto the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those that eat at thy table; for so they came to me when I fled from Absalom thy brother.
But show kindness unto the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those that eat at thy table; for so they came to me when I fled from Absalom thy brother.
But be good to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be guests at your table; for so they came to me when I went in flight from Absalom your brother.
But show kindness to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those who eat at your table; for so they came to me when I fled from Absalom your brother.
“Treat fairly the sons of Barzillai of Gilead and provide for their needs, because they helped me when I had to flee from your brother Absalom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Se, der er med deg Sjimi, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg grovt den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned og møtte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren, og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverdet.
9 Hold ham derfor ikke uskyldig, for du er en klok mann, og du vet hva du skal gjøre med ham, slik at du lar hans grå hår gå ned til dødsriket med blod.
27 Det skjedde, da David kom til Mahanaim, at Sjobi, sønn av Nahasj fra Rabba av Ammons barn, og Makir, sønn av Ammil fra Lodebar, og Barsilla'i, gileaditten fra Rogelim,
31 Barsillai, gijaditten, kom ned fra Rogelim; og han gikk over Jordan med kongen for å følge ham over elven.
32 Nå var Barsillai en veldig gammel mann, åtti år gammel; og han hadde forsynt kongen med mat mens han hvilte i Mahanaim, for han var en meget rik mann.
33 Kongen sa til Barsillai: Kom du med meg, så vil jeg forsørge deg hos meg i Jerusalem.
34 Barsillai sa til kongen: Hvor mange er dagene i årene av mitt liv, at jeg skulle dra med kongen til Jerusalem?
5 Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne for Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte. Han spredte krigsblod i fredstid og satte krigsblod på beltet om sine hofter og i skoene på føttene sine.
6 Gjær derfor etter din visdom og la ikke hans grå hår gå ned til dødsriket i fred.
7 David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil vise deg vennlighet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, og du skal alltid spise ved mitt bord.
28 For hele min fars hus var bare døde menn foran min herre kongen; og likevel satte du din tjener blant de som fikk spise ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å rope mer til kongen?
20 Du kom jo bare i går, og skal jeg la deg fare opp og ned med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, og ta med dine brødre; barmhjertighet og sannhet være med deg.
5 David sendte bud til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for den godheten dere har vist deres herre, Saul, ved å gravlegge ham.
6 Må Herren vise dere kjærlighet og troskap, og jeg vil også gjengjelde dere denne godheten, fordi dere har gjort dette.
5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom skånsomt for min skyld. Hele folket hørte da kongen ga alle lederne beskjed om Absalom.
6 fordi du elsker de som hater deg, og hater de som elsker deg. For du har i dag vist at høvdinger og tjenere betyr ingenting for deg: for i dag ser jeg at hvis Absalom hadde levd, og vi alle hadde dødd denne dagen, da ville det ha behaget deg.
7 Reis deg derfor nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere; for jeg sværger ved Herren, hvis du ikke går ut, vil det ikke bli igjen en mann hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har hendt deg fra din ungdom til nå.
2 David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik hans far viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom inn i Ammons barns land.
1 David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
38 Kongen svarte: Kimham skal gå med meg, og jeg vil gjøre for ham som du synes er godt; og alt du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.
39 Alt folket gikk over Jordan, og kongen gikk over; kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
17 Absalom sa til Husjai: Er dette din kjærlighet til din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
11 Siba sa til kongen: Alt det min herre kongen befaler sin tjener, skal jeg gjøre. Kongen sa: Mephiboshet skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12 Sverg nå til meg ved Herren, siden jeg har handlet vennlig mot dere, at dere også vil vise vennlighet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn.
15 men at du heller ikke kutter av din vennlighet fra mitt hus for alltid; selv ikke når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate."
2 David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far viste meg godhet. Så David sendte sendebud for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
24 Så kom David til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
23 Det skjedde etter to fulle år at Absalom hadde saueklippere i Baal-Hazor, som ligger ved Efraim, og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24 Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, jeg ber deg, og hans tjenere gå med din tjener.
7 Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonathan, Sauls sønn, på grunn av Yahwehs ed som var mellom dem, mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik som jeg har vært din fars tjener før, slik vil jeg nå være din tjener; da vil du beseire Ahitofels råd for meg.
35 Har du ikke der Sadok og Abjatar, prestene, med deg? Derfor skal det være at alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle til Sadok og Abjatar, prestene.
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, skal hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, selv om det ingen urett er i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
19 Og hvem skal jeg tjene? Skal jeg ikke tjene i min herres sønns nærvær? Som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg også være i ditt nærvær.
32 Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, slik at jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Geshur? Det var bedre for meg å være der enn her. La meg nå få se kongens ansikt; og hvis det er skyld i meg, la ham drepe meg.
20 Og nå, min herre konge, ser hele Israel på deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter min herre kongen.
7 Det skjedde etter førti år at Absalom sa til kongen: La meg dra og innfri mitt løfte som jeg har gjort til Herren, i Hebron.
8 For din tjener ga et løfte mens jeg bodde i Gesur i Syria, og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.
4 Kongen sa til ham: Hvor er han? Siba svarte kongen: Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo Debar.
2 Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved inngangen til porten. Og når noen som hadde en sak å fremme for kongen, kom for å få en dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Tjeneren din er fra en av Israels stammer.
22 David svarte: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal bli motstandere mot meg? Skal noen dø i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
19 Han sa til kongen: La ikke min herre tilregne meg skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut av Jerusalem, at kongen skulle ta det til hjertet.
8 Herren har latt all Sauls blodsutgytelse komme over deg, du som har overtatt hans rike; Herren har gitt riket til din sønn Absalom, og se, nå er du fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.
15 Send derfor hveten og byggen, oljen og vinen, som min herre har snakket om, til hans tjenere:
9 Se, han har nå gjemt seg i en grop eller et annet sted, og det vil skje at når noen av dem faller i begynnelsen, så vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
32 Kongen sa til kusjitten: Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, være som den unge mannen.
13 Hvis jeg hadde handlet feil og gjort dette, ville ingenting kunne skjules for kongen, og du selv ville ha stilt deg mot meg.
27 Er dette gjort av min herre kongen uten å ha fortalt sine tjenere hvem som skulle sitte på tronen etter min herre kongen?
8 Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La de unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, hva enn du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
38 Sjimi sa til kongen: Ordet er godt: som min herre kongen har sagt, så vil din tjener gjøre. Sjimi bodde i Jerusalem i mange dager.