1 Kongebok 2:6
Gjær derfor etter din visdom og la ikke hans grå hår gå ned til dødsriket i fred.
Gjær derfor etter din visdom og la ikke hans grå hår gå ned til dødsriket i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i dødsriket i fred.
Gjør derfor etter din visdom; la ikke hans grå hår gå i fred ned i dødsriket.
«Handle med visdom, men la ikke hans grå hår falle ned i dødsriket uten rettferd.»
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå fredfullt ned i graven.
Så handle etter din visdom, og la ham dø i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hode gå ned til graven i fred.
Handle derfor etter din visdom, og la ikke hans gamle hode gå i fred til graven.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hode gå ned til graven i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå med fred ned i dødsriket.
Act according to your wisdom, and do not let his gray head go down to the grave in peace.
Gjør etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned til dødsriket i fred.
Og du skal gjøre efter din Viisdom, at du ikke lader hans graae Haar nedfare i Graven med Fred.
Do therefore according to thy wisdom, and let not his hoar head go down to the grave in peace.
Gjør derfor som din visdom tilsier, og la ikke hans grå hode gå i fred ned til graven.
Do therefore according to your wisdom, and do not let his gray head go down to the grave in peace.
Do therefore according to thy wisdom, and let not his hoar head go down to the grave in peace.
Gjør med ham som din egen visdom tilsier, og la ikke hans grå hår komme fredelig ned i dødsriket.
Følgelig bør du handle etter din visdom, og ikke la hans grå hår gå ned til Sheol i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå med fred i dødsriket.
Do thou acordynge to thy wy?dome, that thou brynge not his graye heer downe to the graue in peace.
Doe therefore according to thy wisdome, and let thou not his hoare head go downe to the graue in peace.
Deale with him therefore according to thy wisdome, and bring not his hoore head downe to the graue in peace.
Do therefore according to thy wisdom, and let not his hoar head go down to the grave in peace.
and thou hast done according to thy wisdom, and dost not let his old age go down in peace to Sheol.
Do therefore according to thy wisdom, and let not his hoar head go down to Sheol in peace.
Do therefore according to thy wisdom, and let not his hoar head go down to Sheol in peace.
So be guided by your wisdom, and let not his white head go down to the underworld in peace.
Do therefore according to your wisdom, and don't let his gray head go down to Sheol in peace.
Do to him what you think is appropriate, but don’t let him live long and die a peaceful death.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Vis velvilje mot sønnene til Barzillai fra Gilead, og la dem få sitte ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.
8Se, der er med deg Sjimi, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg grovt den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned og møtte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren, og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverdet.
9Hold ham derfor ikke uskyldig, for du er en klok mann, og du vet hva du skal gjøre med ham, slik at du lar hans grå hår gå ned til dødsriket med blod.
10David sovnet inn med sine fedre, og han ble begravet i Davids by.
4Da skal Herren oppfylle sitt ord som han talte om meg og sa: Hvis dine barn vandrer på sine veier i sannhet for mitt åsyn med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en etterkommer på Israels trone.
5Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne for Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte. Han spredte krigsblod i fredstid og satte krigsblod på beltet om sine hofter og i skoene på føttene sine.
29Det ble fortalt kong Salomo: Joab har flyktet til Herrens telt og, se, han er ved alteret. Da sendte Salomo Benaja, sønn av Jojada, og sa: Gå, slå ham.
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja kom tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og slik svarte han meg.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.
32Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode fordi han drepte to menn som var mer rettskafne og bedre enn han; og min far David visste det ikke: nemlig Abner, sønn av Ner, hærføreren for Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren for Juda.
33Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og på hans slekt for alltid; men til David, hans slekt, hans hus og hans trone skal det være fred for alltid fra Herren.
34Så gik Benaja, sønn av Jojada, opp og slo ham, og han ble begravet i sitt eget hus i ørkenen.
36Kongen sendte bud på Sjimi og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og dra ikke derfra noe sted.
37For den dagen du går ut, og krysser Kidrons bekk, vit du sikkert at du skal dø: Ditt blod skal være på ditt eget hode.
29Hvis dere også tar denne ene fra meg, og det hender ham noe ondt, vil dere bringe mitt grå hår ned i sorg til Sheol.'
52Salomo sa: Hvis han viser seg å være en verdig mann, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden; men hvis ondt blir funnet i ham, skal han dø.
9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.
44Kongen sa videre til Sjimi: Du vet alt det onde som ditt hjerte vet du gjorde mot min far David: derfor skal Herren bringe din ondskap tilbake på ditt eget hode.
12Kom nå, la meg gi deg råd så du kan redde ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom skånsomt for min skyld. Hele folket hørte da kongen ga alle lederne beskjed om Absalom.
20Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se alt det onde som jeg vil bringe over dette stedet. De brakte meldingen tilbake til kongen.
31Grått hår er en æreskrone. Den oppnås ved et liv i rettferdighet.
20Du kom jo bare i går, og skal jeg la deg fare opp og ned med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, og ta med dine brødre; barmhjertighet og sannhet være med deg.
7Hvis han sier: 'Det er i orden,' skal din tjener ha fred. Men hvis han blir sint, vit da at han har besluttet noe ondt."
6fordi du elsker de som hater deg, og hater de som elsker deg. For du har i dag vist at høvdinger og tjenere betyr ingenting for deg: for i dag ser jeg at hvis Absalom hadde levd, og vi alle hadde dødd denne dagen, da ville det ha behaget deg.
7Reis deg derfor nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere; for jeg sværger ved Herren, hvis du ikke går ut, vil det ikke bli igjen en mann hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har hendt deg fra din ungdom til nå.
15Men du skal gå til dine fedre i fred og bli begravet i en høy alder.
29Måtte det hvile på Joabs hode og på hele hans farshus, og måtte det ikke mangle i Joabs hus en som lider av utslett, eller en som må bruke krykker, eller en som faller for sverdet, eller en som mangler brød.»
9Da sa Abisjai, Serojas sønn, til kongen: Hvorfor skulle denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg få gå over og ta hodet hans.
28Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal føyes til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere. De brakte ord tilbake til kongen.
20Og nå, min herre konge, ser hele Israel på deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter min herre kongen.
21Ellers vil det skje når min herre kongen sover med sine fedre, at jeg og min sønn Salomo vil bli anklaget.
10Kongen sa: Hvem enn som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
11Så sa hun: La kongen huske Herren din Gud, at blodhevneren ikke ødelegger mer, for ikke å utslette min sønn. Han sa: Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle til jorden.
2Jeg sier, "Hold kongens befaling!" på grunn av eden til Gud.
20for å endre sakens utseende har din tjener Joab gjort dette; og min herre er vis, som visdommen til en Guds engel, til å vite alt som er i landet.
13Hvis jeg hadde handlet feil og gjort dette, ville ingenting kunne skjules for kongen, og du selv ville ha stilt deg mot meg.
2Jeg går nå veien for alle på jorden. Vær derfor sterk og vis deg som en mann.
25Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: 'La ikke dette uroe deg, for sverdet sluker den ene så vel som den andre; styrk kampen mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham.»
31vil det skje, når han ser at gutten ikke er med oss, at han vil dø. Dine tjenere vil bringe din tjeners, vår fars, grå hår ned i sorg til Sheol.
30Det skal skje, når Herren gjør alt det gode han har sagt om deg, min herre, og gjør deg til fyrste over Israel,
31at dette ikke vil være til sorg for deg, heller ikke som en anklage i hjertet ditt, min herre, at du har utøst blod uten grunn, eller at min herre har tatt hevn med egen hånd. Når Herren gjør vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne.
26Så nå, min herre, så sant Herren lever, og som din sjel lever, siden Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som ønsker deg ondt, min herre, bli som Nabal.
11Se, min far, se, ja, kanten av kappen din i min hånd. For da jeg skar av kanten på kappen din og ikke drepte deg, vet nå at det ikke er noe ondt eller urett i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jakter på mitt liv for å ta det.
25Kong Salomo sendte ved Benaja, sønn av Jojada; og han slo ham, slik at han døde.
26Til Abjatar presten sa kongen: Gå til Anatot, til dine egne marker, for du er skyldig til døden. Men jeg vil ikke drepe deg nå, fordi du bar Herrens ark for min far David og fordi du led sammen med alt min far led.
36Din tjener vil bare gå over Jordan med kongen: hvorfor skulle kongen belønne meg med slikt et.
37La gjerne din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, la din tjener Kimham gå med min herre kongen, og gjør for ham som du synes er godt.
16Da sa kongen: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
7Så vend nå tilbake og dra i fred, så du ikke mishager filisternes herrer.