2 Samuelsbok 18:19
Så sa Ahima'as, sønn av Sadok: La meg nå løpe og fortelle kongen de gode nyhetene, hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.
Så sa Ahima'as, sønn av Sadok: La meg nå løpe og fortelle kongen de gode nyhetene, hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.
Da sa Ahimaas, sønn av Sadok: La meg løpe og bringe kongen bud om at Herren har hevnet ham på hans fiender.
Ahimaas, Sadoks sønn, sa: "La meg løpe og bringe kongen budskap om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd."
Ahimaas, sønn av Sadok, sa: «La meg få løpe og bringe kongen det glade budskapet om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd.»
Ahima'as, Sadoks sønn, sa: «La meg løpe og fortelle kongen de gode nyhetene om at Herren har reddet ham fra hans fiender.»
Ahimaas, Sadoks sønn, sa: La meg nå løpe og bringe nyheter til kongen om at Herren har gitt ham hevn over hans fiender.
Ahimaas, Sadoks sønn, sa: La meg løpe og bringe kongen nyheten om at Herren har latt ham vinne over sine fiender.
Da sa Ahimaaz, sønn av Zadok: "La meg nå løpe og bringe kongen godt nytt om hvordan HERREN har hevnet ham på sine fiender."
Ahimaas, sønn av Sadok, sa: "La meg løpe og bringe kongen nyheten om at Herren har fridd ham fra hans fiender."
Ahima'as, sønn av Sadok, sa: La meg løpe nå og bringe kongen budskapet om hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.
Then Ahimaaz son of Zadok said, 'Let me run and bring the king news that the Lord has delivered him from the hand of his enemies.'
Så sa Ahimaaz, sønn av Sadok: «La meg løpe nå og gi kongen bud om hvordan HERREN har hevnet ham over fiendene.»
Ahima'as, sønn av Sadok, sa: La meg løpe nå og bringe kongen budskapet om hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.
Ahimaas, Sadoks sønn, sa: "La meg løpe og bringe kongen nyheten om at Herren har frelst ham fra hans fiender."
Ahimaas, Sadoqs sønn, sa: 'La meg løpe og fortelle kongen det gode budskapet om at Herren har reddet ham fra hans fiender.'
Og Ahimaaz, Zadoks Søn, sagde: Kjære, lad mig løbe og føre Kongen Budskab, at Herren haver skaffet ham Ret af hans Fjenders Haand.
Then said Ahimaaz the son of Zadok, Let me now run, and bear the king tidings, how that the LORD hath avenged him of his enemies.
Da sa Ahimaas, sønn av Sadok: La meg nå løpe og bære kongen nyheten om at Herren har gitt ham hevn over hans fiender.
Then Ahimaaz the son of Zadok said, Let me now run, and bear the king news, how the LORD has avenged him of his enemies.
Then said Ahimaaz the son of Zadok, Let me now run, and bear the king tidings, how that the LORD hath avenged him of his enemies.
Ahimaas, sønn av Sadok, sa: 'La meg løpe og bringe kongen budskapet, for Herren har frelst ham fra hans fiender.'
Da sa Ahima'as, Sadoks sønn, La meg løpe og gi kongen budskapet om at Herren har hevnet ham på hans fiender.
Ahima'az, sønn av Sadok, sa: La meg løpe og fortelle kongen gode nyheter om hvordan Herren har handlet rettferdig mot dem som gjorde opprør mot ham.
Then said{H559} Ahimaaz{H290} the son{H1121} of Zadok,{H6659} Let me now run,{H7323} and bear{H1319} the king{H4428} tidings,{H1319} how that Jehovah{H3068} hath avenged{H8199} him of his enemies.{H3027}
Then said{H559}{(H8804)} Ahimaaz{H290} the son{H1121} of Zadok{H6659}, Let me now run{H7323}{(H8799)}, and bear{H1319} the king{H4428} tidings{H1319}{(H8762)}, how that the LORD{H3068} hath avenged{H8199}{(H8804)} him of his enemies{H3027}{H341}{(H8802)}.
Ahimaas the sonne of Sadoc sayde: Let me runne now, and brynge the kynge worde, that the LORDE hath gotten him righte fro the hande of his enemies.
Then said Ahimaaz the sonne of Zadok, I pray thee, let me runne, and beare the King tidings that the Lorde hath deliuered him out of the hande of his enemies.
Then sayd Ahimaaz the sonne of Sadoc: Let me runne nowe and beare the king tydinges, how that the Lord hath iudged him quyte of the hande of his enemies.
¶ Then said Ahimaaz the son of Zadok, Let me now run, and bear the king tidings, how that the LORD hath avenged him of his enemies.
And Ahimaaz son of Zadok said, `Let me run, I pray thee, and I bear the king tidings, for Jehovah hath delivered him out of the hand of his enemies;'
Then said Ahimaaz the son of Zadok, Let me now run, and bear the king tidings, how that Jehovah hath avenged him of his enemies.
Then said Ahimaaz the son of Zadok, Let me now run, and bear the king tidings, how that Jehovah hath avenged him of his enemies.
Then Ahimaaz, the son of Zadok, said, Let me go and give the king news of how the Lord has done right in his cause against those who took up arms against him.
Then Ahimaaz the son of Zadok said, "Let me now run, and bear the king news, how that Yahweh has avenged him of his enemies."
David Learns of Absalom’s Death Then Ahimaaz the son of Zadok said,“Let me run and give the king the good news that the LORD has vindicated him before his enemies.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyhetene denne dagen, men en annen dag skal du bringe nyheter; i dag skal du ikke bringe noen nyheter, fordi kongens sønn er død.
21 Joab sa til en kusjitt: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
22 Ahima'as, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Enten det går bra eller dårlig, la meg også løpe etter kusjitten. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, siden du ikke vil få noen belønning for nyhetene?
23 Ahima'as sa: Uansett, jeg vil løpe. Han sa til ham: Løp. Så løp Ahima'as langs sletten og kom først til kusjitten.
24 David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på portens tak til muren, løftet øynene og så, og se, en mann som løp alene.
25 Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, har han nyheter i munnen. Han kom raskt og nærmet seg.
26 Vaktmannen så en annen mann løpe; og vaktmannen ropte til portvakten og sa: Se, en annen mann som løper alene. Kongen sa: Han bringer også nyheter.
27 Vaktmannen sa: Jeg tror løpestilen til den første er som løpestilen til Ahima'as, sønn av Sadok. Kongen sa: Han er en god mann og kommer med gode nyheter.
28 Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til. Han bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har gitt de menn som løftet hånden mot min herre kongen, i dine hender.
29 Kongen sa: Står det vel til med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.
30 Kongen sa: Trå til side og stå her. Han trådte til side og sto.
31 Se, kusjitten kom; og kusjitten sa: Nyheter for min herre kongen; for Herren har hevnet deg denne dagen over alle de som reiste seg mot deg.
32 Kongen sa til kusjitten: Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, være som den unge mannen.
33 Kongen ble sterkt beveget, gikk opp i kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!
9 Alle folkene i alle Israels stammer var i strid og sa: Kongen har reddet oss fra våre fienders hender, og han har frelst oss fra filisternes hender; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
10 Absalom, som vi salvet til å være vår konge, er død i kamp. Hvorfor taler dere ikke om å få kongen tilbake?
17 Nå bodde Jonatan og Ahima'as ved En Rogel, og en tjenestepike pleide å gå og fortelle dem, og de gikk og fortalte Kong David, for de kunne ikke åpenlyst komme inn i byen.
18 Men en gutt så dem, og fortalte det til Absalom. Da løp de begge raskt av gårde og kom til huset til en mann i Bahurim, som hadde en brønn i gården, og de gikk ned der.
32 Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, slik at jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Geshur? Det var bedre for meg å være der enn her. La meg nå få se kongens ansikt; og hvis det er skyld i meg, la ham drepe meg.
29 Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver mann steg opp på sin muldyr, og flyktet.
30 Det skjedde mens de var på vei, at nyheten kom til David: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke en av dem igjen.
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik som jeg har vært din fars tjener før, slik vil jeg nå være din tjener; da vil du beseire Ahitofels råd for meg.
35 Har du ikke der Sadok og Abjatar, prestene, med deg? Derfor skal det være at alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle til Sadok og Abjatar, prestene.
36 Se, de har med seg sine to sønner, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn; gjennom dem skal du sende meg alt det du hører.
1 Det ble fortalt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2 Seieren den dagen ble til sørg for hele folket; for folket hørte den dagen at kongen sørget over sin sønn.
20 Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og sa: Hvor er Ahima'as og Jonatan? Og kvinnen svarte dem: De har gått over vannbekken. Da de hadde lett uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21 Da de hadde gått, kom de opp av brønnen, og gikk og fortalte Kong David, og de sa til David: Reis deg og gå raskt over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot deg.
18 Nå hadde Absalom i sin levetid reist opp en søyle for seg selv i Kongens dal, for han sa: Jeg har ingen sønn for å bevare mitt navn i minnet. Han kalte søylen etter sitt eget navn, og den kalles Absaloms monument til denne dag.
24 Så kom David til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
4 Kongen dekket ansiktet sitt, og kongen ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har i dag vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv, og livet til dine sønner og dine døtre, og livet til dine koner og dine medhustruer;
34 Men Absalom flyktet. Den unge mannen som holdt vakt, løftet øynene sine, og så, og se, mange mennesker kom på veien fra åssiden bak ham.
35 Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer, som din tjener sa, slik er det.
36 Det skjedde, så snart han var ferdig med å snakke, at se, kongens sønner kom, og løftet opp stemmen sin, og gråt; og kongen gråt også, og alle hans tjenere gråt veldig.
37 Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, sønn av Ammihur, kongen av Gesjur. [David] sørget for sin sønn hver dag.
13 En budbringer kom til David og sa: Israels menn har gitt sitt hjerte til Absalom.
14 Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i hjertet til Absalom mens han ennå levde i midten av eiketreet.
15 Ti unge menn som bar Joabs rustning, omringet og slo Absalom og drepte ham.
21 Kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
9 Se, han har nå gjemt seg i en grop eller et annet sted, og det vil skje at når noen av dem faller i begynnelsen, så vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom skånsomt for min skyld. Hele folket hørte da kongen ga alle lederne beskjed om Absalom.
9 Da sa Abisjai, Serojas sønn, til kongen: Hvorfor skulle denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg få gå over og ta hodet hans.
39 [sinnet til] kong David lengtet etter å gå til Absalom; for han var trøstet over Amnon, for han var død.
18 Så sendte Joab bud og fortalte David alt som hadde hendt i krigen.
19 Han befalte budbringeren og sa: «Når du har fortalt kongen alt som har skjedd i krigen,
27 Kongen sa også til presten Sadok: Er du ikke en seer? Vend tilbake til byen i fred, og dine to sønner med deg, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, sønn av Abjatar.
1 Videre sa Ahitofel til Absalom: La meg nå velge ut tolv tusen menn, og jeg vil reise meg og forfølge David i natt.
8 De brakte hodet av Isjbosjet til David i Hebron, og sa til kongen: Se, hodet av Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som søkte ditt liv; og Herren har hevnet min herre kongen denne dagen av Saul, og hans ætt.
10 da en kom og sa til meg: Se, Saul er død, og tenkte at han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som var belønningen jeg ga ham for hans nyhet.