2 Samuel 19:39
Alt folket gikk over Jordan, og kongen gikk over; kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
Alt folket gikk over Jordan, og kongen gikk over; kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
Hele folket gikk så over Jordan. Og da kongen var kommet over, kysset kongen Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
Kongen svarte: «Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Alt du ønsker av meg, skal jeg gjøre for deg.»
Kongen sa: «Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Alt du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.»
Kongen svarte: 'Kimham skal krysse elven med meg, og jeg skal gjøre for ham det som synes best for deg. Alt du ønsker av meg vil jeg gjøre for deg.'
Hele folket gikk over Jordan. Da kongen hadde kommet over, kysset han Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt eget sted.
Og hele folket gikk over Jordan. Og da kongen var kommet over, kysset kongen Barzillai og velsignet ham; og han vendte tilbake til sitt sted.
Hele folket var krysset over Jordan, og kongen også, og kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt bosted.
Kongen svarte: 'Kimham skal krysse over med meg, og jeg vil gjøre for ham det du ønsker. Alt du måtte be meg om, vil jeg gjøre for deg.'
Og alle folket gikk over Jordan, og når kongen hadde krysset over, kysset kongen Barzillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
Alle folket krysset Jordan. Da kongen kom over, kysste han Barzillai og velsignet ham, og Barzillai vendte deretter tilbake til sitt hjem.
Og alle folket gikk over Jordan, og når kongen hadde krysset over, kysset kongen Barzillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
Kongen sa: "Kimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Alt du ønsker fra meg, skal jeg gjøre for deg."
The king said, "Chimham shall cross over with me, and I will do for him whatever you desire. And anything you request of me, I will do for you."
Kongen sa: 'Kimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre for ham det som du synes er best. Alt du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.'
Og alt Folket var draget over Jordanen, og Kongen var dragen over, og Kongen kyssede Barsillai og velsignede ham, og han vendte tilbage til sit Sted.
And all the people went over Jordan. And when the king was come over, the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned unto his own place.
Hele folket krysset over Jordan, og da kongen var kommet over, kysset han Barzillai og velsignet ham, og han dro tilbake til sitt eget sted.
And all the people went over the Jordan. And when the king had crossed over, the king kissed Barzillai and blessed him; and he returned to his own place.
And all the people went over Jordan. And when the king was come over, the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned unto his own place.
Alle folket krysset over Jordan, og kongen dro også over. Kongen kysset Barzillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
Og alt folket gikk over Jordan, og kongen gikk over, og kongen kysset Barzillai og velsignet ham; og han vendte tilbake til sitt eget sted.
Alle folkene gikk over Jordan, og kongen gikk over. Kongen ga Barzillai en klem med sin velsignelse, og han vendte tilbake til sitt sted.
And all the people{H5971} went over{H5674} the Jordan,{H3383} and the king{H4428} went over:{H5674} and the king{H4428} kissed{H5401} Barzillai,{H1271} and blessed{H1288} him; and he returned{H7725} unto his own place.{H4725}
And all the people{H5971} went over{H5674}{(H8799)} Jordan{H3383}. And when the king{H4428} was come over{H5674}{(H8804)}, the king{H4428} kissed{H5401}{(H8799)} Barzillai{H1271}, and blessed{H1288}{(H8762)} him; and he returned{H7725}{(H8799)} unto his own place{H4725}.
And whan all ye people was gone ouer Iordane and the kynge likewyse, the kynge kyssed Barsillai and blessed him, and he turned vnto his place.
So all the people went ouer Iorden: and the King passed ouer: and the King kissed Barzillai, and blessed him, and hee returned vnto his owne place.
And al the people went ouer Iordane: and whe the king was come ouer Iordane, he kissed Barzellai, & blessed him, & he went backe againe vnto his owne place.
And all the people went over Jordan. And when the king was come over, the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned unto his own place.
And all the people pass over the Jordan, and the king hath passed over, and the king giveth a kiss to Barzillai, and blesseth him, and he turneth back to his place.
And all the people went over the Jordan, and the king went over: and the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned unto his own place.
And all the people went over the Jordan, and the king went over: and the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned unto his own place.
Then all the people went over Jordan, and the king went over: and the king gave Barzillai a kiss, with his blessing; and he went back to his place.
All the people went over the Jordan, and the king went over. Then the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned to his own place.
So all the people crossed the Jordan, as did the king. After the king had kissed him and blessed him, Barzillai returned to his home.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Mefiboset sa til kongen: Ja, la ham ta alt, for min herre kongen er kommet i fred til sitt eget hus.
31 Barsillai, gijaditten, kom ned fra Rogelim; og han gikk over Jordan med kongen for å følge ham over elven.
32 Nå var Barsillai en veldig gammel mann, åtti år gammel; og han hadde forsynt kongen med mat mens han hvilte i Mahanaim, for han var en meget rik mann.
33 Kongen sa til Barsillai: Kom du med meg, så vil jeg forsørge deg hos meg i Jerusalem.
34 Barsillai sa til kongen: Hvor mange er dagene i årene av mitt liv, at jeg skulle dra med kongen til Jerusalem?
40 Så dro kongen over til Gilgal, og Kimham dro med ham; og hele folket fra Juda fulgte kongen, og også halvparten av folket fra Israel.
41 Se, alle mennene fra Israel kom til kongen og sa til kongen: Hvorfor har våre brødre, mennene fra Juda, stjålet deg bort, og ført kongen, hans husstand, over Jordan, og alle Davids menn med ham?
36 Din tjener vil bare gå over Jordan med kongen: hvorfor skulle kongen belønne meg med slikt et.
37 La gjerne din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, la din tjener Kimham gå med min herre kongen, og gjør for ham som du synes er godt.
38 Kongen svarte: Kimham skal gå med meg, og jeg vil gjøre for ham som du synes er godt; og alt du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.
14 Han vant hjertene til hele Judas menn, som hjertet til én mann; så de sendte bud til kongen og sa: Kom tilbake, du og alle dine tjenere.
15 Så vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Juda kom til Gilgal for å møte kongen, for å føre kongen over Jordan.
16 Shimi, Geras sønn, benjaminitten, som var fra Bahurim, skyndet seg ned med Judas menn for å møte kong David.
17 Det var tusen menn av Benjamin med ham, og Siba, Sauls tjenersønn, og hans femten sønner og hans tjue tjenere med ham; og de gikk over Jordan foran kongen.
18 En ferje ble brukt til å frakte kongens husstand over, og til å gjøre det som han syntes var godt. Shimi, Geras sønn, falt ned foran kongen da han kom over Jordan.
22 David sa til Ittai: Gå og dra forbi. Ittai fra Gat dro forbi, og alle hans menn, og alle de små barna som var med ham.
23 Hele landet gråt med høy røst, og hele folket dro forbi: også kongen selv dro forbi bekken Kidron, og hele folket dro forbi mot veien til ørkenen.
22 Så reiste David seg og alle de som var med ham, og de gikk over Jordan. Ved morgengry manglet det ikke en eneste som ikke hadde gått over Jordan.
24 Så kom David til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
27 Det skjedde, da David kom til Mahanaim, at Sjobi, sønn av Nahasj fra Rabba av Ammons barn, og Makir, sønn av Ammil fra Lodebar, og Barsilla'i, gileaditten fra Rogelim,
7 Vis velvilje mot sønnene til Barzillai fra Gilead, og la dem få sitte ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.
8 Se, der er med deg Sjimi, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg grovt den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned og møtte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren, og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverdet.
14 Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling stod.
3 Kongen vendte ansiktet sitt, og velsignet hele forsamlingen av Israel. Hele Israels forsamling sto.
4 Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og har oppfylt det med sine hender, og sa:
33 Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg ned på sitt ansikt til jorden foran kongen; og kongen kysset Absalom.
43 Alle folket dro hver hjem til sitt hus; og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.
17 Kongen dro ut, og hele folket etter ham, og de ble i Bet-Merhak.
18 Alle hans tjenere passerte forbi ham; og alle keretitene, alle peletittene, og alle gittittene, seks hundre menn som kom etter ham fra Gat, gikk forbi kongen.
19 Så sa kongen til Ittai fra Gat: Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending, og også i eksil; vend tilbake til ditt eget sted.
20 Du kom jo bare i går, og skal jeg la deg fare opp og ned med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, og ta med dine brødre; barmhjertighet og sannhet være med deg.
14 Kongen og alle folket som var med ham, kom trett frem; og han hvilte seg der.
25 Det skjedde, da han kom til Jerusalem for å møte kongen, at kongen sa til ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefiboset?
66 På den åttende dagen sendte han folket bort; og de velsignet kongen, og gikk til sine telt, glade og tilfredse i hjertet for all godheten Herren hadde vist mot David, sin tjener, og mot sitt folk Israel.
41 Når gutten var gått, stod David opp fra et sted mot sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger: og de kysset hverandre og gråt sammen, inntil David gråt mest.
2 Så forlot alle mennene i Israel David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men mennene fra Juda holdt seg til sin konge, fra Jordan helt til Jerusalem.
21 Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham; da David kom nær folket, hilste han på dem.
9 Kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.
5 Når noen kom nær for å gi ham hyllest, rakte han ut hånden, grep tak i ham og kysset ham.
29 Da dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
11 Da hele folket hadde krysset over, gikk Herrens ark og prestene over i folkets nærvær.
36 Hele folket la merke til dette, og det gledet dem; alt hva kongen gjorde, gledet folket.
8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Det ble sagt til hele folket: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. Nå hadde Israel flyktet hver mann til sitt telt.
9 Alle folkene i alle Israels stammer var i strid og sa: Kongen har reddet oss fra våre fienders hender, og han har frelst oss fra filisternes hender; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
20 David sa til hele forsamlingen: Nå lov Herren deres Gud. Hele forsamlingen lovet Herren, sine fedres Gud, og bøyde hodene og tilba Herren og kongen.
14 Da folket brøt opp fra teltene sine for å gå over Jordan, og prestene som bar paktkisten gikk foran folket,
29 Abner og hans menn gikk hele natten gjennom Arabah, og de krysset Jordan, gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanajim.
25 Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg. Han insisterte på ham: men han ville ikke gå, men velsignet ham.
30 med hele hans regjering og hans makt, og tiden som gikk forbi ham og Israel, og over alle rikene av landene.
2 Da David hadde fullført ofringen av brennofferet og fredsofferne, velsignet han folket i Yahwehs navn.