2 Samuelsbok 23:10
Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett, og hans hånd klistret seg til sverdet; og Herren ga en stor seier den dagen; og folket vendte tilbake etter ham bare for å røve.
Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett, og hans hånd klistret seg til sverdet; og Herren ga en stor seier den dagen; og folket vendte tilbake etter ham bare for å røve.
Han sto opp og slo filisterne til hånden hans ble trett, og hånden hang fast ved sverdet. Den dagen ga HERREN en stor seier, og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett og hånden hang fast ved sverdet. Herren gjorde den dagen en stor seier, og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett og klistret seg til sverdet. Herren gav den dagen en stor seier, og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
Han reiste seg og slo filisterne ned inntil han ble utmattet, og klamret seg fast til sverdet. Herren ga en stor seier den dagen; folket vendte tilbake etter ham, bare for å plyndre.
Han reiste seg, og slo filisterne til hans hånd ble trett, og hånden klistret seg til sverdet; og Herren utførte en stor seier den dagen; og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
Han reiste seg og bekjempet filisterne til hånden hans ble trett; og hånden hans klamret seg fast til sverdet. Herren ga en stor seier den dagen, og folket kom tilbake etter ham, bare for å ta byttet.
Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble sliten og klistret til sverdet. Herren ga en stor seier den dagen, og folket kom kun tilbake for å plyndre de falne.
Han sto fast og slo Filisternes folk til hånden hans ble trett og klebet seg til sverdet, og Herren ga en stor seier den dagen. Folket kom tilbake etter ham kun for å sanke byttet.
Han reiste seg og slo filistrene til han ble trett i hånden, og hånden klistret seg til sverdet: og Herren utførte en stor seier den dagen; og folket kom tilbake etter ham bare for å plyndre.
Han reiste seg og slo filisterne til den grad at hånden hans ble utmattet og holdt seg fast ved sverdet; den HERRE utførte en stor seier den dagen, og folket fulgte etter ham kun for å hente bytte.
Han reiste seg og slo filistrene til han ble trett i hånden, og hånden klistret seg til sverdet: og Herren utførte en stor seier den dagen; og folket kom tilbake etter ham bare for å plyndre.
Han reiste seg og slo filistrene til hånden hans var så trett at den ble sittende fast i sverdet. Herren ga dem en stor seier den dagen, og folket kom tilbake etter ham bare for å plyndre.
but Eleazar stood his ground and struck down the Philistines until his hand grew tired and froze to the sword. The LORD gave a great victory that day. The troops returned to him only to strip the dead.
Han sto fast og slo filisterne til hånden hans ble trett og klamret seg til sverdet. Herren ga en stor seier den dagen, og folket vendte tilbake etter ham, bare for å plyndre.
Han stod op og slog Philisterne, indtil at hans Haand blev træt, og hans Haand hængte ved Sværdet, og Herren gjorde en stor Frelsning paa den samme Dag, og Folket vendte tilbage efter ham ikkun for at plyndre (de Ihjelslagne).
He arose, and smote the Philistines until his hand was weary, and his hand clave unto the sword: and the LORD wrought a great victory that day; and the people returned after him only to spoil.
Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett, og hånden klistret seg til sverdet; og Herren ga en stor seier den dagen; og folket vendte tilbake etter ham kun for å plyndre.
He arose and struck down the Philistines until his hand was weary, and his hand stuck to the sword: and the LORD wrought a great victory that day; and the people returned after him only to plunder.
He arose, and smote the Philistines until his hand was weary, and his hand clave unto the sword: and the LORD wrought a great victory that day; and the people returned after him only to spoil.
Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett og klistret til sverdet, og Herren ga en stor seier den dagen; folket vendte bare tilbake for å plyndre.
Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble sliten, og hånden klebet til sverdet; og Herren gjorde en stor seier den dagen; og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
var han med David og kjempet mot filisterne til hans hånd ble trett og stiv av å holde sverdet: og den dagen gav Herren en stor seier, og folket kom etterpå for å ta plyndringen fra filisterne.
Then stode he vp and smote the Philistynes, tyll his hande was so weery that it crompled with the swerde. And the LORDE gaue a greate victory at the same tyme, so that the people turned after him to spoyle.
He arose and smote the Philistims vntill his hande was wearie, and his hande claue vnto the sworde: and the Lorde gaue great victorie the same day, and the people returned after him onely to spoyle.
He arose and layed on the Philistines, vntill his hand was weery, and claue vnto the sword: And the Lorde gaue great victory the same day, and the people returned after him, only to spoyle.
He arose, and smote the Philistines until his hand was weary, and his hand clave unto the sword: and the LORD wrought a great victory that day; and the people returned after him only to spoil.
he hath arisen, and smiteth among the Philistines till that his hand hath been weary, and his hand cleaveth unto the sword, and Jehovah worketh a great salvation on that day, and the people turn back after him only to strip off.
He arose, and smote the Philistines until his hand was weary, and his hand clave unto the sword; and Jehovah wrought a great victory that day; and the people returned after him only to take spoil.
He arose, and smote the Philistines until his hand was weary, and his hand clave unto the sword; and Jehovah wrought a great victory that day; and the people returned after him only to take spoil.
He was with David and went on fighting the Philistines till his hand became tired and stiff from gripping his sword: and that day the Lord gave a great salvation, and the people came back after him only to take the goods of the Philistines.
He arose, and struck the Philistines until his hand was weary, and his hand froze to the sword; and Yahweh worked a great victory that day; and the people returned after him only to take spoil.
he stood his ground and fought the Philistines until his hand grew so tired that it seemed stuck to his sword. The LORD gave a great victory on that day. When the army returned to him, the only thing left to do was to plunder the corpses.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Etter ham var Shammah, sønn av Agee, en Hararit. Filisterne hadde samlet seg til en tropp, hvor det var en åker full av linser; og folket flyktet fra filisterne.
12Men han stilte seg i midten av åkeren og forsvarte den, og drepte filisterne; og Herren ga en stor seier.
45Da sa David til filisteren: Du kommer mot meg med sverd og spyd og krumsabel, men jeg kommer mot deg i navnet til hærskarenes Herre, den Gud som tilhører Israels hær, han som du har utfordret.
46I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg og ta ditt hode av deg; og jeg skal gi de døde kroppene til hele filisternes hær til himmelens fugler og jordens villdyr, slik at hele verden skal vite at det er en Gud i Israel.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd; for slaget er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
48Det skjedde da filisteren reiste seg og nærmet seg David for å møte ham, at David skyndte seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
49David rakte hånden ned i vesken, tok en stein derifra og slynget den, og steinen traff filisteren i pannen slik at den sank inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Så vant David over filisteren med en slynge og en stein; han slo filisteren og drepte ham, men han hadde ikke sverd i hånden.
51Så sprang David fram og stilte seg over filisteren, tok hans sverd, dro det ut av sliren og drepte ham, og han hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn steg opp, ropte høyt og forfulgte filisterne til Gai, til portene i Ekron. Så mange sårede filistere lå på veien til Sjara'im, både til Gat og Ekron.
53Israels barn vendte tilbake fra forfølgelsen av filisterne og plyndret leiren deres.
9Etter ham var Eleazar, sønn av Dodai, en Ahohit, en av de tre mektige mennene sammen med David, da de trosset filisterne som hadde samlet seg der til kamp, mens Israels menn hadde trukket seg tilbake.
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Ke'ila; for jeg vil gi filisterne i din hånd.
5David og hans menn dro til Ke'ila, kjempet mot filisterne og tok deres buskap og slo dem med et stort nederlag. Slik reddet David innbyggerne i Ke'ila.
8Det ble krig igjen, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han slo dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.
17Men Abisjai, Serujas sønn, hjalp ham, slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham og sa: Du skal ikke mer dra ut med oss i strid, så du ikke slokker Israels lampe.
13Han var med David i Pasdammim, da filisterne samlet seg til kamp der, hvor det var en åker full av bygg; og folket flyktet for filisterne.
14De stod midt på åkeren og forsvarte den, og slo filisterne; og Herren frelste dem med en stor seier.
15Filisterne hadde igjen krig mot Israel; og David dro ned, og hans tjenere med ham, og kjempet mot filisterne. David ble trett;
16David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon helt til Gezer.
10David spurte Gud: Skal jeg dra opp mot filisterne? Og vil du gi dem i min hånd? Herren svarte ham: Dra opp; for jeg vil gi dem i din hånd.
35gikk jeg etter den, slo den og reddet lammet ut av dens munn. Når den så vendte seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
36Din tjener har slått både løve og bjørn. Denne uomskårne filisteren skal nå bli som en av dem, fordi han har utfordret den levende Guds hær.
37David sa: Herren, som har reddet meg fra løvens klør og bjørnens klør, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
10Han spurte Herren for ham, ga ham mat, og ga ham sverdet til Goliat fra Filisterlandet.»
25David gjorde som Herren befalte ham, og slo filistrene fra Geba helt til Gezer.
30Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt idag av byttet fra fiendene de fant? For nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.
31De slo filisterne den dagen fra Mikmas til Ajalon. Folket var meget svekket;
1De fortalte David og sa: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene.
2Da spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren sa til David: Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.
40Han tok sin stav i hånden, valgte seg ut fem glatte steiner fra bekken, la dem i hyrdens veske som han hadde, og slyngen sin i hånden; så gikk han fram mot filisteren.
41Filisteren nærmet seg David, mens skjoldbæreren gikk foran ham.
14Da han kom til Lehi, ropte filisterne mot ham. Da kom Herrens ånd mektig over ham, og repene som var på armene hans ble som lintråd som er brent i ild, og båndene falt fra hans hender.
25Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som stiger fram? Han stiger frem for å utfordre Israel. Den som slår ham, vil kongen gjøre svært rik og gi sin datter, og hans fars hus vil han gjøre fritt i Israel.
26David sa til de menn som sto ved ham: Hva skal gjøres med den mannen som slår denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å utfordre den levende Guds hær?
57Da David vendte tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han holdt filisterens hode i hånden.
9Presten sa: Goliats sverd, filisteren som du drepte i Ela-dalen, det er her, svøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; for det er ikke noe annet her. David sa: Det er ingen som det; gi meg det.
19Det var igjen krig med filisterne ved Gob; og Elhanan, Jaare-oregims sønn, betlehemitten, drepte Goliats bror fra Gat, hvis spydskaft var som en vevers bjelke.
9David slo landet, og lot verken mann eller kvinne være i live, og han tok med seg sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne; så vendte han tilbake og kom til Akisj.
5Det var igjen krig med filistrene; og Elhanan, sønn av Jair, drepte Lahmi, bror til Goliat fra Gatitten, hvis spydskaft var som en vevers bjelke.
48Han handlet tappert, og slo amalekittene, og befridde Israel fra hendene til de som plyndret dem.
19Saul og de andre og alle Israels menn var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
20Tidlig morgenen etter dro David med seg saueflokken, og han dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til vognplassen like da hæren gjorde seg klar til kamp og heiet.
19David spurte Herren: Skal jeg dra opp mot filistrene? Vil du overgi dem i min hånd? Herren sa til David: Dra opp, for jeg vil visselig overgi filistrene i din hånd.
16Da han hadde ført ham ned, se, de var spredt over hele marken, etende og drikkende og dansende på grunn av det store byttet de hadde tatt fra filistrenes land og fra Judas land.
13David sa til sine menn: Bind hver mann sitt sverd. De bandt hver mann sitt sverd, og David bandt også sitt sverd. Omkring fire hundre menn fulgte etter David, mens to hundre ble igjen ved lasten.
23Mens han snakket med dem, kom forkjemperen, filisteren Goliat fra Gat, opp fra filisternes rekker og talte de samme ordene, og David hørte dem.
13Jonatan klatret opp med hendene og føttene, og våpenbæreren etter ham; og de falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
1Etter dette hendte det at David slo filisterne og underla seg dem, og han tok Gath og byene rundt fra filisternes hånd.
1Nå kjempet filisterne mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne og falt drepte på Gilboa-fjellet.