1 Samuelsbok 14:30
Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt idag av byttet fra fiendene de fant? For nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.
Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt idag av byttet fra fiendene de fant? For nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.
Hvor mye mer, om folket i dag hadde fått spise seg mette av byttet de fant hos sine fiender! Da ville nedslaktingen blant filisterne nå vært mye større.
Hvor mye mer om folket hadde fått spise fritt i dag av byttet de fant hos fienden! Da ville ikke slaget mot filisterne vært så lite.
Hvor mye bedre om folket i dag hadde fått spise av byttet de fant hos fiendene! Da ville nedslaget på filisterne vært mye større.
Hvor mye mer om folket hadde spist fritt av byttet de fant hos sine fiender! Ville det ikke kommet en større seier over filisterne?»
Hvordan ville det ikke vært om folket i dag hadde spist seg mette av fiendens bytte som de fant? For hadde ikke da slaktingen blant filisterne vært mye større?
Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt på idag av byttet fra fiendene deres som de fant? Hadde det ikke vært en mye større nedslagtning blant filisterne?
Hvor mye bedre hadde det ikke vært om folket hadde fått spise av byttet de tok fra fienden. Nå har ikke slaget mot filisterne vært så stort som det kunne ha vært.»
Hvor mye bedre hadde det ikke vært om folket i dag hadde spist av byttet de tok fra fiendene? Nå ble laden over de filistrene ikke stor nok fordi de var slitne.»
Hvor mye bedre det ville ha vært hvis folket hadde spist av byttet de tok fra fiendene! Det ville ha vært et mye større nederlag blant filisterne.
Hvor mye mer da folket i dag kunne ha spist fritt av byttet de fiendene etterlot! Ville det ikke da ha blitt et langt større slag mot filisterne?
Hvor mye bedre det ville ha vært hvis folket hadde spist av byttet de tok fra fiendene! Det ville ha vært et mye større nederlag blant filisterne.
Hvor mye større hadde ikke seieren vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de tok fra fienden? Nå er det ikke blitt noen stor seier over filisterne."
How much better it would have been if the men had eaten freely today from the plunder they took from their enemies. Would not the defeat of the Philistines have been even greater?
Hvor mye bedre ville det ikke vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de fant blant fiendene? Nå har ikke nederlaget vært stort blant filisterne.»
Ja, gid Folket havde ædet idag af sine Fjenders Bytte, som det fandt; thi endnu har Slaget ikke været stort imod Philisterne.
How much more, if haply the people had eaten freely to day of the spoil of their enemies which they found? for had there not been now a much greater slaughter among the Philistines?
Hvor mye bedre ville det ikke vært hvis folket hadde spist fritt i dag av byttet de fant fra deres fiender? Ville det ikke da vært en langt større nedslakting blant filisterne?'
How much better if the people had eaten freely today of the spoil of their enemies which they found! For now the slaughter among the Philistines has not been great."
How much more, if haply the people had eaten freely to day of the spoil of their enemies which they found? for had there not been now a much greater slaughter among the Philistines?
Hvor mye bedre ville det ikke vært dersom folket hadde spist i dag av byttet som er tatt fra fiendene. Da hadde nedslaktingen blant filisterne vært mye større.»
Hvor mye mer dersom folket hadde spist fritt i dag av byttet fra fiendene sine som de fant? Nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.
Hvor mye bedre ville det ikke vært om folket hadde spist rikelig av byttet de tok fra fiendene; det ville ført til enda større nederlag for filisterne!
Yf the people this daie had eate of the spoyle of their enemies that they founde, the slaughter shulde haue bene greater agaynst the Philistynes.
Howe much more, if the people had eaten to day of the spoyle of their enemies which they found? for had there not bene nowe a greater slaughter among the Philistims?
Howe muche more then to day, if the people had eaten of the spoyle of their enemies whiche they found? And had there not ben then a muche greater slaughter among the Philistines?
How much more, if haply the people had eaten freely to day of the spoil of their enemies which they found? for had there not been now a much greater slaughter among the Philistines?
How much more if the people had well eaten to-day of the spoil of its enemies which it hath found, for now, the smiting hath not been great among the Philistines.'
How much more, if haply the people had eaten freely to-day of the spoil of their enemies which they found? for now hath there been no great slaughter among the Philistines.
How much more, if haply the people had eaten freely to-day of the spoil of their enemies which they found? for now hath there been no great slaughter among the Philistines.
How much more if the people had freely taken their food from the goods of those who were fighting against them! would there not have been much greater destruction among the Philistines?
How much more, if perhaps the people had eaten freely today of the spoil of their enemies which they found? For now has there been no great slaughter among the Philistines."
Certainly if the army had eaten some of the enemies’ provisions that they came across today, would not the slaughter of the Philistines have been even greater?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31De slo filisterne den dagen fra Mikmas til Ajalon. Folket var meget svekket;
32og folket kastet seg over byttet, tok sauer, okser og kalver, og slaktet dem på bakken; og folket spiste dem med blodet.
20Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og dro til kampen, og se, hver manns sverd var vendt mot hans nabo, og det var en meget stor forvirring.
21Nå var det hebreere som tidligere hadde vært med filisterne, som nå var oppe med dem til leiren, de også ble med Israelittene som var med Saul og Jonatan.
22Likeså kom alle de israelittene som hadde gjemt seg i fjellene i Efraim, når de hørte at filisterne flyktet, og de forfulgte dem hardt i kampen.
23Så reddet Herren Israel den dagen, og kampen fortsatte forbi Bet-Aven.
24Mennene av Israel var i nød den dagen; for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe før det blir kveld, og jeg har tatt hevn på mine fiender. Så ingen av folket spiste noe.
25Alle folket kom inn i skogen, og der var det honning på bakken.
26Når folket kom inn i skogen, se, så dryppet honningen; men ingen rakte hånden til munnen, for folket fryktet eden.
27Men Jonatan hadde ikke hørt når faren hans tok folket under ed; derfor rakte han frem enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen; og hans øyne ble opplyst.
28Da svarte en av folket og sa: Din far tok folk under en alvorlig ed og sa: Forbannet være den som spiser mat denne dagen. Og folket var svekket.
29Da sa Jonatan: Min far har forstyrret landet. Se hvordan mine øyne ble opplyst fordi jeg smakte litt av denne honningen.
16Da han hadde ført ham ned, se, de var spredt over hele marken, etende og drikkende og dansende på grunn av det store byttet de hadde tatt fra filistrenes land og fra Judas land.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forlegning der på den andre siden. Men han fortalte det ikke til faren.
14De stod midt på åkeren og forsvarte den, og slo filisterne; og Herren frelste dem med en stor seier.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til forlegningen til disse uomskårne; kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse med mange eller med få.
43Da sa Saul til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Jonatan fortalte ham og sa: Jeg smakte virkelig litt honning med enden av staven som var i min hånd, og se, jeg må dø.
44Saul sa: Gud gjøre så og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan.
45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen i Israel? Langt derifra; så sant Herren lever, ikke en hår av hans hode skal falle til jorden; for han har arbeidet med Gud denne dagen. Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.
5For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
11Så viste de seg begge for filisternes forlegning; og filistrene sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene hvor de hadde gjemt seg.
12Mennene i forlegningen ropte til Jonatan og hans våpenbærer: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til sin våpenbærer: Kom etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13Jonatan klatret opp med hendene og føttene, og våpenbæreren etter ham; og de falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
14Det første slaget som Jonatan og hans våpenbærer utførte, felte omkring tjue menn på en halv remses lengde på et mål land.
15Det ble en skjelving i leiren, på marken og blant hele folket; forlegningen og røverne skalv også, og jorden rystet; så det ble en veldig stor skjelving.
13Filisterne gjorde igjen et angrep i dalen.
22Så det hendte på kampdagen at det ikke fantes verken sverd eller spyd i noen av folkets hender som var med Saul og Jonatan. Bare hos Saul og hans sønn Jonatan fantes det.
10Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett, og hans hånd klistret seg til sverdet; og Herren ga en stor seier den dagen; og folket vendte tilbake etter ham bare for å røve.
46I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg og ta ditt hode av deg; og jeg skal gi de døde kroppene til hele filisternes hær til himmelens fugler og jordens villdyr, slik at hele verden skal vite at det er en Gud i Israel.
7Israels folk ble slått der foran Davids tjenere, og den dagen var det et stort mannefall, tjue tusen menn.
10Filisterne kjempet, og Israel ble slått, og hver mann flyktet til sitt telt. Det var et veldig stort blodbad, for tretti tusen fotsoldater av Israel falt.
34Saul sa: Spre dere blant folket, og si til dem: Hør, hver mann skal bringe sin okse og sitt sau til meg, og slakte dem her og spise; og synd ikke mot Herren ved å spise med blodet. Så brakte alle folkene hver sin okse med seg den natten, og de slaktet dem der.
29og honning, smør, sauer og kumelk til David og folket som var med ham for å spise, for de sa: Folket er sultne, trette og tørste i ødemarken.
15Saul sa: De har tatt dem fra Amalekittene, for folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud; resten har vi utslettet.
44Filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.
3Jonatan slo den filistiske vaktposten som var i Geba, og filisterne hørte om det. Saul blåste i trompeten over hele landet og sa: La hebreerne høre.
4Hele Israel hørte at Saul hadde slått den filistiske vaktposten, og også at Filisterne avskydde Israel. Folket samlet seg hos Saul i Gilgal.
38Saul sa: Kom hit, alle dere høvdinger blant folket, og se og forstå hva denne synden er i dag.
24Da folk så ham, priste de sin gud og sa: «Vår gud har gitt vår fiende i våre hender, han som la vårt land øde og drepte mange av oss.»
34Så reiste Jonatan seg fra bordet i voldsom vrede, og spiste ikke mat den andre dagen i måneden; for han sørget over David, fordi hans far hadde handlet skammelig mot ham.
2Filisterne fulgte tett på Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
17Røverne dro ut av den filistiske leiren i tre flokker. Én flokk dro veien mot Ofra, til Sual-landet;
52Israels og Judas menn steg opp, ropte høyt og forfulgte filisterne til Gai, til portene i Ekron. Så mange sårede filistere lå på veien til Sjara'im, både til Gat og Ekron.
22Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonatans bue tilbake, Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
21Men folket tok av byttet, sauer og okser, det beste av de hengivne ting, for å ofre til Herren din Gud i Gilgal.
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Fortell meg, vær så snill. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, sønnen hans, er også døde.
8Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og hans sønner som hadde falt på Gilboa-fjellet.
25Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som stiger fram? Han stiger frem for å utfordre Israel. Den som slår ham, vil kongen gjøre svært rik og gi sin datter, og hans fars hus vil han gjøre fritt i Israel.
17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem som er borte fra oss. Da de hadde telt, se, da var Jonatan og hans våpenbærer ikke der.