Apostlenes gjerninger 22:14
Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne sin vilje, og til å se Den Rettferdige og høre en stemme fra hans munn.
Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne sin vilje, og til å se Den Rettferdige og høre en stemme fra hans munn.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skal kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre røsten fra hans munn.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre en røst fra hans egen munn.
Da sa han: «Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre en røst fra hans munn.»
Og han sa: Vår fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og se den rettferdige, og høre stemmen fra hans munn.
Og han sa: Vår fars Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og til å se den Rettferdige, og til å høre en stemme fra hans munn.
Og han sa: Vår fars Gud har utvalgt deg, slik at du skal kjenne hans vilje, se den rettferdige og høre stemmen hans.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og se den rettferdige, og høre en stemme fra hans munn.
Og han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skulle kjenne hans vilje og se den Rettferdige og høre en røst fra hans munn.
Han sa: Våre forfedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, å se Den Rettferdige, og å høre en røst fra hans munn.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og se Den Rettferdige, og høre hans stemme.
Han sa: Vår fedres Gud har utvalgt deg, slik at du skal få kjenne hans vilje, se den Enbårne og høre stemmen fra hans munn.
Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre ord fra hans munn.'
Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre ord fra hans munn.'
Deretter sa han: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og til å se Den Rettferdige og høre hans stemme fra hans egen munn.
Then he said, 'The God of our ancestors has chosen you to know His will, to see the Righteous One, and to hear words from His mouth.
Og han sa: ‘Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og til å se Den Rettferdige og til å høre røsten fra hans munn.
Men han sagde: Vore Fædres Gud haver beskikket dig, at du skulde kjende hans Villie og see den Retfærdige, og høre en Røst af hans Mund;
And he said, The God of our fathers hath chosen thee, that thou shouldest know his will, and see that Just One, and shouldest hear the voice of his mouth.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se den Rettferdige og til å høre stemmen fra hans munn.
And he said, The God of our fathers has chosen you, that you should know his will and see that Righteous One, and should hear the voice of his mouth.
And he said, The God of our fathers hath chosen thee, that thou shouldest know his will, and see that Just One, and shouldest hear the voice of his mouth.
Og han sa: Våre fedres Gud har i forveien valgt deg til å kjenne hans vilje, se den Rettferdige, og høre en stemme fra hans munn,
Og han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og å se Den Rettferdige, og å høre røsten fra hans munn.
Han sa: Våre forfedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, å se Den Rettferdige og høre stemmen fra hans munn.
And{G1161} he said,{G2036} The God{G2316} of our{G2257} fathers{G3962} hath appointed{G4400} thee{G4571} to know{G1097} his{G846} will,{G2307} and{G2532} to see{G1492} the{G3588} Righteous One,{G1342} and{G2532} to hear{G191} a voice{G5456} from{G1537} his{G846} mouth.{G4750}
And{G1161} he said{G2036}{(G5627)}, The God{G2316} of our{G2257} fathers{G3962} hath chosen{G4400}{(G5662)} thee{G4571}, that thou shouldest know{G1097}{(G5629)} his{G846} will{G2307}, and{G2532} see{G1492}{(G5629)} that Just One{G1342}, and{G2532} shouldest hear{G191}{(G5658)} the voice{G5456} of{G1537} his{G846} mouth{G4750}.
And he sayde the God of oure fathers hath ordeyned the before that thou shuldest knowe his will and shuldest se that which is rightfull and shuldest heare the voyce of his mouth:
He sayde: The God of oure fathers hath ordeyned the before, that thou shuldest knowe his wyll, and se the thinge yt is rightfull, and heare the voyce out of his mouth:
And he sayd, The God of our fathers hath appointed thee, that thou shouldest knowe his wil, and shouldest see that Iust one, and shouldest heare the voyce of his mouth.
And he said: The God of our fathers hath ordeyned thee before, that thou shouldest knowe his wyll, and see that iuste one, and shouldest heare the voyce of his mouth.
And he said, The God of our fathers hath chosen thee, that thou shouldest know his will, and see that Just One, and shouldest hear the voice of his mouth.
and he said, The God of our fathers did choose thee beforehand to know His will, and to see the Righteous One, and to hear a voice out of his mouth,
And he said, The God of our fathers hath appointed thee to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
And he said, The God of our fathers hath appointed thee to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
And he said, You have been marked out by the God of our fathers to have knowledge of his purpose, and to see the Upright One and to give ear to the words of his mouth.
He said, 'The God of our fathers has appointed you to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
Then he said,‘The God of our ancestors has already chosen you to know his will, to see the Righteous One, and to hear a command from his mouth,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
12 Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
13 så jeg, ved middagstid, konge, på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte omkring meg og de som reiste med meg.
14 Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å slå mot brodden.'
15 Jeg spurte: 'Hvem er du, Herre?' Han svarte: 'Jeg er Jesus, som du forfølger.
16 Men stå opp, og reis deg, for jeg har vist meg for deg for å gjøre deg til tjener og vitne, både om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg;
17 jeg skal redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, til hvem jeg sender deg,
6 Det skjedde at mens jeg var på vei, nærmet jeg meg Damaskus. Omkring middagstider skinte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
8 Jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han du forfølger.'
9 "De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de forstod ikke stemmen til han som talte til meg.
10 Jeg sa: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Herren sa til meg: 'Stå opp og gå inn i Damaskus. Der vil det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.'
11 Da jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, ble jeg ledet av hånden av de som var med meg, og jeg kom inn i Damaskus.
13 kom til meg og sto ved meg og sa: 'Bror Saul, få synet ditt tilbake!' I samme stund så jeg opp på ham.
10 Nå var det en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: "Ananias!" Han svarte: "Her er jeg, Herre."
11 Herren sa til ham: "Reis deg, gå til gaten som heter Rett, og spør etter en som heter Saulus fra Tarsus i Judas hus. For se, han ber,
12 og i et syn har han sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet igjen."
13 Men Ananias svarte: "Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14 Her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn."
15 Men Herren sa til ham: "Gå, for han er mitt utvalgte redskap til å bære mitt navn fram for folkeslagene og kongene, og Israels barn.
16 For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld."
17 Ananias dro av sted og gikk inn i huset. Da han la hendene på ham, sa han: "Bror Saulus, Herren har sendt meg, han som viste seg for deg på veien hit, slik at du skal få synet igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd."
3 Mens han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.
4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: "Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?"
5 Han sa: "Hvem er du, Herre?" Og Herren sa: "Jeg er Jesus, som du forfølger.
6 Men stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre."
7 Mennene som reiste med ham sto tause og målløse, de hørte lyden, men så ingen.
8 Saulus reiste seg fra bakken, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noen. De tok ham i hånden og førte ham til Damaskus.
9 Men Saul, som også kalles Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham
21 "Han sa til meg: 'Reis bort, for jeg vil sende deg langt herfra til folkeslagene.'"}, {
22 De lyttet til ham helt til han sa det; da hevet de stemmen og sa: "Fjern denne mannen fra jorden, for han er ikke verdig til å leve!"
24 De bad og sa: "Du, Herre, som kjenner alles hjerter, vis hvilken av disse to du har valgt
55 Men han, fylt av Den Hellige Ånd, så opp mot himmelen og så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd,
56 og sa: "Se, jeg ser himmelen åpnet og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!"
7 Etter en lang diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: "Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte blant dere at hedningene skulle høre evangeliets ord gjennom meg og komme til tro.
14 som vil tale til deg og ved disse ordene bli du og hele ditt hus frelst.'
1 "Brødre og fedre, lytt til forsvaret jeg nå fremfører for dere."
13 Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, som dere overga og fornektet for Pilatus, da han hadde bestemt seg for å løslate ham.
27 Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynte i Jesu navn i Damaskus.
18 og så ham si til meg: 'Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot vitnesbyrdet fra deg om meg.'
19 Jeg sa: 'Herre, de vet selv at jeg har fengslet og slått dem i hver synagoge som trodde på deg.
15 Men da Gud, som skilte meg fra min mors liv og kalte meg ved sin nåde, fant det godt
7 Han var hos landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann. Denne mannen kalte til seg Barnabas og Saulus, og ønsket å høre Guds ord.
42 Han befalte oss å forkynne for folket og vitne at det er han som er satt av Gud til dommer over levende og døde.
15 Alle som satt i rådet stirret på ham og så at ansiktet hans så ut som ansiktet til en engel.
22 Israels menn, hør disse ordene! Jesus fra Nasaret, en mann stadfestet av Gud blant dere ved mektige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde gjennom ham midt iblant dere, som dere selv vet,
11 Natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
33 Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og det var godt gjort av deg å komme. Nå er vi alle her, framfor Gud, for å høre alt det Gud har befalt deg."
2 Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: «Skill ut Barnabas og Saulus for meg til det arbeidet jeg har kalt dem til.»
19 Men Peter og Johannes svarte dem: "Om det er riktig i Guds øyne å lytte til dere mer enn til Gud, døm selv,