Apostlenes gjerninger 22:1
"Brødre og fedre, lytt til forsvaret jeg nå fremfører for dere."
"Brødre og fedre, lytt til forsvaret jeg nå fremfører for dere."
Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.
Brødre og fedre, hør hva jeg nå har å si til mitt forsvar.
Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
Men, brødre og fedre, hør min forsvarstale som jeg nå fremlegger for dere.
Menn, brødre og fedre, hør nå mitt forsvar.
Menn, brødre og fedre! Hør nå på mitt forsvar for dere!
Men, brødre og fedre, hør på mitt forsvar.
Menn, brødre og fedre, hør på min forsvarstale foran dere nå.
Menn, brødre og fedre, lytt til mitt forsvar som jeg nå vil fremføre for dere.
Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger frem for dere.
Brothers and fathers, listen now to my defense before you.
Mine brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå fremlegger for dere.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
Menn, brødre og fedre, hør nå min forsvarstale til dere.
Menn, brødre og fedre, hør nå på mitt forsvar til dere.
I Mænd, Brødre og Fædre! hører nu mit Forsvar til eder!
Men, brethren, and fathers, hear ye my defence which I make now unto you.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger fram for dere.
Men, brothers, and fathers, listen to my defense which I now present to you.
Men, brethren, and fathers, hear ye my defence which I make now unto you.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar til dere nå.
Brødre og fedre, hør det forsvar som jeg nå gir dere.
Mine brødre og fedre, hør på beretningen om mitt liv som jeg nå legger frem for dere.
{G435} Brethren{G80} and{G2532} fathers,{G3962} hear ye{G191} the{G3450} defence{G627} which I now{G3568} make unto{G4314} you.{G5209}
Men{G435}, brethren{G80}, and{G2532} fathers{G3962}, hear ye{G191}{(G5657)} my{G3450} defence{G627} which I make now{G3568} unto{G4314} you{G5209}.
Ye men brethre and fathers heare myne answere which I make vnto you.
Ye men, brethren, and fathers, heare myne answere which I make vnto you.
Ye men, brethren and Fathers, heare my defence nowe towards you.
Men, brethren, & fathers, heare ye mine aunswer whiche I make vnto you.
¶ Men, brethren, and fathers, hear ye my defence [which I make] now unto you.
`Men, brethren, and fathers, hear my defence now unto you;' --
Brethren and fathers, hear ye the defence which I now make unto you.
Brethren and fathers, hear ye the defence which I now make unto you.
My brothers and fathers, give ear to the story of my life which I now put before you.
"Brothers and fathers, listen to the defense which I now make to you."
Paul’s Defense“Brothers and fathers, listen to my defense that I now make to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda roligere. Han sa,
3 "Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppfostret i denne byen ved Gamaliels føtter, instruert ifølge den strenge loven til våre fedre, ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.
19 De burde være her foran deg for å anklage meg hvis de hadde noe mot meg.
20 Eller la disse selv si hvilken urett de fant hos meg da jeg sto framfor rådet,
21 bortsett fra denne ene uttalelsen da jeg ropte midt iblant dem: 'Det er på grunn av oppstandelsen av de døde at jeg står som anklaget for dere i dag!'"
35 Han sa til dem: "Menn av Israel, vær forsiktig med hva dere har tenkt å gjøre med disse mennene.
15 Etter opplesningen av Loven og Profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, så tal.»
16 Paulus reiste seg, ga tegn med hånden og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, lytt!
15 om hvem, da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste blant jødene meg, og ba om en dom over ham.
16 Til dem svarte jeg at det ikke er romernes skikk å gi noen mann over til undergang før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot det han anklages for.
17 Da de var samlet her, nølte jeg ikke, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes fram.
14 Da reiste Peter seg med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn, og alle som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytte til mine ord.
17 Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de ledende jødene. Da de hadde kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke hadde gjort noe mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.
3 Dette er mitt forsvar overfor dem som gransker meg.
1 Paulus så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til i dag."
1 Agrippa sa til Paulus, "Du kan tale for deg selv." Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale.
2 "Jeg anser meg selv heldig, kong Agrippa, at jeg i dag kan forsvare meg for deg om alle de anklager som jødene har reist mot meg,
3 særlig fordi du er ekspert på alle skikkene og spørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg innstendig om å høre meg med tålmodighet.
4 Alle jødene kjenner min livsførsel fra ungdommen av, den begynte blant mitt eget folk og i Jerusalem.
15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
13 Etter at de hadde talt, svarte Jakob og sa: "Brødre, hør på meg.
8 Mens Paulus forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt."
10 Da guvernøren gav tegn til at Paulus skulle tale, svarte han: «Da jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, forsvarer jeg meg gladelig,
19 Men da jødene talte imot det, følte jeg meg tvunget til å anke til keiseren, uten at jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
6 Nå står jeg her for å bli dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre,
13 Og de kan heller ikke bevise for deg de tingene de anklager meg for nå.
14 Men dette bekjenner jeg for deg: At etter den vei de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud, troende på alt som er i samsvar med loven og det som står skrevet i profetene;
26 Brødre, Abrahams barn, og de blant dere som frykter Gud, dette frelsens ord er sendt til dere.
27 Da de hadde ført dem, stilte de dem foran rådet. Ypperstepresten spurte dem,
33 De dro Alexander ut av folkemengden, jødene stilte ham fram. Alexander gjorde tegn med hånden og ville forsvare seg for folket.
35 "Jeg vil høre deg fullt ut når også dine anklagere kommer." Han befalte at han skulle holdes i Herodes' palass.
39 Men Paulus svarte: "Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger i en betydningsfull by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket."
40 Da han gav ham tillatelse, sto Paul opp på trappen, vinket til folket for å få ro. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk, og sa:
21 De sa til ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller fått noen rapport fra brødrene som har kommet hit og snakket noe ondt om deg.
22 De lyttet til ham helt til han sa det; da hevet de stemmen og sa: "Fjern denne mannen fra jorden, for han er ikke verdig til å leve!"
1 Øverstepresten spurte: "Er disse tingene sanne?"
19 De tok ham med seg til Areopagos og sa: "Kan vi få vite hva denne nye lære er som du taler om?
29 Jeg fant ham å være anklaget om spørsmål i deres lov, men å ikke ha gjort noe som fortjener død eller lenker.
30 Da jeg fikk vite at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ba også anklagerne komme med sine anklager mot ham for deg. Farvel."
13 Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, som dere overga og fornektet for Pilatus, da han hadde bestemt seg for å løslate ham.
18 og så ham si til meg: 'Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot vitnesbyrdet fra deg om meg.'
19 Jeg sa: 'Herre, de vet selv at jeg har fengslet og slått dem i hver synagoge som trodde på deg.
11 For hvis jeg har gjort noe galt og har gjort meg fortjent til døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingenting av det de anklager meg for er sant, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren!"
21 Det var på grunn av dette at jødene grep meg i tempelet og prøvde å drepe meg.
15 "Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med like følelser som dere, og vi forkynner et godt budskap for at dere skal vende om fra disse unyttige tingene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
8 Ved å undersøke det selv, kan du få visshet om alt vi anklager ham for."
24 Festus sa: "Kong Agrippa, og alle som er til stede hos oss, ser dere denne mannen, om hvem all mengden av jødene har bedt meg, både i Jerusalem og her, med rop om at han ikke burde leve lenger.
30 Kongen reiste seg med guvernøren, Bernice, og de som satt sammen med dem.
40 For vi er virkelig i fare for å bli anklaget for dagens oppstyr, uten grunn. Om det, ville vi ikke kunne gi noe regnskap for denne uroen."
22 Hva skal vi så gjøre? Forsamlingen må visselig samles, for de vil høre at du har kommet.