Apostlenes gjerninger 23:1
Paulus så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til i dag."
Paulus så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til i dag."
Paulus så nøye på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til denne dag.
Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, helt til denne dag har jeg levd med god samvittighet for Gud.»
Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har levd for Gud med helt god samvittighet til denne dag.
Og Paulus, idet han alvorlig så på Rådet, sa: "Menn og brødre, jeg har levd i all god samvittighet for Gud inntil denne dag."
Paul så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd i en god samvittighet for Gud inntil i dag."
Og Paulus, som så alvorlig på rådet, sa: Menn og brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud inntil denne dag.
Paulus så rett på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud fram til denne dag.
Og Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har i all god samvittighet vandret for Gud inntil denne dag.
Paulus så intenst på Rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»
Paulus så alvorlig på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud til denne dag.
Og Paulus, som nøye betraktet rådet, sa: «Menn og brødre, jeg har levd med full god samvittighet for Gud helt til denne dag.»
Paulus så nøye på rådet og sa: «Menn og brødre, med helt god samvittighet har jeg levd for Gud inntil denne dag.»
Paulus så nøye på rådet og sa: «Menn og brødre, med helt god samvittighet har jeg levd for Gud inntil denne dag.»
Paulus så intenst på rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»
Gazing intently at the council, Paul said, 'Brothers, I have lived my life with a clear conscience before God up to this day.'
Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, jeg har levd for Gud med en god samvittighet til denne dag.»
Da saae Paulus stivt paa Raadet og sagde: I Mænd, Brødre! jeg haver med al god Samvittighed vandret for Gud indtil denne Dag.
And Paul, earnestly beholding the council, said, Men and brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
Paulus så intenst på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
Paul, earnestly looking at the council, said, Men and brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
And Paul, earnestly beholding the council, said, Men and brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
Paulus så nøye på Rådet og sa: 'Brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud til denne dag.'
Paulus så fast på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
Paulus så fast på Rådet og sa: Mine brødre, jeg har levd et liv rettferdig for Gud til denne dagen.
Paul behelde the counsell and sayde: men and brethre I have lived in all good coscience before God vntill this daye.
Paul behelde the councell, and sayde: Ye men and brethren, I haue lyued with all good conscience before God vnto this daye:
And Paul behelde earnestly the Councill, and sayde, Men and brethren, I haue in all good conscience serued God vntill this day.
And Paul earnestlie beholdyng the counsell, saide: Men & brethren, I haue lyued in al good conscience before God vntyll this day.
¶ And Paul, earnestly beholding the council, said, Men [and] brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
And Paul having earnestly beheld the sanhedrim, said, `Men, brethren, I in all good conscience have lived to God unto this day;'
And Paul, looking stedfastly on the council, said, Brethren, I have lived before God in all good conscience until this day.
And Paul, looking stedfastly on the council, said, Brethren, I have lived before God in all good conscience until this day.
And Paul, looking fixedly at the Sanhedrin, said, My brothers, my life has been upright before God till this day.
Paul, looking steadfastly at the council, said, "Brothers, I have lived before God in all good conscience until this day."
Paul looked directly at the council and said,“Brothers, I have lived my life with a clear conscience before God to this day.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19De burde være her foran deg for å anklage meg hvis de hadde noe mot meg.
20Eller la disse selv si hvilken urett de fant hos meg da jeg sto framfor rådet,
21bortsett fra denne ene uttalelsen da jeg ropte midt iblant dem: 'Det er på grunn av oppstandelsen av de døde at jeg står som anklaget for dere i dag!'"
16Derfor bestreber jeg meg alltid på å ha en ren samvittighet overfor Gud og mennesker.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd,
10Da guvernøren gav tegn til at Paulus skulle tale, svarte han: «Da jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, forsvarer jeg meg gladelig,
11siden du kan bekrefte at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp for å tilbe i Jerusalem.
1"Brødre og fedre, lytt til forsvaret jeg nå fremfører for dere."
18Be for oss, for vi er overbevist om at vi har en god samvittighet, idet vi ønsker å leve hederlig i alle ting.
8Mens Paulus forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt."
2Ypperstepresten Ananias befalte dem som sto ved ham å slå ham på munnen.
3Da sa Paulus til ham: "Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der og dømmer meg etter loven, og befaler at jeg skal bli slått mot loven?"
4De som sto ved sa: "Spoter du Guds yppersteprest?"
5Paulus sa: "Jeg visste ikke, brødre, at han var yppersteprest. For det står skrevet: 'Du skal ikke tale ondt om en leder blant ditt folk.'"
6Da Paulus forsto at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han ut i rådet: "Menn og brødre, jeg er en fariseer, sønn av fariseere. For håpet og oppstandelsen fra de døde blir jeg dømt!"
17Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de ledende jødene. Da de hadde kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke hadde gjort noe mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.
10Men Paulus sa: "Jeg står foran keiserens dommersete, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du også vet svært godt.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter den vei de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud, troende på alt som er i samsvar med loven og det som står skrevet i profetene;
4Alle jødene kjenner min livsførsel fra ungdommen av, den begynte blant mitt eget folk og i Jerusalem.
5De har kjent meg fra begynnelsen, om de bare vil vitne, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retningen innen vår religion.
15Alle som satt i rådet stirret på ham og så at ansiktet hans så ut som ansiktet til en engel.
1Agrippa sa til Paulus, "Du kan tale for deg selv." Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale.
2"Jeg anser meg selv heldig, kong Agrippa, at jeg i dag kan forsvare meg for deg om alle de anklager som jødene har reist mot meg,
30Men dagen etter, da han ønsket å vite sannheten om hvorfor han ble anklaget av jødene, frigjorde han ham fra lenkene, og befalte yppersteprestene og hele rådet å samles, og førte Paulus ned og stilte ham framfor dem.
15om hvem, da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste blant jødene meg, og ba om en dom over ham.
16Til dem svarte jeg at det ikke er romernes skikk å gi noen mann over til undergang før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot det han anklages for.
17Da de var samlet her, nølte jeg ikke, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes fram.
18Da anklagerne reiste seg, brakte de ingen anklager av den typen som jeg hadde forventet;
23Men jeg kaller Gud til vitne for min sjel, at jeg ikke kom til Korint for å spare dere.
22Men ved Guds hjelp står jeg til denne dag og vitner både for små og store, uten å si noe annet enn det profetene og Moses sa skulle skje,
12Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
26Derfor vitner jeg for dere denne dag at jeg er ren fra alles blod,
27for jeg har ikke holdt meg tilbake fra å kunngjøre dere hele Guds råd.
15Nå, derfor, skal dere med rådet melde til hærføreren at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer fram."
30Da jeg fikk vite at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ba også anklagerne komme med sine anklager mot ham for deg. Farvel."
29Paulus svarte: "Jeg ber til Gud, at enten med litt eller mye, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene."
30Kongen reiste seg med guvernøren, Bernice, og de som satt sammen med dem.
9Det oppsto et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes del reiste seg og sa: "Vi finner ingen ondskap i denne mannen. Men om en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud!"
25Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.
9Men Saul, som også kalles Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham
18Da de kom til ham, sa han til dem: "Dere vet selv hvordan jeg har vært hos dere hele tiden, fra den første dagen jeg satte fot i Asia,
19Jeg sa: 'Herre, de vet selv at jeg har fengslet og slått dem i hver synagoge som trodde på deg.
20Mens blodet av din vitne Stefanus ble utøst, sto jeg også ved og samtykket i hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.'
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste, én etter én.
3"Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppfostret i denne byen ved Gamaliels føtter, instruert ifølge den strenge loven til våre fedre, ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.
12For vår ros er dette: vårt moralske vitnesbyrd, at vi i renhet og gudsfrykt, ikke i kjødelig visdom men i Guds nåde, levde i verden, og særlig hos dere.
13For dere har hørt om mitt liv tidligere i jødedommen, hvordan jeg i overmåte forfulgte Guds menighet, og herjet den.
13kom til meg og sto ved meg og sa: 'Bror Saul, få synet ditt tilbake!' I samme stund så jeg opp på ham.
20Han sa: "Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de vil undersøke noe mer nøyaktig om ham.