2 Korinterbrev 1:23
Men jeg kaller Gud til vitne for min sjel, at jeg ikke kom til Korint for å spare dere.
Men jeg kaller Gud til vitne for min sjel, at jeg ikke kom til Korint for å spare dere.
Jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ennå ikke kom til Korint.
Jeg kaller Gud til vitne over min sjel at det var for å skåne dere jeg ikke kom til Korint igjen.
Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel, at for å skåne dere har jeg ennå ikke kommet til Korint.
Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg har unngått å komme til Korint av frykt for å påvirke dere.
Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg har spart dere ved å ikke komme til Korint enda.
Videre kaller jeg Gud til vitne på min sjel, at for å skåne dere, kom jeg ikke ennå til Korint.
Men jeg kaller Gud til mitt vitne over min sjel, at det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
Men jeg tar Gud til vitne over min sjel, at for å skåne dere kom jeg ennå ikke til Korint.
Dessuten kaller jeg Gud som vitne på min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
I call God as my witness and stake my life on it: it was to spare you that I did not return to Corinth.
Jeg påkalte også Gud som et vitnesbyrd på min sjel, for å vise at jeg, for å skåne dere, ennå ikke hadde kommet til Korint.
Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel på at det var for å skåne dere jeg ennå ikke er kommet til Korint.
Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel på at det var for å skåne dere jeg ennå ikke er kommet til Korint.
Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel, at jeg sparer dere når jeg ennå ikke kom til Korint.
Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
Men jeg kalder Gud til Vidne over min Sjæl, at jeg, for at skaane eder, ikke endnu er kommen til Corinth.
Moreover I call God for a record upon my soul, that to spare you I came not as yet unto Corinth.
Jeg kaller Gud som mitt vitne på mitt liv, at for å skåne dere har jeg ennå ikke kommet til Korint.
Moreover, I call God as a witness upon my soul, that to spare you I did not come yet to Corinth.
Moreover I call God for a record upon my soul, that to spare you I came not as yet unto Corinth.
Og jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at for å skåne dere, har jeg ennå ikke kommet til Korint;
Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg sparte dere ved å ikke komme til Korint.
Gud er mitt vitne over min sjel, at det var av skånsomhet mot dere at jeg ikke kom til Korint.
But{G1161} I{G1473} call{G1941} God{G2316} for a witness{G3144} upon{G1909} my{G1699} soul,{G5590} that{G3754} to spare{G5339} you{G5216} I forbare{G3765} to come{G2064} unto{G1519} Corinth.{G2882}
Moreover{G1161} I{G1473} call{G1941}{(G5731)} God{G2316} for a record{G3144} upon{G1909} my{G1699} soul{G5590}, that{G3754} to spare{G5339}{(G5740)} you{G5216} I came{G2064}{(G5627)} not as yet{G3765} unto{G1519} Corinth{G2882}.
I call God for a recorde vnto my soule that forto faver you with all I came not enymoare vnto Corinthum.
Bvt I call God to recorde vnto my soule, that to fauoure you withall I came not agayne vnto Corinthum.
Nowe, I call God for a recorde vnto my soule, that to spare you, I came not as yet vnto Corinthus.
I call God for a recorde vnto my soule, that to spare you I came not as yet vnto Corinthus.
Moreover I call God for a record upon my soul, that to spare you I came not as yet unto Corinth.
And I for a witness on God do call upon my soul, that sparing you, I came not yet to Corinth;
But I call God for a witness upon my soul, that to spare you I forbare to come unto Corinth.
But I call God for a witness upon my soul, that to spare you I forbare to come unto Corinth.
But God is my witness that it was in pity for you that I did not come to Corinth at that time.
But I call God for a witness to my soul, that I didn't come to Corinth to spare you.
Why Paul Postponed His Visit Now I appeal to God as my witness, that to spare you I did not come again to Corinth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 For Gud er mitt vitne, han som jeg tjener i min ånd i evangeliet om hans Sønn, at jeg stadig nevner dere i mine bønner,
10 og ber om at jeg endelig, om det er Guds vilje, kan få komme til dere.
11 For jeg lengter etter å se dere, for å gi dere noen åndelige gaver, så dere kan styrkes;
1 Da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med overtalende ord eller visdom, for å forkynne Guds vitnesbyrd.
2 For jeg hadde bestemt meg for ikke å vite noe annet blant dere enn Jesus Kristus, og Ham korsfestet.
1 Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd,
8 For Gud er mitt vitne, hvor inderlig jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi kjærlighet.
24 Ikke at vi har herredømme over deres tro, men vi er medarbeidere til deres glede, for dere står fast i troen.
15 I denne tillit bestemte jeg meg for å komme først til dere, for at dere skulle få en dobbelt glede,
16 og gjennom dere reise til Makedonia, og komme tilbake til dere fra Makedonia, og av dere bli sendt videre på reisen til Judea.
1 Men jeg bestemte meg for dette for min egen del, at jeg ikke ville komme til dere igjen med sorg.
13 Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere, men har blitt hindret hittil, for å høste noen frukt blant dere også, slik som blant de andre hedningene.
12 For vår ros er dette: vårt moralske vitnesbyrd, at vi i renhet og gudsfrykt, ikke i kjødelig visdom men i Guds nåde, levde i verden, og særlig hos dere.
13 For vi skriver ikke andre ting til dere enn det dere leser eller forstår, og jeg håper dere vil forstå helt til slutt;
20 Og om det jeg skriver til dere, se, foran Gud, jeg lyver ikke.
3 Men jeg har sendt brødrene for at vår ros om dere ikke skal være forgjeves i denne sammenheng, men at dere, som jeg sa, skal være forberedt,
4 slik at hvis noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vi (for ikke å snakke om dere) ikke skal bli skuffet i vår tillitsfulle skryt.
2 Jeg har sagt det før og sier det igjen, slik som da jeg var hos dere andre gang. Nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne dem;
5 For vi ble aldri funnet å bruke smigrende ord, som dere vet, eller en maske for griskhet (Gud er vitne).
8 Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å påby deg det som er passende,
9 For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit; ved å arbeide natt og dag, for ikke å være en byrde for noen av dere, forkynte vi Guds evangelium for dere.
10 Dere er vitner, sammen med Gud, på hvor hellig, rettferdig og ulastelig vi oppførte oss mot dere som tror.
9 Da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke en byrde for noen. For brødrene som kom fra Makedonia sørget for det jeg manglet. Jeg har på alle måter holdt meg fra å være en byrde for dere, og vil fortsette å gjøre det.
10 Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen hindre meg i å skryte av dette i Akaia.
23 bortsett fra at Den Hellige Ånd vitner i hver by, og sier at lenker og trengsler venter meg.
22 han som også har satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.
3 Og jeg skrev nettopp dette til dere, så jeg ikke skulle få sorg fra dem jeg burde glede meg over når jeg kom; da jeg hadde tillit til dere alle, at min glede ville deles av dere alle.
15 slik at ingen skulle si at dere ble døpt i mitt navn.
13 Hva er det hvor dere ble gjort underlegne de andre menighetene, unntatt at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
1 Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å bli igjen alene i Aten,
3 Jeg sier dette ikke for å dømme dere, for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter til å både dø og leve sammen med oss.
13 Jeg har mange ting å skrive til deg, men jeg vil ikke skrive med blekk og penn;
5 for vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, og i Den Hellige Ånd, og med stor visshet. Dere vet hva slags mennesker vi viste oss å være blant dere for deres skyld.
17 For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med visdomsord, for at Kristi kors ikke skulle gjøres til intet.
26 Derfor vitner jeg for dere denne dag at jeg er ren fra alles blod,
1 Nå oppfordrer jeg, Paulus, dere ved Kristi ydmykhet og mildhet; jeg som er beskjedent blant dere når jeg er til stede, men som er modig overfor dere når jeg er borte.
2 Ja, jeg ber at jeg ikke, når jeg er til stede, må vise mot med den frimodighet jeg har til å være dristig mot noen som mener at vi vandrer etter kjødet.
1 Det er virkelig unødvendig for meg å skrive til dere om tjenesten for de hellige,
1 Paulus, en apostel av Kristus Jesus ved Guds vilje, og vår bror Timoteus, til Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige i hele Akaia:
1 Det er uten tvil ikke nyttig for meg å skryte. For jeg vil komme til syner og åpenbaringer fra Herren.
1 Jeg ber dere ha litt tålmodighet med meg i min dumhet, men dere viser meg faktisk tålmodighet.
22 Derfor har jeg også blitt hindret mange ganger fra å komme til dere.
23 Men nå, når jeg ikke lenger har noe sted i disse områdene, og i mange år har lengtet etter å komme til dere,
12 Selv om jeg har mange ting å skrive til dere, vil jeg ikke gjøre det med papir og blekk, men jeg håper å komme til dere og tale ansikt til ansikt, for at vår glede kan bli fullstendig.
15 Men jeg har ikke gjort bruk av noen av disse tingene, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik med meg; for jeg vil heller dø enn at noen skal ta fra meg min ros.
15 Men jeg har skrevet noe djervere til dere, delvis for å minne dere, på grunn av den nåde Gud har gitt meg,
21 at når jeg kommer igjen, vil min Gud ydmyke meg for dere, og jeg vil sørge over mange av dem som har syndet før nå, og ikke har omvendt seg fra urenheten, utukt og begjær som de har begått.
5 For jeg tenker at jeg ikke i det hele tatt er underlegen de fremste apostlene.
12 Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å avsløre deres iver for oss for Guds åsyn.
18 For jeg våger ikke å snakke om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for hedningenes lydighet, ved ord og gjerning,