1 Tessalonikerbrev 3:1
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å bli igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å bli igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det best å bli igjen alene i Athen.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det riktig å bli igjen alene i Aten.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, besluttet vi å bli igjen alene i Aten.
Derfor, da vi ikke lenger kunne bære det, syntes det godt for oss å bli igjen alene i Aten;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, besluttet vi å bli igjen i Athen.
Derfor, siden vi ikke lenger kunne utholde det, fant vi det best å bli igjen alene i Athen,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, mente vi det var best å bli igjen alene i Aten;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut å være adskilt, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
Da vi ikke lenger klarte å holde ut, besluttet vi at det var best å bli igjen alene i Aten.
Therefore, when we could no longer endure it, we thought it best to remain in Athens alone.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde tilbake, fant vi det best at dere skulle forbli alene i Athen;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å være igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å være igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne bære det, besluttet vi å bli værende alene i Aten.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Athen.
Derfor, efterdi vi ikke længere kunde udholde det, fandt vi forgodt at lades alene tilbage i Athenen,
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left at Athens alone;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, syntes vi det var best å bli igjen i Aten alene.
Therefore, when we could no longer endure it, we thought it best to be left alone at Athens;
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left at Athens alone;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Athen;
Til slutt ble lengselen etter nyheter om dere så sterk at vi, mens vi selv ventet i Aten,
Wherefore{G1352} when we could{G4722} no longer{G3371} forbear,{G4722} we thought it good{G2106} to be left{G2641} behind at{G1722} Athens{G116} alone;{G3441}
Wherefore{G1352} when we could{G4722} no longer{G3371} forbear{G4722}{(G5723)}, we thought it good{G2106}{(G5656)} to be left{G2641}{(G5683)} at{G1722} Athens{G116} alone{G3441};
Wherfore sence we coulde no lenger forbeare it pleased vs to remayne at Athens alone
Wherfore sence we coulde no longer forbeare, we thoughte it good to remayne at Athens alone,
Wherefore since we coulde no longer forbeare, wee thought it good to remaine at Athens alone,
Wherfore, sence we coulde no longer forbeare, we thought it good to remaine at Athens alone.
¶ Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left at Athens alone;
Wherefore no longer forbearing, we thought good to be left in Athens alone,
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left behind at Athens alone;
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left behind at Athens alone;
At last our desire to have news of you was so strong that, while we ourselves were waiting at Athens,
Therefore, when we couldn't stand it any longer, we thought it good to be left behind at Athens alone,
So when we could bear it no longer, we decided to stay on in Athens alone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 og sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i deres tro;
3 slik at ingen skulle vakle i disse prøvelsene. For dere vet at vi er bestemt for dette.
4 For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle lide, akkurat som det skjedde, og det vet dere.
5 Derfor, fordi jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg for å få vite om deres tro, for å se om den frister hadde fristet dere, og vårt arbeid hadde vært forgjeves.
6 Men da Timoteus kom til oss fra dere, og brakte gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har gode minner om oss, og lengter etter å se oss, slik vi også lengter etter å se dere;
7 derfor, brødre, ble vi trøstet over dere i all vår nød og prøvelse gjennom deres tro.
14 Brødrene sendte straks Paulus videre til havet mens Silas og Timoteus ble igjen der.
15 De som fulgte Paulus, førte ham til Athen. De fikk beskjed om å la Silas og Timoteus komme til ham så snart som mulig, og så dro de.
16 Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble hans ånd opprørt over å se byen full av avguder.
17 Men vi, brødre, som ble fratatt dere for en kort stund, i nærvær, men ikke i hjerte, forsøkte enda hardere å se deres ansikt med stor lengsel,
5 Men disse hadde gått i forveien og ventet på oss i Troas.
6 Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager, og kom til dem i Troas etter fem dager, hvor vi oppholdt oss i syv dager.
8 Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å påby deg det som er passende,
25 Derfor syntes vi at det var best, etter at vi var blitt enige, å velge menn og sende dem til dere med våre kjære Barnabas og Paulus,
13 hadde jeg ingen ro i ånden min, fordi jeg ikke fant Titus, min bror, men tok da avskjed med dem og dro til Makedonia.
3 Som jeg oppfordret deg til å bli i Efesos da jeg dro til Makedonia, for at du skulle pålegge visse menn å ikke undervise i en annen lære,
9 ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel, slik at dere kan etterligne oss.
15 I denne tillit bestemte jeg meg for å komme først til dere, for at dere skulle få en dobbelt glede,
16 og gjennom dere reise til Makedonia, og komme tilbake til dere fra Makedonia, og av dere bli sendt videre på reisen til Judea.
9 For hvilken takksigelse kan vi gi tilbake til Gud for dere, for all den glede vi gleder oss over på deres vegne for vår Gud;
10 natt og dag ber vi inderlig om at vi kan få se deres ansikt, og fullføre det som mangler i deres tro?
8 Vi vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om vår nød som vi opplevde i Asia; vi ble overveldet, over vår evne til å bære, så mye at vi fortvilet selv om livet.
10 Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
11 Vi seilte da fra Troas og satte kursen rett mot Samothrake, og dagen etter til Neapolis.
12 Derfra dro vi til Filippi, som er en by i Makedonia, den viktigste i distriktet, en romersk koloni. Vi ble der noen dager.
8 Så, i øm lengsel etter dere, var vi svært fornøyde med å gi dere, ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere var blitt så kjære for oss.
9 For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit; ved å arbeide natt og dag, for ikke å være en byrde for noen av dere, forkynte vi Guds evangelium for dere.
19 Men jeg håper i Herren Jesus å sende Timoteus til dere snart, så jeg også kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan det går med dere.
20 For jeg har ingen lik ham, som oppriktig vil bry seg om dere.
1 Etter dette forlot Paulus Aten og kom til Korint.
13 Jeg ønsket å beholde ham hos meg, så han kunne tjene meg i mine lenker for Evangeliet på dine vegne;
22 Han sendte to av dem som tjente til hans behov, Timoteus og Erastus, til Makedonia, men selv ble han en stund i Asia.
2 Men etter å ha lidd og blitt dårlig behandlet før, som dere vet, i Filippi, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere, midt i stor konflikt.
14 Der fant vi brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager. Så kom vi til Roma.
15 Fra der kom brødrene, da de hørte om oss, for å møte oss så langt som til Appius’ Markedsplass og De Tre Kroer. Da Paulus så dem, takket han Gud og tok mot.
28 For det syntes Den Hellige Ånd og oss rett å ikke legge noen større byrde på dere enn disse nødvendige ting:
23 Men jeg kaller Gud til vitne for min sjel, at jeg ikke kom til Korint for å spare dere.
3 Men jeg har sendt brødrene for at vår ros om dere ikke skal være forgjeves i denne sammenheng, men at dere, som jeg sa, skal være forberedt,
6 Etter å ha tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
3 stadig i minne deres troens gjerning og kjærlighetens arbeid og håpets utholdenhet i vår Herre Jesus Kristus, for vår Gud og Far.
23 Men nå, når jeg ikke lenger har noe sted i disse områdene, og i mange år har lengtet etter å komme til dere,
13 Derfor er vi blitt trøstet. I vår trøst gledet vi oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd har blitt styrket av dere alle.
15 Etter disse dagene gjorde vi oss klare og dro opp til Jerusalem.
7 slik at dere ble et eksempel for alle de troende i Makedonia og Akaia.
20 Da de ba ham om å bli lenger, sa han nei;
2 Etter å ha vært der og styrket dem med mange ord, kom han til Hellas.
3 Jeg sier dette ikke for å dømme dere, for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter til å både dø og leve sammen med oss.
6 Vi søkte heller ikke ære fra mennesker (hverken fra dere eller andre), selv når vi kunne ha gjort krav som Kristi apostler.
3 Da vi fikk øye på Kypros, seilte vi forbi det til venstre, mot Syria, og gikk i land i Tyros, for der skulle skipet lossi.
5 Må Herren lede deres hjerter inn i Guds kjærlighet og Kristi tålmodighet.