2 Korinterbrev 12:1

Norsk oversettelse av Webster

Det er uten tvil ikke nyttig for meg å skryte. For jeg vil komme til syner og åpenbaringer fra Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Gal 1:12 : 12 For jeg mottok det verken fra mennesker, heller ikke ble jeg undervist det, men det kom til meg ved åpenbaring fra Jesus Kristus.
  • Gal 2:2 : 2 Jeg dro opp ved en åpenbaring, og la fram for dem evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men privat, for dem som hadde respekt, av frykt for at jeg kanskje løp, eller hadde løpt, forgjeves.
  • 2 Kor 12:7 : 7 For at jeg ikke skulle bli opphøyet over måte på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbringer for å plage meg, slik at jeg ikke skulle bli overdrevent opphøyet.
  • 2 Kor 12:11 : 11 Jeg har blitt tåpelig ved å skryte. Dere tvang meg til det, for dere burde ha anbefalt meg. For i ingenting er jeg underlegen de aller beste apostlene, selv om jeg er ingenting.
  • Ef 3:3 : 3 ved åpenbaring ble mysteriet gjort kjent for meg, slik jeg skrev om det i korte trekk tidligere.
  • 1 Joh 5:20 : 20 Vi vet at Guds Sønn er kommet og har gitt oss forstand, så vi kan kjenne den sanne. Og vi er i den sanne, i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og evige liv.
  • 4 Mos 12:6 : 6 Han sa: Hør nå mine ord: Om det er en profet blant dere, vil jeg, Herren, gjøre meg kjent for ham i et syn, jeg vil tale til ham i en drøm.
  • Esek 1:1-9 : 1 Det skjedde i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, at himmelen ble åpnet, og jeg så syn av Gud. 2 På den femte dagen i måneden, som var det femte året av kong Jojakins fangenskap, 3 kom Herrens ord uttrykkelig til Esekiel, presten, Buzi sønn, i Kaldeernes land ved elven Kebar; Herrens hånd var der over ham. 4 Jeg så, og se, en stormfull vind kom fra nord, en stor sky med lynende ild, og en glans omkring den, og ut av midten som glødende metall, ut av midten av ilden. 5 Ut av midten kom en form som fire levende skapninger. De så slik ut: de hadde et menneskes form. 6 Hver av dem hadde fire ansikter, og hver av dem hadde fire vinger. 7 Føttene deres var rette føtter, og sålene på føttene var som sålen på en kalvs fot; og de skinte som skinnende bronse. 8 De hadde menneskehender under vingene på de fire sidene; og de hadde sine ansikter og sine vinger slik: 9 Vingene deres rørte hverandre; de vendte seg ikke når de gikk; de gikk alle rett frem. 10 Når det gjelder ansiktets utseende, hadde de et menneskes ansikt; og de fire hadde et løves ansikt på høyre side; og de fire hadde et okses ansikt på venstre side; de fire hadde også et ørneansikt. 11 Deres ansikter og deres vinger var adskilt ovenfor; to vinger av hver var forbundet med hverandre, og to dekket kroppene deres. 12 De gikk alle rett frem: dit hvor ånden ville gå, gikk de; de vendte seg ikke når de gikk. 13 Når det gjelder de levende skapningenes utseende, var det som brennende kull av ild, som fakkels utseende: [ilden] gikk opp og ned blant de levende skapningene; og ilden var lysende, og ut av ilden kom lyn. 14 De levende skapningene løp og vendte tilbake som lynets glimt. 15 Nå da jeg så de levende skapningene, se, ett hjul på jorden ved siden av de levende skapningene, for hvert av de fire ansiktene. 16 Hjulenes utseende og arbeid var som beryll: og de fire hadde ett utseende; og deres utseende og arbeid var som det var et hjul inni et hjul. 17 Når de gikk, gikk de i sine fire retninger: de vendte seg ikke når de gikk. 18 Når det gjelder felgene deres, var de høye og skremmende; og de fire hadde sine felger fulle av øyne rundt om. 19 Når de levende skapningene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når de levende skapningene ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp. 20 Dit hvor ånden ville gå, gikk de; der skulle ånden gå: og hjulene ble løftet opp ved siden av dem; for ånden av de levende skapningene var i hjulene. 21 Når disse gikk, gikk de; og når disse sto, sto de; og når de ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp ved siden av dem: for ånden av de levende skapningene var i hjulene. 22 Over hodene til de levende skapningene var det utseendet av en utstrakt himmelhvelving, som skinnende krystall å se til, utbredt over hodene deres. 23 Under hvelvingen var vingene deres rette, den ene mot den andre: hver hadde to som dekket på denne siden, og hver hadde to som dekket på den siden, kroppene deres. 24 Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres som lyden av store vann, som Allmektiges stemme, en lyd av larm som lyden av en hær: når de sto, senket de vingene. 25 Det var en stemme over himmelhvelvingen som var over hodene deres: når de sto, senket de vingene. 26 Over himmelhvelvingen som var over hodene deres var det utseendet av en trone, som utseendet til en safirstein; og på utseendet av tronen var det utseendet som et menneske på den ovenfor. 27 Jeg så som glødende metall, som ildens utseende inni det rundt omkring, fra hans lendene og oppover; og fra hans lendene og nedover så jeg det som ildens utseende, med en lysglans rundt ham. 28 Som regnbuens utseende i skyen på en regnværsdag, var slik glansens utseende rundt om. Dette var utseendet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte en stemme som talte.
  • Esek 11:24 : 24 Ånden løftet meg opp og brakte meg i synet med Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte. Så gikk synet jeg hadde sett, bort fra meg.
  • Dan 10:5-9 : 5 løftet jeg øynene opp, og så, se, en mann kledd i lin, og hans hofter var belte med rent gull fra Ufas. 6 Hans kropp var som beryll, ansiktet som lynets glans, og øynene som flammende fakler, armene og beina som polert bronse, og lyden av hans ord som lyden av en mengde. 7 Jeg, Daniel, alene så synet; for mennene som var med meg så ikke synet, men en stor skjelving falt over dem, og de flyktet for å skjule seg. 8 Så jeg var alene igjen og så dette store syn, og det var ingen styrke igjen i meg; min kraft forsvant, og jeg beholdt ingen styrke. 9 Likevel hørte jeg stemmen av hans ord; og da jeg hørte den, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. 10 Se, en hånd rørte ved meg, løftet meg opp på knærne og hendene mine.
  • Joel 2:28-29 : 28 Det skal skje deretter at jeg vil utgyde min Ånd over alt kjød; og deres sønner og deres døtre skal profetere. Deres gamle menn skal ha drømmer. Deres unge menn skal se syner. 29 Og også over tjenerne og tjenestepikene vil jeg utgyde min Ånd i de dager.
  • Joh 16:7 : 7 Men jeg sier dere sannheten: Det er til deres beste at jeg går bort, for hvis jeg ikke går bort, vil ikke Talsmannen komme til dere. Men hvis jeg går, vil jeg sende ham til dere.
  • Joh 18:14 : 14 Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var bedre at ett menneske døde for folket.
  • Apg 9:10-17 : 10 Nå var det en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: "Ananias!" Han svarte: "Her er jeg, Herre." 11 Herren sa til ham: "Reis deg, gå til gaten som heter Rett, og spør etter en som heter Saulus fra Tarsus i Judas hus. For se, han ber, 12 og i et syn har han sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet igjen." 13 Men Ananias svarte: "Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. 14 Her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn." 15 Men Herren sa til ham: "Gå, for han er mitt utvalgte redskap til å bære mitt navn fram for folkeslagene og kongene, og Israels barn. 16 For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld." 17 Ananias dro av sted og gikk inn i huset. Da han la hendene på ham, sa han: "Bror Saulus, Herren har sendt meg, han som viste seg for deg på veien hit, slik at du skal få synet igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd."
  • Apg 18:9 : 9 Herren sa til Paulus om natten i et syn: "Frykt ikke, men tal og vær ikke taus;
  • Apg 22:17-21 : 17 "Det hendte da jeg var kommet tilbake til Jerusalem, mens jeg ba i tempelet, at jeg falt i transe, 18 og så ham si til meg: 'Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot vitnesbyrdet fra deg om meg.' 19 Jeg sa: 'Herre, de vet selv at jeg har fengslet og slått dem i hver synagoge som trodde på deg. 20 Mens blodet av din vitne Stefanus ble utøst, sto jeg også ved og samtykket i hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.' 21 "Han sa til meg: 'Reis bort, for jeg vil sende deg langt herfra til folkeslagene.'"}, {
  • Apg 23:11 : 11 Natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
  • Apg 26:13-19 : 13 så jeg, ved middagstid, konge, på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte omkring meg og de som reiste med meg. 14 Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å slå mot brodden.' 15 Jeg spurte: 'Hvem er du, Herre?' Han svarte: 'Jeg er Jesus, som du forfølger. 16 Men stå opp, og reis deg, for jeg har vist meg for deg for å gjøre deg til tjener og vitne, både om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg; 17 jeg skal redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, til hvem jeg sender deg, 18 for å åpne deres øyne, så de vender seg fra mørket til lyset, og fra Satans makt til Gud, så de kan få syndsforlatelse og en plass blant dem som er helliget ved troen på meg.' 19 Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske syn.
  • 1 Kor 6:12 : 12 "Alt er tillatt for meg," men ikke alt er til gagn. "Alt er tillatt for meg," men jeg vil ikke la meg beherskes av noe.
  • 1 Kor 10:23 : 23 "Alt er tillatt for meg," men ikke alt er til nytte. "Alt er tillatt for meg," men ikke alt bygger opp.
  • 2 Kor 8:10 : 10 Jeg gir et råd i dette: Det er til nytte for dere, som var de første til å begynne for et år siden, ikke bare til å gjøre, men også til å ville.
  • 2 Kor 11:16-30 : 16 Jeg sier igjen, la ingen tro at jeg er tåpelig. Men hvis det er slik, ta imot meg som tåpelig, så jeg også kan skryte litt. 17 Det jeg taler, taler jeg ikke som Herren ville, men som i tåpelighet, i denne selvsikkerheten av skryt. 18 Siden mange skryter etter kjødet, vil jeg også gjøre det. 19 For dere tåler gledelig de tåpelige, ettersom dere er kloke. 20 For dere tåler en mann hvis han gjør dere til slaver, hvis han fortærer dere, hvis han tar dere til fange, hvis han opphøyer seg selv, hvis han slår dere i ansiktet. 21 Som en form for nedsettelse sier jeg at vi har vært svake. Men hva noen enn måtte være djerv i (jeg taler i tåpelighet), så er jeg også djerv. 22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også. 23 Er de Kristi tjenere? (Jeg taler som en gal) Jeg er enda mer; i arbeid mer overflødig, i fengsler mer overflødig, i slag overmål, i farer for død ofte. 24 Fem ganger fikk jeg førti slag minus ett av jødene. 25 Tre ganger ble jeg slått med staver. En gang ble jeg steinet. Tre ganger led jeg skipbrudd. Jeg har vært en natt og en dag i havdypet. 26 Jeg har ofte vært på reiser, i farer i elver, i farer blant røvere, i farer fra mitt eget folk, i farer fra hedningene, i farer i byen, i farer i ødemarken, i farer på havet, i farer blant falske brødre; 27 i slit og arbeid, i våking ofte, i sult og tørst, i faste ofte, i kulde og nakenhet. 28 Bortsett fra de tingene som er på utsiden, er det dette som daglig presser på meg, omsorgen for alle menighetene. 29 Hvem er svak, uten at jeg er svak? Hvem blir til anstøt, uten at jeg brenner av harme? 30 Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av de tingene som angår min svakhet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    2Jeg kjenner en mann i Kristus, for fjorten år siden (om han var i kroppen, vet jeg ikke, eller utenfor kroppen, vet jeg ikke; Gud vet), ble en slik mann rykket opp til den tredje himmel.

    3Jeg kjenner en slik mann (om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke; Gud vet),

    4hvordan han ble rykket opp til Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å uttale.

    5For en slik en vil jeg skryte, men for min egen del vil jeg ikke skryte, bortsett fra i mine svakheter.

    6For om jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke være tåpelig; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår, slik at ingen skal tenke om meg mer enn det de ser i meg eller hører fra meg.

    7For at jeg ikke skulle bli opphøyet over måte på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbringer for å plage meg, slik at jeg ikke skulle bli overdrevent opphøyet.

    8For dette har jeg bedt Herren tre ganger om at det skulle forsvinne fra meg.

    9Han har sagt til meg: "Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet." Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft skal hvile over meg.

    10Derfor gleder jeg meg i svakheter, i skader, i nødvendigheter, i forfølgelser, i nøder, for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

    11Jeg har blitt tåpelig ved å skryte. Dere tvang meg til det, for dere burde ha anbefalt meg. For i ingenting er jeg underlegen de aller beste apostlene, selv om jeg er ingenting.

  • 30Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av de tingene som angår min svakhet.

  • 75%

    15Men jeg har ikke gjort bruk av noen av disse tingene, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik med meg; for jeg vil heller dø enn at noen skal ta fra meg min ros.

    16For hvis jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å rose meg; for det er en nødvendighet som er lagt på meg. For ve meg, om jeg ikke forkynner evangeliet.

  • 75%

    17Derfor har jeg min ærefullhet i Kristus Jesus i de ting som angår Gud.

    18For jeg våger ikke å snakke om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for hedningenes lydighet, ved ord og gjerning,

  • 75%

    16Jeg sier igjen, la ingen tro at jeg er tåpelig. Men hvis det er slik, ta imot meg som tåpelig, så jeg også kan skryte litt.

    17Det jeg taler, taler jeg ikke som Herren ville, men som i tåpelighet, i denne selvsikkerheten av skryt.

    18Siden mange skryter etter kjødet, vil jeg også gjøre det.

  • 5For jeg tenker at jeg ikke i det hele tatt er underlegen de fremste apostlene.

  • 73%

    16Slik at vi kan forkynne evangeliet også bortenfor dere, uten å rose oss over det andre allerede har gjort.

    17Men «den som roser seg, la ham rose seg i Herren.»

  • 73%

    11Men jeg vil at dere skal vite, brødre, at det evangelium som ble forkynt av meg, ikke er ifølge mennesker.

    12For jeg mottok det verken fra mennesker, heller ikke ble jeg undervist det, men det kom til meg ved åpenbaring fra Jesus Kristus.

  • 73%

    16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg kunne forkynne ham blant hedningene, konfererte jeg ikke straks med kjøtt og blod,

    17og jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til de som var apostler før meg, men jeg dro bort til Arabia. Så vendte jeg tilbake til Damaskus.

  • 12Vi roser oss ikke selv for dere igjen, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan svare dem som roser seg av det ytre, og ikke av hjertet.

  • 10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen hindre meg i å skryte av dette i Akaia.

  • 14Men langt fra meg å rose meg, unntatt i vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvem verden er blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.

  • 2Jeg dro opp ved en åpenbaring, og la fram for dem evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men privat, for dem som hadde respekt, av frykt for at jeg kanskje løp, eller hadde løpt, forgjeves.

  • 8Selv om jeg skulle rose meg noe mer av den autoriteten Herren har gitt oss, til å bygge opp og ikke rive ned, vil jeg ikke bli skuffet,

  • 1Det er virkelig unødvendig for meg å skrive til dere om tjenesten for de hellige,

  • 13Hva er det hvor dere ble gjort underlegne de andre menighetene, unntatt at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.

  • 31slik at, som det står skrevet, «Den som roser seg, la ham rose seg i Herren.»

  • 1Da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med overtalende ord eller visdom, for å forkynne Guds vitnesbyrd.

  • 12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å kutte av anledningen for dem som ønsker en anledning, slik at de kan bli funnet lik oss i det de skryter av.

  • 23Men jeg kaller Gud til vitne for min sjel, at jeg ikke kom til Korint for å spare dere.

  • 11Da jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, ble jeg ledet av hånden av de som var med meg, og jeg kom inn i Damaskus.

  • 17"Det hendte da jeg var kommet tilbake til Jerusalem, mens jeg ba i tempelet, at jeg falt i transe,

  • 9For jeg er den minste av apostlene, og ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

  • 13Derfor ber jeg dere om ikke å miste motet på grunn av mine lidelser for dere, de er deres ære.

  • 1Men jeg bestemte meg for dette for min egen del, at jeg ikke ville komme til dere igjen med sorg.

  • 70%

    3Men for meg er det en liten ting å bli dømt av dere eller av menneskers dom. Ja, jeg dømmer ikke meg selv engang.

    4For jeg vet ikke om noe mot meg selv. Men jeg er ikke rettferdiggjort ved dette, for det er Herren som dømmer meg.

  • 12"Alt er tillatt for meg," men ikke alt er til gagn. "Alt er tillatt for meg," men jeg vil ikke la meg beherskes av noe.

  • 2Om jeg ikke er en apostel for andre, så er jeg i hvert fall det for dere; for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.

  • 6Disse ting, brødre, har jeg overført i lignelse om meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere i oss skal lære ikke å tenke over det som er skrevet, slik at ingen av dere blir hovmodige mot hverandre.

  • 18Nå har noen blitt hovmodige, som om jeg ikke skulle komme til dere.

  • 1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd,

  • 29slik at ingen skal rose seg for Gud.

  • 2Ja, jeg ber at jeg ikke, når jeg er til stede, må vise mot med den frimodighet jeg har til å være dristig mot noen som mener at vi vandrer etter kjødet.