Apostlenes gjerninger 25:17
Da de var samlet her, nølte jeg ikke, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes fram.
Da de var samlet her, nølte jeg ikke, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes fram.
Da de så kom hit, tok jeg uten opphold neste dag plass i dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
Derfor, da de hadde kommet hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet og befalte at mannen skulle bli ført fram.
Da de kom hit, uten å gi noen utsettelse, satte jeg meg straks på dommersetet, og befalte at mannen skulle føres fram.
Derfor, da de kom hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet, og befalte at mannen skulle bli ført frem.
Da de kom hit, nølte jeg ikke, og neste dag satte jeg meg ned på dommersetet og beordret mannen ført fram.
Derfor, da de kom hit, drøyde jeg ikke, men neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.
Da de kom hit, utsatte jeg ikke saken, men neste dag satt jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føres frem.
Da de var kommet hit, uten noen forsinkelse, satte jeg meg i dommersetet dagen etter og befalte at mannen skulle føres fram.
Derfor, da de kom hit, satte jeg meg uten opphold på domstolen den neste dagen og beordret at mannen skulle bringes fram.
Da de derfor var kommet hit, satte jeg meg uten å nøle neste dag på dommersetet, og bød at mannen skulle bli ført fram.
Da de derfor var kommet hit, satte jeg meg uten å nøle neste dag på dommersetet, og bød at mannen skulle bli ført fram.
Da de kom sammen her, gjorde jeg ingen som helst utsettelse, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føre fram.
When they came here, I did not delay, but the next day took my seat at the tribunal and ordered the man to be brought in.
Da de kom sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg på dommersetet dagen etter og beordret at mannen skulle føres frem.
Der de da kom sammen her, tøvede jeg ikke, men anden Dagen satte jeg mig paa Domstolen og bød Manden at fremføres.
Therefore, when they were come hither, without any delay on the morrow I sat on the judgment seat, and commanded the man to be brought forth.
Derfor, da de kom hit, utsatte jeg det ikke, men den neste dag satte jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føres fram.
Therefore, when they had come here, without any delay, I sat on the judgment seat the next day, and commanded the man to be brought forth.
Therefore, when they were come hither, without any delay on the morrow I sat on the judgment seat, and commanded the man to be brought forth.
Da de hadde samlet seg her, nølte jeg ikke, men satte meg på dommersetet dagen etter og beordret at mannen skulle føres fram.
«Da de derfor var kommet sammen her, nølte jeg ikke, men på neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.»
Da de kom sammen her, tok jeg neste dag straks plass på dommersetet og beordret mannen ført fram.
whe they were come hidder wt out delaye on the morowe I sate to geve iudgement and comaunded ye ma to be brought forthe.
Wha they were come hither together, I made no delaye, but sat the nexte daye in iudgment, and commaunded the man to be broughte forth.
Therefore when they were come hither, without delay the day following I sate on the iudgement seate, and commaunded the man to be brought foorth.
Therfore, when they were come hyther, without any delay, on the morowe I sate to geue iudgement, and commaunded the man to be brought foorth.
Therefore, when they were come hither, without any delay on the morrow I sat on the judgment seat, and commanded the man to be brought forth.
`They, therefore, having come together -- I, making no delay, on the succeeding `day' having sat upon the tribunal, did command the man to be brought,
When therefore they were come together here, I made no delay, but on the next day sat on the judgment-seat, and commanded the man to be brought.
When therefore they were come together here, I made no delay, but on the next day sat on the judgment-seat, and commanded the man to be brought.
So, when they had come together here, straight away, on the day after, I took my place on the judge's seat and sent for the man.
When therefore they had come together here, I didn't delay, but on the next day sat on the judgment seat, and commanded the man to be brought.
So after they came back here with me, I did not postpone the case, but the next day I sat on the judgment seat and ordered the man to be brought.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Mens de oppholdt seg der i flere dager, la Festus fram Paulus’ sak for kongen, og sa: "Det er en mann som er blitt etterlatt som fange av Felix;
15om hvem, da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste blant jødene meg, og ba om en dom over ham.
16Til dem svarte jeg at det ikke er romernes skikk å gi noen mann over til undergang før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot det han anklages for.
5"La derfor de som er mektige blant dere dra ned med meg, og hvis det er noe galt ved mannen, la dem anklage ham."
6Da han hadde vært blant dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle bli fremført.
7Da han kom, stod jødene som hadde kommet fra Jerusalem rundt ham og fremførte mange alvorlige anklager mot ham, som de ikke kunne bevise.
8Mens Paulus forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt."
9Men Festus, som ønsket å vinne jødenes gunst, svarte Paulus og sa: "Er du villig til å dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg i disse sakene?"
10Men Paulus sa: "Jeg står foran keiserens dommersete, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du også vet svært godt.
11For hvis jeg har gjort noe galt og har gjort meg fortjent til døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingenting av det de anklager meg for er sant, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren!"
12Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: "Du har appellerte til keiseren. Til keiseren skal du dra."
18Da anklagerne reiste seg, brakte de ingen anklager av den typen som jeg hadde forventet;
29Straks trakk de som skulle forhøre ham seg unna, og kommandanten ble også redd da han innså at han var romer, fordi han hadde bundet ham.
30Men dagen etter, da han ønsket å vite sannheten om hvorfor han ble anklaget av jødene, frigjorde han ham fra lenkene, og befalte yppersteprestene og hele rådet å samles, og førte Paulus ned og stilte ham framfor dem.
27"Denne mannen ble tatt av jødene og var i ferd med å bli drept av dem, da jeg kom med soldatene og reddet ham, etter å ha fått vite at han var romersk.
28Ønskende å vite årsaken til hvorfor de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.
29Jeg fant ham å være anklaget om spørsmål i deres lov, men å ikke ha gjort noe som fortjener død eller lenker.
30Da jeg fikk vite at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ba også anklagerne komme med sine anklager mot ham for deg. Farvel."
20Siden jeg var usikker på hvordan jeg skulle spørre om disse tingene, spurte jeg om han var villig til å dra til Jerusalem og bli dømt der i denne saken.
21Men da Paulus hadde appellerte om å bli holdt før keiserens avgjørelse, befalte jeg at han skulle bli holdt til jeg kunne sende ham til keiseren."
22Agrippa sa til Festus: "Jeg vil også gjerne høre denne mannen selv." "I morgen," sa han, "skal du få høre ham."
23Så neste dag, da Agrippa og Bernike hadde kommet med stor prakt, gikk de inn i høringshallen med kommandantene og byens ledende menn, og ved Festus’ befaling ble Paulus ført inn.
24Festus sa: "Kong Agrippa, og alle som er til stede hos oss, ser dere denne mannen, om hvem all mengden av jødene har bedt meg, både i Jerusalem og her, med rop om at han ikke burde leve lenger.
25Men når jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener dødsstraff, og siden han selv har appellerte til keiseren, bestemte jeg meg for å sende ham.
26Om ham har jeg ingenting bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter undersøkelse kan ha noe å skrive.
27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten også å spesifisere anklagene mot ham."
17Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de ledende jødene. Da de hadde kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke hadde gjort noe mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.
18De undersøkte meg og ønsket å gi meg fri, fordi det ikke var grunnlag for dødsstraff i meg.
19Men da jødene talte imot det, følte jeg meg tvunget til å anke til keiseren, uten at jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
19De burde være her foran deg for å anklage meg hvis de hadde noe mot meg.
20Eller la disse selv si hvilken urett de fant hos meg da jeg sto framfor rådet,
21bortsett fra denne ene uttalelsen da jeg ropte midt iblant dem: 'Det er på grunn av oppstandelsen av de døde at jeg står som anklaget for dere i dag!'"
35"Jeg vil høre deg fullt ut når også dine anklagere kommer." Han befalte at han skulle holdes i Herodes' palass.
7Men kommandanten Lysias kom, og med stor makt tok han ham ut av våre hender.
8Ved å undersøke det selv, kan du få visshet om alt vi anklager ham for."
30Kongen reiste seg med guvernøren, Bernice, og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som fortjener døden eller lenker."
15Nå, derfor, skal dere med rådet melde til hærføreren at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer fram."
27Da de hadde ført dem, stilte de dem foran rådet. Ypperstepresten spurte dem,
14og sa til dem: "Dere har brakt denne mannen til meg som en som forleder folket, og se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og har ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for.
20Han sa: "Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de vil undersøke noe mer nøyaktig om ham.
1Festus kom til provinsen og dro etter tre dager opp til Jerusalem fra Cæsarea.
16Han drev dem bort fra dommersetet.
10Da guvernøren gav tegn til at Paulus skulle tale, svarte han: «Da jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, forsvarer jeg meg gladelig,
33Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til guvernøren og fremstilte Paulus for ham.
24befalte kommandanten at han skulle føres inn i brakka, og beordret at han skulle forhøres ved pisking, slik at han kunne få vite for hvilken forbrytelse de ropte mot ham slik.
25Da de hadde bundet ham med reimer, spurte Paulus den centurion som sto ved: "Er det lovlig for dere å piske en mann som er romer, og ennå ikke dømt?"
2De bandt ham, førte ham bort og overga ham til guvernøren Pontius Pilatus.
12Mens Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene enstemmig seg mot Paulus og førte ham for dommersetet,
1"Brødre og fedre, lytt til forsvaret jeg nå fremfører for dere."