Daniel 1:20
I enhver sak av visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle trollmennene og spåmennene som var i hele riket.
I enhver sak av visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle trollmennene og spåmennene som var i hele riket.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikere og astrologer i hele hans rike.
I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og besvergerne i hele riket hans.
I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmennene og åndemanerne i hele riket.
I alle saker som krevde visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger mer dyktige enn alle magikerne og besvergerne i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og innsikt som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de spåmenn og magikere som var i hans hele rike.
Og i alle spørsmål om visdom og forståelse som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikere og astrologer i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og innsikt, fant kongen dem ti ganger visere enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og stjernetyderne i hele hans rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og forståelse, da kongen spurte dem, fant han at de var ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
I all sak som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de magikerne og åndemanerne som var i hele kongens rike.
In every matter of wisdom and understanding that the king consulted them about, he found them ten times better than all the magicians and enchanters in his entire kingdom.
I all visdom og forståelse som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og åndemanerne i hele sitt rike.
Og i alle Sager om Forstands Viisdom, som Kongen spurgte af dem, fandt han dem ti Gange at overgaae alle de Spaamænd og Stjernetydere, som vare i hans ganske Rige.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
I alt det kongen spurte dem om, som krevde visdom og innsikt, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og spåmennene i hele hans rike.
And in all matters of wisdom and understanding about which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers who were in all his realm.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
I alle saker som krevde visdom og forståelse, fant kongen dem ti ganger bedre enn alle skriverne og de besvergelseskunnige i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og trollmennene i hele hans rike.
Og i alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmenn og hemmelige kunnskapsbrukere i hele sitt rike.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
which in all wisdome and matters off vnderstodinge, that he enquered off them, founde them ten tymes better, the all the soythsayers and charmers, that were in all his realme.
And in all matters of wisedome, and vnderstanding that the King enquired of them, hee founde them tenne times better then all the inchanters and astrologians, that were in all his realme.
In all matters of wysdome and vnderstanding that the king enquired of them, he founde them ten times better then all the wyse men and soothsayers that were in all his realme.
And in all matters of wisdom [and] understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians [and] astrologers that [were] in all his realm.
and `in' any matter of wisdom `and' understanding that the king hath sought of them, he findeth them ten hands above all the scribes, the enchanters, who `are' in all his kingdom.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in any business needing wisdom and good sense, about which the king put questions to them, he saw that they were ten times better than all the wonder-workers and users of secret arts in all his kingdom.
In every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters who were in all his realm.
In every matter of wisdom and insight the king asked them about, he found them to be ten times better than any of the magicians and astrologers that were in his entire empire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Gud ga de fire unge mennene kunnskap og ferdigheter i all lærdom og visdom; og Daniel hadde forståelse av alle syner og drømmer.
18Ved slutten av dagene som kongen hadde fastsatt for å føre dem inn, førte lederen for hoffmennene dem framfor Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og blant alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor sto de framfor kongen.
11Det er en mann i ditt rike i hvem de hellige guders ånd er. I din fars dager ble lys og forstand og visdom, som guders visdom, funnet i ham, og kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til mester over spåmennene, trollmennene, kaldeerne og spådomskunstnerne.
12Fordi en fremragende ånd, kunnskap og forstand, til å tyde drømmer, forklare gåter og løse problemer, ble funnet i samme Daniel, som kongen ga navnet Belteshassar. La nå Daniel bli kalt, og han vil fortelle betydningen.
13Så ble Daniel ført frem for kongen. Kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er av de bortførte jødene, som kongen min far førte hit fra Juda?
14Jeg har hørt om deg at guders ånd er i deg, og at lys og forstand og fremragende visdom finnes i deg.
15Nå er de vise mennene, spåmennene, ført frem for meg for å lese denne skriften og fortelle meg hva den betyr; men de kan ikke gi en tolkning.
10Kaldeerne svarte foran kongen og sa: Det finnes ikke et menneske på jorden som kan vise kongens sak; for ingen konge, herre eller fyrste, har krevd noe slikt av noen magiker, åndemaner eller kaldeer.
11Det som kongen krever, er en vanskelig sak, og det finnes ingen som kan vise det for kongen, unntatt gudene, som ikke bor blant mennesker.
12På grunn av dette ble kongen sint og meget rasende, og befalte å drepe alle de vise menn i Babylon.
13Så gikk forordningen ut, og de vise menn skulle drepes; og de søkte Daniel og hans venner for å drepe dem.
14Da svarte Daniel med kløkt og visdom til Arjok, lederen for kongens vakt, som hadde gått ut for å drepe de vise menn i Babylon;
3Kongen talte til Ashpenaz, lederen for hoffmennene, at han skulle føre inn noen av Israels barn, av kongelig slekt og av de adelige,
4unge menn uten lyte, som var vakre å se til, dyktige i all visdom, kunnskapsrike, og som forsto vitenskap, og som hadde evne til å tjene i kongens palass; og at han skulle lære dem kaldeernes lærdom og språk.
5Kongen bestemte at de skulle få en daglig porsjon av kongens delikatesser, og av vinen han drakk, slik at de kunne bli oppfostret i tre år; ved slutten av denne tiden skulle de stå framfor kongen.
6Blant dem var Daniel, Hananja, Misjael og Asarja, av Judas barn.
24Deretter gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise menn i Babylon; han gikk og sa slik til ham: Ikke ødelegg de vise menn i Babylon; før meg inn for kongen, så skal jeg vise kongen tydningen.
25Så førte Arjok Daniel inn for kongen i hast, og sa slik til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda, som vil gjøre kjent for kongen tydningen.
26Kongen svarte Daniel, som var kalt Belteshasar, og sa: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
27Daniel svarte foran kongen, og sa: Den hemmeligheten som kongen har krevd, kan verken vismenn, åndemanere, magikere eller spåmenn vise for kongen;
1Darius fant det for godt å sette hundre og tjue satraper over riket, som skulle være i hele riket;
2og over dem tre presidenter, hvorav Daniel var en; disse satrapene skulle gi regnskap til dem, slik at kongen ikke skulle lide skade.
3Da utmerket Daniel seg fremfor presidentene og satrapene, for en fremragende ånd var i ham, og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
4Da forsøkte presidentene og satrapene å finne en anledning mot Daniel i rikets anliggender; men de kunne ikke finne noen anledning eller feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil eller feiltrinn hos ham.
5Da sa disse mennene, Vi skal ikke finne noen anledning mot denne Daniel, med mindre vi finner det i forbindelse med loven til hans Gud.
13Så sa kongen til de vise mennene som forsto tidene (for slik var kongens skikk mot alle som forsto lov og rett,
14og de nærmeste ham var Karsjena, Setar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena, og Memukan, de sju fyrstene av Persia og Media, som så kongens ansikt og satt først i riket),
6Derfor ga jeg en befaling om å føre alle de vise i Babylon fram for meg, så de kunne fortelle meg tydningen av drømmen.
7Så kom magikerne, åndemanerne, kaldeerne og varslerne inn, og jeg fortalte drømmen til dem, men de kunne ikke gi meg tydningen.
8Til sist kom Daniel inn foran meg, han som heter Beltsasar, etter navnet til min gud, og i ham er de hellige gudenes ånd. Jeg fortalte drømmen til ham og sa,
9Beltsasar, leder for magikerne, fordi jeg vet at de hellige gudenes ånd er i deg, og ingen hemmelighet forvirrer deg, så fortell meg drømmens syner som jeg har sett, og dens tydning.
9Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos lederen for hoffmennene.
10Lederen for hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hvorfor skulle han se deres ansikter være dårligere enn de unge mennene som er på samme alder? Dere ville sette mitt hode i fare hos kongen.
11Da sa Daniel til forvalteren, som lederen for hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
21Daniel fortsatte helt til det første året av kong Kyros.
16Daniel gikk inn og anmodet kongen om å gi ham tid, så skulle han vise kongen tydningen.
17Deretter gikk Daniel hjem og fortalte saken til Hananja, Misjael og Asarja, hans venner,
18slik at de kunne be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, for at Daniel og hans venner ikke skulle gå til grunne sammen med de andre vise menn i Babylon.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
13La så våre ansikter bli sett av deg, og ansiktene til de unge mennene som spiser av kongens delikatesser; og slik du ser, gjør med dine tjenere.
14Så lyttet han til dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
15Ved slutten av ti dager så deres ansikter bedre ut, og de var fetere i kjøttet enn alle de unge mennene som spiste av kongens delikatesser.
2Kongen befalte å kalle magikerne, åndemanerne, trollmennene og kaldeerne for å fortelle kongen hans drømmer. Så de kom inn og sto foran kongen.
48Så gjorde kongen Daniel stor, ga ham mange store gaver, og satte ham til å herske over hele Babylons provins, og til å være leder for alle de vise menn i Babylon.
49Daniel ba kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over provinsens affærer i Babylon: men Daniel var ved kongens port.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett; og du, Beltsasar, forklar tydningen, for alle de vise menn i mitt rike kan ikke gi meg tydningen, men du kan; for de hellige gudenes ånd er i deg.
8Da kom alle kongens vise menn inn, men de kunne verken lese skriften eller fortelle kongen hva den betydde.
1I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en sak åpenbart for Daniel, som ble kalt Belteshazzar. Saken var sann, også en stor kamp: og han forsto saken, og hadde forståelse av synet.
3Se, du er visere enn Daniel; ingen hemmelighet er skjult for deg.