2 Mosebok 11:7
Men mot noen av Israels barn skal en hund ikke engang bjeffe, verken mot mennesker eller dyr; så dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom egyptere og Israel.
Men mot noen av Israels barn skal en hund ikke engang bjeffe, verken mot mennesker eller dyr; så dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom egyptere og Israel.
Men mot noen av israelittene skal ikke så mye som en hund gjø, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter skille mellom egypterne og Israel.
Men mot noen av israelittene skal ikke engang en hund gjø, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
Men hos israelittene skal ikke en hund gjø, verken mot menneske eller buskap, for at dere skal vite at Herren skiller mellom Egypt og Israel.
Men blant Israels barn skal ingen hund gjø, verken mot mennesker eller dyr, slik at dere skal vite at Herren skiller klart mellom Egypt og Israel.'
Men ikke en hund skal glefse mot noen av Israels barn, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom egyptere og israelitter.
Men mot Israels barn skal ikke en hund røre på tungen, verken mot menneske eller dyr: så dere vet hvordan Herren skiller mellom egypterne og Israel.
Men blant Israels folk vil ikke engang en hund knurre mot mennesker eller dyr, så dere vet at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
Men for israelittene skal ikke en hund engang knurre, verken mot mennesker eller dyr. Slik skal dere forstå at Herren gjør forskjell mellom egypterne og Israel.
Men ingen av Israels barn skal noen hund røre tungen mot, verken mot mennesker eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter et skille mellom egypterne og Israel.
Men mot noen av Israels barn skal ikke en hund si et ord, verken mot menneske eller dyr, slik at dere skal forstå hvordan HERREN skiller egypterne fra Israel.
Men ingen av Israels barn skal noen hund røre tungen mot, verken mot mennesker eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter et skille mellom egypterne og Israel.
Men hos alle Israels barn skal ikke en hund gjøre skade eller ramme, verken menneske eller dyr, så dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
But not even a dog will bark against any of the Israelites, either man or beast, so that you may know that the LORD makes a distinction between Egypt and Israel.
Men mot Israels barn skal ikke en hund engang gløfse, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
Men hos alle Israels Børn skal ikke en Hund bjæffe med sin Tunge enten mod Mennesker eller Bæster; at I skulle vide, at Herren skal gjøre Skilsmisse imellem Ægypterne og imellem Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that the LORD doth put a difference between the Egyptians and Israel.
Men blant Israels folk skal ikke engang en hund bjeffe mot noe menneske eller dyr, så dere kan vite at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.
But against any of the children of Israel, not a dog shall move its tongue, against man or beast: that you may know that the LORD makes a difference between the Egyptians and Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that the LORD doth put a difference between the Egyptians and Israel.
Men mot alle Israels barns skal en hund ikke engang snarre, verken mot menneske eller mot dyr, slik at dere vet at Herren gjør forskjell mellom egypterne og Israel.
Men mot noen av Israels barn skal ikke engang en hund vise tennene, verken mot mennesker eller dyr, for dere skal vite hvordan Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.
Men mot Israels barn, verken menneske eller dyr, vil ikke en hund røre tungen: slik at dere skal se hvordan Herren skiller mellom Israel og egypterne.
And among all the childern of Israel shall not a dogg move his tongue, nor yet man or beest: that ye may knowe, how the Lorde putteth a difference betwene the Egiptias and Israel.
But amonge all the childre of Israel there shall not a dogg quatch wt his tonge, fro men vnto catell, yt ye maye knowe, how yt the LORDE hath put a differece betwixte Egipte & Israel.
But against none of ye children of Israel shal a dogge moue his tongue, neyther against man nor beast, that ye may knowe that the Lord putteth a differece betweene the Egyptians & Israel.
But amongst the chyldren of Israel shal not a dogge moue his tounge, from a man vnto a beast: that ye may knowe how that the Lord putteth a difference betweene the Egyptians and Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that the LORD doth put a difference between the Egyptians and Israel.
`And against all the sons of Israel a dog sharpeneth not its tongue, from man even unto beast, so that ye know that Jehovah doth make a separation between the Egyptians and Israel;
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that Jehovah doth make a distinction between the Egyptians and Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that Jehovah doth make a distinction between the Egyptians and Israel.
But against the children of Israel, man or beast, not so much as the tongue of a dog will be moved: so that you may see how the Lord makes a division between Israel and the Egyptians.
But against any of the children of Israel a dog won't even bark or move its tongue, against man or animal; that you may know that Yahweh makes a distinction between the Egyptians and Israel.
But against any of the Israelites not even a dog will bark against either people or animals, so that you may know that the LORD distinguishes between Egypt and Israel.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3se, da skal Herrens hånd være over din buskap som er ute på marken, over hester, esler, kameler, kyr og sauer med en svært alvorlig pest.
4Herren vil skille mellom Israels kveg og Egypts kveg, og ingenting skal dø av det som tilhører Israels barn.’»
5Herren fastsatte en tid og sa: "I morgen skal Herren gjøre dette i landet."
6Herren gjorde dette neste dag, og all Egypts buskap døde, men ikke ett av Israels barns buskap døde.
7Farao undersøkte saken, og se, ikke ett av Israels buskap var dødt. Men Faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket gå.
3Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Dessuten var Moses veldig ansett i Egypt, både i faraos tjeneres øyne og i folkets øyne.
4Moses sa: "Dette er hva Herren sier: 'Ved midnattstider vil jeg gå ut i Egypt,
5og alle førstefødte i landet Egypt skal dø, fra faraos førstefødte som sitter på hans trone, til den førstefødte av tjenestepiken som står bak kvernen, og alle førstefødte av buskapen.
6Det skal være et stort skrik over hele Egypt, som det aldri har vært, og aldri vil bli igjen.
8Alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: 'Gå ut, du og alt folket som følger deg.' Deretter vil jeg dra ut." Og han forlot farao i stor vrede.
4Men farao vil ikke høre på dere, og jeg vil legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypts land ved store dommer.
5Egyptene skal kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra deres midte."
31Dere skal være hellige for meg; derfor skal dere ikke spise noe kjøtt som er revet i stykker på marken. Kast det til hundene.
12For jeg vil gå gjennom Egyptens land den natten og slå alle førstefødte i Egyptens land, både mennesker og dyr. Jeg vil dømme over alle Egyptens guder: Jeg er Herren.
13Blodet skal være til et tegn for dere på de husene hvor dere er, og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen plage skal ramme dere for å ødelegge dere når jeg slår Egyptens land.
23For Herren vil gå gjennom for å slå egypterne; og når han ser blodet på dørbjelken og de to dørstolpene, vil Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres og slå dere.
46Dette er loven om dyrene, og om fuglene, og om alle levende skapninger som rører seg i vannet, og om alle skapninger som kryper på jorden,
47for å skille mellom det urene og det rene, og mellom de levende tingene som kan spises og de levende tingene som ikke kan spises.'"
22Men den dagen vil jeg skille ut Goshen-landet, hvor mitt folk bor, for at det ikke skal være noen sværmer av fluer der, så du skal vite at jeg er Herren her på jorden.
23Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.'»
15Herren skal fullstendig ødelegge den egyptiske sjøens tunge; med sin sterke vind skal han vifte med hånden over elven, og slå den i sju bekker, og la folk gå over i sandaler.
11Ingen fot av mennesker skal gå over det, og ingen fot av dyr skal gå over det, og det skal ikke være bebodd i førti år.
20De blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene.
21Men de som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.
5Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: Hver den som lepjer av vannet med tungen som en hund, skal du sette for seg, og hver den som bøyer seg på sine knær for å drikke.
13Herren talte til Moses og Aron og ga dem et oppdrag for israelittene og for farao, kongen av Egypt, om å føre israelittene ut av Egypt.
1Herren talte til Moses og Aaron og sa til dem:
2Tal til Israels barn og si: 'Dette er de levende skapningene blant dyrene på jorden som dere kan spise.
18du skal ikke frykte dem: du skal huske godt på hva Herren din Gud gjorde med Farao og med hele Egypt;
11Froskene skal forsvinne fra deg og fra husene dine, fra tjenerne dine og fra folket ditt. De skal bare bli igjen i elven.»
25Dere skal derfor gjøre forskjell på det rene dyret og det urene, og mellom den urene fuglen og den rene: og dere skal ikke gjøre dere selv avskyelige med dyr, eller fugl, eller noe som kryper på jorden, som jeg har skilt ut for dere som urene.
3og hans tegn og hans gjerninger, som han gjorde midt i Egypt til farao, kongen av Egypt, og til hele hans land;
9Det skal bli til fint støv over hele Egyptens land og bli til byller som bryter ut på mennesker og dyr over hele Egypt.
6Moses og Aron sa til alle Israels barn: "I kveld skal dere forstå at det er Herren som har ført dere ut av Egypt;
27da skal dere si: ‘Det er Herrens påskeoffer, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt da han slo egypterne, men sparte husene våre.’» Folket bøyde seg og tilba.
13Moses svarte folket: «Frykt ikke. Stå stille og se Herrens frelse som han vil utrette for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri se igjen.
17For alle førstefødte blant Israels barn er mine, både mennesker og dyr. På den dagen da jeg slo alle førstefødte i landet Egypt, helliget jeg dem for meg selv.
11med alle de tegnene og underne som Herren sendte ham til å gjøre i Egyptens land, overfor farao, overfor alle hans tjenere, og overfor hele hans land,
1Herren sa til Moses: "Enda en plage vil jeg bringe over farao og Egypt; deretter vil han la dere gå. Når han lar dere gå, vil han jage dere helt bort.
14For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot ditt hjerte, mot dine tjenere og mot ditt folk, for at du skal vite at det ikke finnes noen som meg på hele jorden.
29Det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egyptens land, fra den førstefødte av farao som satt på tronen sin til den førstefødte av fangen som var i fangehullet, samt alle førstefødte av buskapen.
11"Gå inn og si til farao, kongen av Egypt, at han skal la israelittene dra ut av sitt land."
22Herren talte til Moses og sa:
8Han som slo de førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr;
9Han som sendte tegn og under blant dere, Egypt, mot farao og alle hans tjenere;
18Fisken i elven skal dø, og elven skal stinke; og egypterne vil avsky å drikke av elvens vann."'"
15Herren vil fjerne all sykdom fra deg; og ingen av de onde sykdommene fra Egypt, som du kjenner til, vil han legge på deg, men legge dem på alle dem som hater deg.
21Fisken i elven døde, og elven stinket, og egypterne kunne ikke drikke vann fra elven; og blodet var over hele Egypten.