2 Mosebok 14:3
Farao vil si om israelittene: 'De har gått seg fast i landet. Ørkenen har stengt dem inne.'
Farao vil si om israelittene: 'De har gått seg fast i landet. Ørkenen har stengt dem inne.'
For Farao vil si om israelittene: De har gått seg bort i landet; ørkenen har stengt dem inne.
Da vil Farao si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har sperret dem inne.»
Farao kommer til å si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
For farao vil si om israelittene: 'De er forvirret i landet; ørkenen har fanget dem.'
For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ødemarken har stengt dem inne.'
For Farao vil si om Israels barn: De har kommet i klemme i landet, ørkenen har stengt dem inne.
For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
Farao vil si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
For farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.
For farao vil si om Israels barn: De har blitt innelåst i landet, ørkenen har lukket dem inne.
For farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.
For Farao vil si om Israels barn: 'De vandrer forvirret i landet, ørkenen har stengt for dem.'
Pharaoh will think of the Israelites, 'They are wandering aimlessly in the land; the wilderness has trapped them.'
Da vil farao si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet; ørkenen har lukket seg rundt dem.'
Thi Pharao skal sige om Israels Børn: De ere forvildede i Landet, Ørken haver indesluttet dem.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
For farao vil si om Israels barn: «De har gått seg bort i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are trapped in the land, the wilderness has shut them in.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
Så vil farao si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
Farao vil si om Israels barn: «De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.»
Farao vil da si om israelittene: «De vandrer rundt uten retning, de er fanget i ødemarken.»
And Pharaoh{H6547} will say{H559} of the children{H1121} of Israel,{H3478} They are entangled{H943} in the land,{H776} the wilderness{H4057} hath shut them in.{H5462}
For Pharaoh{H6547} will say{H559}{(H8804)} of the children{H1121} of Israel{H3478}, They are entangled{H943}{(H8737)} in the land{H776}, the wilderness{H4057} hath shut them in{H5462}{(H8804)}.
For Pharao will saye of the childern of Israel: they are tagled in the lod the wildernesse hath shott the in.
For Pharao shall saye of the children of Israel: They can not tell how to get out of the londe, the wyldernesse hath shut them in.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are tangled in the land: the wildernesse hath shut them in.
For Pharao wyll say of the chyldren of Israel: they are tangled in the lande, the wyldernesse hath shut them in.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They [are] entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
and Pharaoh hath said of the sons of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut upon them;
And Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
And Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
And Pharaoh will say of the children of Israel, They are wandering without direction, they are shut in by the waste land.
Pharaoh will say of the children of Israel, 'They are entangled in the land. The wilderness has shut them in.'
Pharaoh will think regarding the Israelites,‘They are wandering around confused in the land– the desert has closed in on them.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Herren talte til Moses og sa,
2 «Si til israelittene at de skal snu og slå leir foran Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet, rett imot Ba'al-Sefon. Dere skal slå leir ved havet.
8 Herren gjorde farao, kongen i Egypt, sta, slik at han forfulgte israelittene som dro ut med hevet hånd.
9 Egypterne forfulgte dem med alle faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, og de innhentet dem der de lå leiret ved havet, ved Pi-Hakirot, rett imot Ba'al-Sefon.
10 Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! Da ble de svært redde og ropte til Herren.
11 Og de sa til Moses: «Var det ikke graver i Egypt siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
12 Var det ikke akkurat det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
13 Moses svarte folket: «Frykt ikke. Stå stille og se Herrens frelse som han vil utrette for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri se igjen.
4 Jeg vil gjøre farao sta, og han vil forfølge dem. Men jeg vil vinne ære over farao og hele hans hær, og egypterne skal forstå at jeg er Herren.» Og de gjorde slik.
5 Da det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde rømt, skiftet farao og hans tjenere mening om folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort ved å la Israel slippe fri fra vår tjeneste?»
6 Så gjorde han klar sin vogn og tok hæren med seg.
15 Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal gå videre.
16 Løft staven din, strekk hånden ut over havet og del det, så israelittene kan gå tørrskodd gjennom havet.
17 Jeg vil gjøre egypterne sta, så de følger etter dem. Og jeg skal vinne ære over farao, hele hans hær, hans vogner og ryttere.
18 Egypterne skal forstå at jeg er Herren når jeg vinner ære over farao, hans vogner og hans ryttere.»
21 Moses strakte ut hånden over havet, og Herren drev hele natten havet tilbake med en sterk østenvind og gjorde havet til tørt land. Vannet ble delt.
22 Og israelittene gikk tørrskodd midt gjennom havet, mens vannet sto som en mur på høyre og venstre side.
23 Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem midt ut i havet, med alle faraos hester, vogner og ryttere.
24 I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ildsøylens og skyens søyle, og han skapte forvirring blant egypterne.
25 Han tok av vognhjulene deres, slik at de kjørte tungt. Egypterne sa: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne!»
26 Herren sa til Moses: «Strekk hånden ut over havet, så vannet kan strømme tilbake over egypterne, vogner og ryttere.»
17 Da det skjedde at farao lot folket dra, førte ikke Gud dem gjennom filisternes land, selv om det var kortere; for Gud sa: "Kanskje folket kunne angre seg når de ser krig, og vende tilbake til Egypt."
18 Men Gud førte folket rundt om i ørkenen ved Det Røde Hav; og Israels barn dro opp i ordnet formasjon fra Egypt.
29 Men israelittene gikk tørrskodd gjennom havet, mens vannet sto som en mur på høyre og venstre side.
30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypterne, og Israel så egypterne døde ved havets bredd.
31 Israel så den store gjerningen som Herren hadde gjort mot egypterne. Da fryktet folket Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft fra blant dem.
14 De vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herren, er blant dette folket; at du, Herren, vises ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem i en sky-søyle om dagen og en ild-søyle om natten.
9 Se, Israels barns rop har nådd meg, og jeg har også sett undertrykkelsen egypterne påfører dem.
10 Derfor, kom nå, så vil jeg sende deg til farao, for at du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt."
10 Moses og Aron gjorde alle disse underne foran farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn dra ut av sitt land.
3 Jeg vil gjøre faraos hjerte hardt og gjøre mange tegn og under i Egypt.
4 Men farao vil ikke høre på dere, og jeg vil legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypts land ved store dommer.
5 Egyptene skal kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra deres midte."
19 For Faraos hester, med sine vogner og ryttere, dro ned i havet, og Herren førte vannene i havet tilbake over dem; men Israels barn gikk på tørr grunn midt gjennom havet.
11 "Gå inn og si til farao, kongen av Egypt, at han skal la israelittene dra ut av sitt land."
20 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
7 De dro fra Etam og vendte tilbake til Pihahirot, som ligger foran Baal-Sefon: og de slo leir foran Migdol.
8 De dro fra foran Hahirot og gikk gjennom havet og inn i villmarken: og de gikk tre dagsreiser i Etams ørken og slo leir i Mara.
40 Men dere, vend om, og ta veien gjennom ørkenen mot Sivettenhavet.
13 Herren talte til Moses og Aron og ga dem et oppdrag for israelittene og for farao, kongen av Egypt, om å føre israelittene ut av Egypt.
20 Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre midt i det, og etter det vil han la dere gå.
18 De vil høre på stemmen din, og du skal gå, du og Israels eldste, til Egypterkongen og si til ham, 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå få dra tre dagsreiser ut i ørkenen, så vi kan ofre til Herren, vår Gud.'
3 Men faraos styrke skal bli til skam for dere, og lyet i skyggen av Egypt til forvirring.
4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte kapteiner druknet i Rødehavet.
14 Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket dra.
35 Faraos hjerte var herdet, og han lot ikke Israels barn dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
3 De sa: "Hebreernes Gud har møtt oss. Vær så snill, la oss dra tre dagsreiser inn i ørkenen og ofre til Herren, vår Gud, ellers kan han slå oss med pest eller sverd."
13 Egypterne tvang Israel-barna til hardt arbeid,