2 Mosebok 5:3
De sa: "Hebreernes Gud har møtt oss. Vær så snill, la oss dra tre dagsreiser inn i ørkenen og ofre til Herren, vår Gud, ellers kan han slå oss med pest eller sverd."
De sa: "Hebreernes Gud har møtt oss. Vær så snill, la oss dra tre dagsreiser inn i ørkenen og ofre til Herren, vår Gud, ellers kan han slå oss med pest eller sverd."
De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss, ber vi deg, gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han komme over oss med pest eller sverd.
De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få dra en tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.
De sa: «Hebreernes Gud har kalt på oss. La oss få dra tre dagers reise inn i ørkenen for å ofre våre offer til Herren vår Gud, så han ikke rammer oss med pest eller sverd.»
De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss; la oss derfor gå en tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med pest eller sverd.»
Og de sa: Hebreernes Gud har truffet oss; la oss dra, vi ber deg, tre dager inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud; ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. Vær så snill og la oss dra tre dagsreiser inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke slår oss med pest eller sverd.
De sa: 'Hebreernes Gud har åpenbart seg for oss. La oss få dra en tre dagers reise ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss. Vennligst la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
De sa: Den hebreiske Gud har vært med oss; la oss få reise tre dagers ferd inn i ørkenen for å ofre til Herren, vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss. Vennligst la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.»
Then they said, "The God of the Hebrews has met with us. Please, let us take a three-day journey into the wilderness to offer sacrifices to the Lord our God, or he may strike us with plague or with the sword."
De sa: 'Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
Og de sagde: De Ebræers Gud mødte os; Kjære, lad os gaae tre Dages Reise i Ørken og gjøre Herren vor Gud Offer, at han ikke skal møde os med Pestilentse eller med Sværdet.
And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the desert, and sacrifice unto the LORD our God; lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
De svarte: «Hebreernes Gud har møtt oss. Vi ber deg, la oss dra en tre-dagers reise ut i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.»
And they said, The God of the Hebrews has met with us: let us go, we pray you, a three-day journey into the desert and sacrifice to the Lord our God; lest he strike us with pestilence or with the sword.
And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the desert, and sacrifice unto the LORD our God; lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
Da sa de: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss be deg om å få reise tre dagsreiser inn i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, ellers kan Han ramme oss med pest eller sverd.»
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. Vi ber om å få dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, ellers kan han slå oss med pest eller sverd.
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss få dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med sykdom eller sverd.
I knowe not the Lorde, nether will let Israel goo. And they sayde: the God of the Ebrues hath mett with vs: let vs goo (we praye the) iij. dayes iourney in to the deserte, that we maye sacrifice vnto the Lorde oure God: lest he smyte vs ether with pestilence or with swerde.
I knowe not the LORDE, nether wil I let Israel go.They sayde: The God of the Hebrues hath called vs. Let vs go now therfore thre dayes iourney in the wildernes, & do sacrifice vnto the LORDE or God, yt there happen not vnto vs pestilece or swerde.
And they saide, We worship the God of the Ebrewes: we pray thee, let vs goe three daies iourney in the desert, and sacrifice vnto the Lord our God, least he bring vpon vs the pestilence or sword.
And they sayde, The God of the Hebrewes is called ouer vs: let vs go we pray thee three dayes iourney into the desert, and do sacrifice vnto the Lorde our God: lest he smyte vs with pestilence or with the sworde.
¶ And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the desert, and sacrifice unto the LORD our God; lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
And they say, `The God of the Hebrews hath met with us, let us go, we pray thee, a journey of three days into the wilderness, and we sacrifice to Jehovah our God, lest He meet us with pestilence or with sword.'
And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the wilderness, and sacrifice unto Jehovah our God, lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the wilderness, and sacrifice unto Jehovah our God, lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
And they said, The God of the Hebrews has come to us: let us then go three days' journey into the waste land to make an offering to the Lord our God, so that he may not send death on us by disease or the sword.
They said, "The God of the Hebrews has met with us. Please let us go three days' journey into the wilderness, and sacrifice to Yahweh, our God, lest he fall on us with pestilence, or with the sword."
And they said,“The God of the Hebrews has met with us. Let us go a three-day journey into the wilderness so that we may sacrifice to the LORD our God, so that he does not strike us with plague or the sword.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18De vil høre på stemmen din, og du skal gå, du og Israels eldste, til Egypterkongen og si til ham, 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå få dra tre dagsreiser ut i ørkenen, så vi kan ofre til Herren, vår Gud.'
25Da kalte farao på Moses og Aron og sa: «Gå, ofre til Gud i landet!»
26Moses svarte: «Det passer ikke å gjøre det, for vi ville ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Se, ofrer vi det som er en styggedom for egypterne for øynene deres, vil de ikke steine oss?
27Vi vil dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.»
28Farao sa: «Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, bare dere ikke drar veldig langt av sted. Be for meg.»
29Moses svarte: «Når jeg nå går ut fra deg, vil jeg be til Herren om at sværmene av fluer forlater farao, tjenerne hans og folket hans i morgen. Bare ikke farao lurer oss mer og nekter å la folket dra for å ofre til Herren.»
1Etterpå kom Moses og Aron til farao og sa: "Dette sier Herren, Israels Gud: 'La mitt folk gå, for at de kan holde en fest for meg i ørkenen.'"
2Farao sa: "Hvem er Herren, at jeg skulle høre på hans røst for å la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og dessuten vil jeg ikke la Israel gå."
3Moses og Aron gikk til farao og sa til ham: "Dette sier Herren, hebreernes Gud: 'Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
4Egypts konge sa til dem: "Hvorfor vil dere, Moses og Aron, ta folket bort fra deres arbeid? Gå tilbake til deres plikter!"
16Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: "La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen." Men se, du har ikke hørt på ham før nå.
1Da sa Herren til Moses: "Gå til Farao og si til ham: ‘Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
20De møtte Moses og Aron som sto i veien, da de kom fra farao:
21og de sa til dem: "Måtte Herren se på dere og dømme, fordi dere har gjort oss foraktet i øynene til farao og i øynene til hans tjenere, så de har et sverd i hånden til å drepe oss."
7Faraos tjenere sa til ham: "Hvor lenge skal denne mannen være et snare for oss? La mennene dra, så de kan tjene Herren, sin Gud. Forstår du ikke at Egypt er ødelagt?"
8Moses og Aron ble hentet tilbake til farao, og han sa til dem: "Gå, tjen Herren deres Gud. Men hvem er det som skal dra?"
9Moses sa: "Vi vil dra med våre unge og med våre gamle, med våre sønner og våre døtre, med våre småfe og storfe, for vi må holde en fest for Herren."
10Han sa til dem: "Må Herren være med dere hvis jeg lar dere gå med deres små barn! Se, ondt ligger tydelig foran dere.
11Ikke så! Gå dere menn og tjen Herren, for det er hva dere ønsker!" Og de ble drevet ut fra faraos nærvær.
17Da det skjedde at farao lot folket dra, førte ikke Gud dem gjennom filisternes land, selv om det var kortere; for Gud sa: "Kanskje folket kunne angre seg når de ser krig, og vende tilbake til Egypt."
13Herren sa til Moses: "Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran Farao og si til ham: ‘Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
10Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! Da ble de svært redde og ropte til Herren.
11Og de sa til Moses: «Var det ikke graver i Egypt siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
12Var det ikke akkurat det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
5Da det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde rømt, skiftet farao og hans tjenere mening om folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort ved å la Israel slippe fri fra vår tjeneste?»
3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet? Våre koner og små barn vil bli til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
33Egypterne ble ivrige etter å få folket ut av landet i hast, for de sa: «Vi er alle døde menn.»
31Han kalte på Moses og Aron om natten og sa: «Stå opp, dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; og gå, tjen Herren som dere har sagt!
24Farao kalte Moses til seg og sa: "Gå, tjen Herren. Bare la småfeet og storfeet bli igjen. La også de små barna dra med dere."
25Moses sa: "Du må også gi oss ofre og brennoffer til våre hender, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
26Og vårt buskap skal også gå med oss. Ikke en klov vil vi etterlate, for av den må vi ta for å tjene Herren vår Gud; og vi vet ikke hva vi skal tjene Herren med før vi kommer dit."
3og Israels barn sa til dem: "Vi skulle ønske at vi hadde dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette med brød! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele folket dø av sult."
3Farao vil si om israelittene: 'De har gått seg fast i landet. Ørkenen har stengt dem inne.'
33De brøt opp fra Herrens berg tre dagers reise; og Herrens paktsark dro foran dem tre dagers reise, for å finne et hvilested for dem.
20Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao; se, han kommer til vannet. Si til ham: 'Dette sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
16Gå, samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sannelig sett dere og hva som er blitt gjort mot dere i Egypt.
1Herren talte til Moses: Gå inn til farao og si til ham: «Dette sier Herren: 'La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
17for Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre opp fra Egyptens land, fra trellehuset, og som gjorde disse store tegn foran våre øyne, og voktet oss hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi passerte.
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft fra blant dem.
15hvordan våre fedre dro ned til Egypt, hvor vi bodde lenge. Egypterne mishandlet oss og våre fedre:
8Ve oss! Hvem skal redde oss fra hendene til disse mektige gudene? Dette er gudene som slo egypterne med alle slags plager i ørkenen.
25Han tok av vognhjulene deres, slik at de kjørte tungt. Egypterne sa: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne!»