Esekiel 26:17
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du ødelagt, du som var befolket av sjøfarende menn, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredte sin frykt blant alle som bodde der!
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du ødelagt, du som var befolket av sjøfarende menn, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredte sin frykt blant alle som bodde der!
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarere, den navngjetne byen som var sterk på havet — hun og hennes innbyggere — hun som spredte sin redsel over alle som ferdes på havet!
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: «Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ute på havet, den berømte byen, som var sterk i havet – hun og innbyggerne hennes – de som spredte skrekk blant alle som bodde der!»
De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne!
De skal synge en klagesang over deg og si: 'Hvordan har du falt, du by med mange innbyggere, som var kjent på havene, byen som var så mektig på havet, du og dine innbyggere, som skapte frykt blant alle?'
De skal løfte en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du ikke blitt ødelagt, du som ble befolket av sjøfarende, den berømte byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt på alle de som bodde der!
Og de skal ta opp en klagesang over deg og si: Hvordan har du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt hos alle som ferdes der!
De skal stemme i en klagesang over deg og si: ‘Hvordan har du gått til grunne, du hedrede by, du som var mektig på havet, både du og dine innbyggere, som spredte frykt hos alle som bodde der.’
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: 'Hvordan er du blitt ødelagt, befolket av sjøfolk, den glorværdige byen som var mektig på havet, du og dine innbyggere, som spredte din frykt til alle omkring deg!'
Og de skal stemme i en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den berømte by, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som fikk alle omkring seg til å frykte!
De skal reise en klagesang for deg og si: «Hvordan er du ødelagt, du som en gang var beboet av seilere, den berømte byen som var mektig på havet, du og dine innbyggere, som spredte skrekk blant alle som nærmet seg!»
Og de skal stemme i en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den berømte by, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som fikk alle omkring seg til å frykte!
De skal stemme opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du gått under, du befolkede by fra havene, du lovpriste by, hun som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredde frykt for seg på alle som bodde der!
They will take up a lament over you and say to you: 'How you have perished, you who were inhabited by people of the seas, the renowned city, strong in the sea, she and her inhabitants, who spread terror among all who lived there.'
De skal løfte opp en klagesang over deg og si til deg: 'Hvordan er du ikke ødelagt, du bebodd av havet, den berømte byen som var sterk på havet, du og dine innbyggere som skapte frykt hos alle som bor der!'
Og de skulle optage et Klagemaal over dig og sige til dig: Hvorledes er du omkommen, du (vel) beboede (Stad) af Havet! (det var) den berømmelige Stad, som var mægtig paa Havet, (baade) den og dens Indbyggere, som gave deres Forskrækkelse over alle dem, som boede hos dem.
And they shall take up a lamentation for thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited of seafaring men, the renowned city, which wast strong in the sea, she and her inhabitants, which cause their terror to be on all that haunt it!
De skal oppta en sørgesang for deg og si: Hvordan er du ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende, den berømte byen som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, som spredte sitt skrekk blant alle!
And they shall take up a lamentation for you, and say to you: 'How are you destroyed, that were inhabited by seafaring men, the renowned city, which was strong in the sea, she and her inhabitants, who caused their terror to be on all that haunt it!'
And they shall take up a lamentation for thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited of seafaring men, the renowned city, which wast strong in the sea, she and her inhabitants, which cause their terror to be on all that haunt it!
De har løftet opp en klagesang for deg og sagt til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som var befolket fra havene, den lovpriste byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som satte frykt på alle sine naboer!
De skal ta opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjømenn, den kjente byen, som var sterk i havet, både hun og hennes innbyggere, som spredte sin frykt til alle som bodde der!
De skal stemme i en klagesang over deg, og si til deg: Hvor er du blitt ødelagt, du som var beundret, hvordan er du blitt avskåret fra havet, du sterkeste by, hun og hennes folk, som spredte frykt over hele fastlandet!
And they shall take up{H5375} a lamentation{H7015} over thee, and say{H559} to thee, How art thou destroyed,{H6} that wast inhabited{H3427} by seafaring men,{H3220} the renowned{H1984} city,{H5892} that was strong{H2389} in the sea,{H3220} she and her inhabitants,{H3427} that caused{H5414} their terror{H2851} to be on all that dwelt{H3427} there!
And they shall take up{H5375}{(H8804)} a lamentation{H7015} for thee, and say{H559}{(H8804)} to thee, How art thou destroyed{H6}{(H8804)}, that wast inhabited{H3427}{(H8737)} of seafaring men{H3220}, the renowned{H1984}{(H8794)} city{H5892}, which wast strong{H2389} in the sea{H3220}, she and her inhabitants{H3427}{(H8802)}, which cause{H5414}{(H8804)} their terror{H2851} to be on all that haunt{H3427}{(H8802)} it!
They shal mourne for the, and saye vnto the: O thou noble cite, yt hast bene so greatly occupyed off olde, thou that hast bene the strongest vpon the see wt thine inhabitours off whom all men stode in feare: How art thou now so vtterly destroyed?
And they shall take vp a lamentation for thee, and say to thee, Howe art thou destroyed, that wast inhabited of the sea men, the renoumed citie which was strong in the sea, both she and her inhabitants, which cause their feare to be on all that haunt therein!
They shall mourne for thee, and say vnto thee: How art thou destroyed that wast inhabited of the seas, the renowmed citie, whiche was strong in the sea, she and her inhabitauntes, whiche caused their feare to be on all that haunted therin?
And they shall take up a lamentation for thee, and say to thee, How art thou destroyed, [that wast] inhabited of seafaring men, the renowned city, which wast strong in the sea, she and her inhabitants, which cause their terror [to be] on all that haunt it!
And have lifted up for thee a lamentation, And said to thee: How hast thou perished, That art inhabited from the seas, The praised city, that was strong in the sea, She and her inhabitants, Who put their terror on all her inhabitants!
And they shall take up a lamentation over thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited by seafaring men, the renowned city, that was strong in the sea, she and her inhabitants, that caused their terror to be on all that dwelt there!
And they shall take up a lamentation over thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited by seafaring men, the renowned city, that was strong in the sea, she and her inhabitants, that caused their terror to be on all that dwelt there!
And they will send up a song of grief for you, and say to you, What destruction has come on you, how are you cut off from the sea, the noted town, which was strong in the sea, she and her people, causing the fear of them to come on all the dry land!
They shall take up a lamentation over you, and tell you, How you are destroyed, who were inhabited by seafaring men, the renowned city, who was strong in the sea, she and her inhabitants, who caused their terror to be on all who lived there!
They will sing this lament over you:“‘How you have perished– you have vanished from the seas, O renowned city, once mighty in the sea, she and her inhabitants, who spread their terror!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli forferdet over ditt endelikt.
19 For slik sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en øde by, som de byene som ikke er bebodd; når jeg lar dypet stige opp over deg, og de store vannene dekker deg;
25 Skipene fra Tarshish var dine karavaner for dine varer: og du ble fylt, og ble meget herlig midt ute i havet.
26 Dine roere har ført deg inn i store farvann: østvinden har brutt deg midt ute i havet.
27 Dine rikdommer, dine varer, dine handelsvarer, dine sjøfolk og dine styrmenn, dine reparatører av skipsskjøter, og dem som handler med dine varer, og alle dine krigere, som er i deg, med hele samfunnet som er midt iblant deg, skal falle midt ute i havet på din ødeleggelsesdag.
28 Til lyden av dine styrmenns rop skal utkantene skjelve.
29 Alle som håndterer åren, sjøfolk og alle styrmenn på havet, skal gå ned fra sine skip; de skal stå på land,
30 og få sin røst til å høres over deg, og rope bittert, og strø støv på hodene deres, de skal velte seg i asken:
31 og de skal gjøre seg skallet for deg, og binde seg med sekkestrie, og de skal gråte for deg i sjelens bitterhet med bitter sorg.
32 I sin klage skal de ta opp en sørgesang for deg, og klage over deg, og si: Hvem er som Tyrus, hun som er brakt til taushet midt ute i havet?
33 Da dine varer ble sendt ut fra havet, fylte du mange folk; du beriket jordens konger med mengden av dine rikdommer og dine handelsvarer.
34 I den tiden da du ble brutt i stykker av havet i vannets dyp, falt dine handelsvarer og hele ditt selskap midt iblant deg.
35 Alle innbyggerne på øyene er forferdet over deg, og deres konger er fryktelig redde; de er foruroliget i sitt ansikt.
36 Kjøpmennene blant folkene hveser på deg; du er blitt en terror, og du skal aldri mer eksistere.
12 De skal plyndre dine rikdommer, gjøre rov på handelsvarene dine; de skal bryte ned dine murer, ødelegge dine vakre hus, og kaste dine steiner, tømmer og støv i vannet.
13 Jeg vil få lyden av dine sanger til å opphøre, og lyden av dine harper skal ikke lenger høres.
14 Jeg vil gjøre deg til en naken stein; du skal bli et sted for utspredning av garn; du skal aldri mer bygges opp. For jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.
15 Slik sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner, når slaktet skjer midt i deg?
16 Da skal alle havets fyrster stige ned fra sine troner, legge fra seg sine kapper, ta av sine broderte klær; de skal kle seg i frykt, sitte på bakken, skjelve hvert øyeblikk og bli forbløffet over deg.
15 Kjøpmennene som ble rike ved hennes kostbarheter skal stå langt unna av frykt for hennes kvaler, gråtende og sørgende;
16 og si: 'Ve, ve den store byen, kledd i fint lin, purpur og skarlagen, smykket med gull og edelstener og perler!
17 For på en time er slik stor rikdom blitt ødelagt.' Alle skipshøvdinger, alle som seiler på havet, sjømenn og de som lever av havet, stod langt unna,
18 og ropte mens de så røyken fra hennes brenning, og sa: 'Hva er som den store byen?'
19 De kastet støv på hodene sine og ropte, gråtende og sørgende: 'Ve, ve den store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av hennes store overflødighet!' For på en time er hun ødelagt.
14 Jammer, dere skip fra Tarsis; for deres festning er lagt øde.
26 Hennes porter skal sørge og klage; og hun skal være øde og sitte på bakken.
1 Åpenbaringen om Tyrus. Jammer, dere skip fra Tarsis! For det er ødelagt, så det er ingen hus, ingen inngang: fra Kittims land er det blitt gjort kjent for dem.
6 Gå over til Tarsis; klag, dere kystboere!
7 Er dette deres glade by, hvis alder er fra eldgamle dager, hvis føtter førte henne langt av sted for å bo som fremmed?
8 Hvem har bestemt dette mot Tyrus, kronenes giver, hvis handelsmenn er fyrster, hvis kjøpmenn er jordens ærbare?
7 Det skal skje at alle som ser på deg, vil flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt. Hvem vil sørge over henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?"
2 Du, menneskesønn, sett i gang en klage over Tyrus;
3 og si til Tyrus, du som bor ved innløpet til havet, som er folkets handelsmann til mange øyer: Så sier Herren Gud: Du, Tyrus, har sagt, Jeg er fullkommen i skjønnhet.
2 Menneskesønn, fordi Tyrus har sagt mot Jerusalem: Ha, hun er knust, folkenes port; hun er vendt mot meg; jeg skal bli fylt igjen, nå som hun er ødelagt.
3 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Tyrus, og jeg vil la mange nasjoner reise seg mot deg, slik bølgene i havet reiser seg.
4 De skal ødelegge Tyres murer og rive ned tårnene hennes. Jeg vil også skrape av støvet hennes og gjøre henne til en naken stein.
5 Hun skal bli en plass for utspredning av garn midt i havet. For jeg har talt, sier Herren Gud; og hun skal bli et bytte for nasjonene.
7 se, jeg vil føre fremmede mot deg, de mest fryktede blant nasjonene; de skal dra sverdene mot skjønnheten av din visdom og vanære din prakt.
8 De skal dra deg ned i graven, og du skal dø de drepte dødsfall, i havets dyp.
1 Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene! Hun som var en prinsesse blant provinsene har blitt underlagt skatt!
19 Alle blant folkene som kjente deg, ble forferdet over deg: du er blitt til en skrekk, og du skal aldri mer være til.
8 Mange nasjoner skal passere forbi denne byen, og de skal spørre hverandre: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
42 Havet har steget opp over Babylon; hun er dekket med en mengde av bølgene.
11 Skrik, dere innbyggere i Maktesh, for hele handelsfolket er revet bort! Alle de som var tynget av sølv, er utryddet.
11 Han har strakt ut sin hånd over havet, han har rystet rikene: Herren har gitt befaling angående Kanaan, for å ødelegge dets festninger.
12 Han sa: Du skal ikke mer glede deg, du undertrykte jomfrudatter av Sidon: reis deg, gå over til Kittim; selv der skal du ikke finne hvile.
2 Du som er full av rop, en støyende by, en gledens by; de drepte er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i kamp.
4 Se, Herren vil ta fra henne, og han vil slå hennes makt i havet; og hun skal fortæres av ild.
15 Dette er byen som levde i glede, som sa i sitt hjerte, "Jeg er, og det er ingen ved siden av meg." Hvordan har hun blitt en ødemark, et sted for dyrene å legge seg i! Alle som passerer henne skal fnyse og riste sine never.
10 mens de står langt unna av frykt for hennes kvaler, og sier: 'Ve, ve den store byen, Babylon, den sterke byen! For dommen over deg kom på en time.'