1 Mosebok 15:17

Norsk oversettelse av Webster

Det skjedde, da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom disse stykker.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 34:18-19 : 18 Jeg vil gi til dem som har overtrådt min pakt, som ikke har oppfylt ordene fra pakten som de inngikk foran meg, da de skar kalven i to og gikk mellom delene av den; 19 fyrstene av Juda, og fyrstene av Jerusalem, hoffmennene, og prestene, og hele folkene i landet, som gikk mellom delene av kalven;
  • Dom 6:21 : 21 Da rakte Herrens engel ut tapen av staven han holdt i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Det steg opp ild av klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene. Herrens engel forsvant for hans øyne.
  • 1 Krøn 21:26 : 26 David bygde der et alter for Herren, og ofret brennoffer og fredsoffer, og påkalte Herren; og han svarte ham fra himmelen med ild på brennofferets alter.
  • Jes 62:1 : 1 For Sions skyld vil jeg ikke være stille, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet stråler som lys, og hennes frelse som en brennende lampe.
  • Jer 11:4 : 4 som jeg befalte deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av smelteovnen, og sa: Lyd min røst og gjør dem, etter alt jeg befaler dere: Da skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud;
  • Dom 13:20 : 20 For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, og Manoah og hans kone så på dette og falt på sine ansikter til jorden.
  • 2 Sam 22:9 : 9 Røyk steg opp fra hans nesebor, Ild fortærte fra hans munn: Glør ble antent av den.
  • 2 Mos 3:2-3 : 2 Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild i en tornebusk. Han så, og se, tornebusken brant, men den ble ikke fortært. 3 Moses sa, "Jeg må gå bort og se på dette underet, hvorfor tornebusken ikke blir brent opp."
  • 5 Mos 4:20 : 20 Men Herren har tatt dere ut og hentet dere fra jernets smelteovn, fra Egypt, for å bli hans arvefolk, som dere er i dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    7 Herren sa til ham: "Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til eiendom."

    8 Abram sa: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?"

    9 Herren sa til ham: "Ta en tre år gammel kvige, en tre år gammel geit, en tre år gammel vær, en turteldue og en ung due."

    10 Han tok alle disse, kløyvde dem i to og la den ene halvparten mot den andre, men fuglene delte han ikke.

    11 Rovfugler slo seg ned på skrottene, men Abram jaget dem bort.

    12 Da solen gikk ned, falt en dyp søvn over Abram, og en redsel, et stort mørke kom over ham.

    13 Herren sa til Abram: "Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem, og de skal plage dem i fire hundre år.

  • 73%

    18 Den dagen inngikk Herren en pakt med Abram og sa: "Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, Eufrat-elven:

    19 kenittenes, kenisittenes, kadmonittenes,

  • 16 I det fjerde slektsleddet skal de komme hit igjen, for amorittenes synd er ennå ikke fullført."

  • 71%

    6 Abram dro gjennom landet helt til stedet Sikem, til Terebintelunden ved More. Den gangen bodde kanaanittene i landet.

    7 Herren viste seg for Abram og sa: "Jeg vil gi dette landet til din ætt." Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.

  • 1 Herren viste seg for ham ved Mamres eiketrær, mens han satt i teltåpningen i dagens hete.

  • 69%

    2 Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og gjøre deg umåtelig tallrik.»

    3 Abram falt på sitt ansikt. Gud talte til ham og sa:

  • 14 Så dro de videre, og da solen gikk ned på dem nær Gibea, som tilhører Benjamin.

  • 1 Etter dette kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: "Frykt ikke, Abram. Jeg er ditt skjold og din store belønning."

  • 28 Han så mot Sodoma og Gomorra, mot landet på sletten, og han så at røyken steg opp fra landet, som røyk fra en smelteovn.

  • 21 Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne dra både dag og natt.

  • 69%

    17 Stå opp og gå gjennom landet, på dets lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg."

    18 Abram flyttet sine telt og kom til Mamres terebinter i Hebron, og der bygde han et alter for HERREN.

  • 18 Jeg vil gi til dem som har overtrådt min pakt, som ikke har oppfylt ordene fra pakten som de inngikk foran meg, da de skar kalven i to og gikk mellom delene av den;

  • 33 Herren gikk bort, så snart han hadde fullført samtalen med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.

  • 16 og sa: "Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste sønn,

  • 6 Abraham tok veden til brennofferet og la den på Isak, sin sønn. Han tok med seg ilden og kniven. Så gikk de sammen.

  • 20 Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Det var et mørke, men den lyste opp natten. Den ene kom ikke nær den andre hele natten.

  • 15 Den dagen teltet var reist, dekket skyen teltet, selv Vitnesbyrdets telt. Om kvelden var det over teltet som et ildsyn til morgenen.

  • 14 HERREN sa til Abram, etter at Lot hadde skilt seg fra ham: "Løft blikket nå, og se fra det stedet du er, mot nord og sør og øst og vest,

  • 27 Abraham tok sauer og okser og ga dem til Abimelek, og de to inngikk en pakt.

  • 1 Det skjedde i de dager da Amrafel, kongen av Sinear, Arjok, kongen av Ellasar, Kedorlaomer, kongen av Elam, og Tidal, kongen av folkene,

  • 23 Abraham tok sin sønn Ismael, alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt med hans penger, hver mann i Abrahams hus, og omskar forhudens kjøtt samme dag som Gud hadde sagt til ham.