1 Mosebok 23:6
"Hør oss, herre. Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav dine døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan begrave dine døde."
"Hør oss, herre. Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav dine døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan begrave dine døde."
Hør oss, herre: Du er en mektig fyrste blant oss. I det beste av våre gravsteder kan du begrave din døde; ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan begrave din døde.
Hør på oss, herre! Du er en Guds fyrste blant oss. Grav din døde i det beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan gravlegge din døde.
Hør oss, herre! En Guds fyrste er du blant oss. Begrav din døde i det beste av våre gravplasser. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du ikke kan begrave din døde.
Hør på oss, herre. Du er en mektig fyrste blant oss. Begrav din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav for å gi din døde et verdig hvilested.
Hør oss, herre: du er en mektig fyrste blant oss: i det beste av våre gravsteder kan du begrave din døde; ingen av oss vil nekte deg sitt gravsted, så du kan begrave din døde.
Hør oss, min herre; du er en mektig fyrste blant oss. Begrav din avdøde i gravene våre; ingen vil hindre deg fra å begrave din avdøde der.
Hør oss, herre, du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din avdøde i våre beste graver; ingen av oss skal nekte deg sin grav, så du kan begrave din avdøde.
"Hør på oss, herre. Du er en Guds fyrste blant oss. Gravlegg din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav for å gravlegge din døde."
«Hør oss, herre! Du er en mektig fyrste blant oss. Begravel deg dine døde på våre beste gravplasser. Ingen av oss vil nekte deg sin gravplass for at du skal begrave din døde.»
«Hør oss, min herre! Du er en mektig fyrste blant oss. Velg fritt blant våre gravsteder for å begrave den du har mistet; ingen av oss vil nekte deg sin grav.»
«Hør oss, herre! Du er en mektig fyrste blant oss. Begravel deg dine døde på våre beste gravplasser. Ingen av oss vil nekte deg sin gravplass for at du skal begrave din døde.»
"Hør oss, herre! Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din død blant våre beste graver; ingen av oss skal nekte deg sin grav for å begrave din død."
“Listen to us, my lord. You are a prince of God among us. Bury your dead in the best of our burial sites. None of us will withhold his burial site from you to bury your dead.”
"Hør oss, min herre. Du er en Guds fyrste blant oss. I en av våre beste gravplasser kan du begrave din avdøde. Ingen av oss vil nekte deg sitt gravsted for å begrave din avdøde."
Hør os, min Herre, du er en Guds Fyrste iblandt os, begrav din Døde i vore bedste Grave; Ingen af os skal formene dig sin Grav, at du jo maa begrave din Døde.
Hear us, my lord: thou art a mighty prince among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
Hør oss, herre; du er en mektig fyrste blant oss. Begravel dine døde i våre utvalgte gravsteder; ingen av oss skal nekte deg sitt gravsted, slik at du kan begrave dine døde.
Hear us, my lord: you are a mighty prince among us; in the choice of our sepulchres bury your dead; none of us will withhold from you his sepulchre, that you may bury your dead.
Hear us, my lord: thou art a mighty prince among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
«Hør oss, min herre; en Guds fyrste er du blant oss; gravlegg din døde i det beste av våre gravsteder: ingen av oss vil hindre deg i å gravlegge din døde.»
Hør oss, herre. Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din døde i det beste av våre graver. Ingen av oss skal nekte deg sin grav, så du kan begrave din døde.
«Herre, du er en fyrste blant oss; grav din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan begrave din døde.»
Hear us,{H8085} my lord;{H113} thou art a prince{H5387} of God{H430} among us:{H8432} in the choice{H4005} of our sepulchres{H6913} bury{H6912} thy dead;{H4191} none{H3808} of us shall withhold{H3607} from thee his sepulchre,{H6913} but that thou mayest bury{H6912} thy dead.{H4191}
Hear us{H8085}{(H8798)}, my lord{H113}: thou art a mighty{H430} prince{H5387} among us{H8432}: in the choice{H4005} of our sepulchres{H6913} bury{H6912}{(H8798)} thy dead{H4191}{(H8801)}; none{H3808}{H376} of us shall withhold{H3607}{(H8799)} from thee his sepulchre{H6913}, but that thou mayest bury{H6912}{(H8800)} thy dead{H4191}{(H8801)}.
heare vs LORde thou art a prynce of God amonge vs. In the chefest of oure sepulchres bury thy dead: None of vs shall forbydd ye his sepulchre yt thou shuldest not bury thy deade therein.
O heare lorde, thou art a prynce of God amonge vs: bury thy dead in the best of oure sepulcres, there shall none of vs forbyd ye, that thou shuldest not bury thy deed in his sepulcre.
Heare vs, my lorde: thou art a prince of God among vs: in the chiefest of our sepulchres bury thy dead: none of vs shall forbid thee his sepulchre, but thou mayest bury thy dead therein.
Heare vs my Lorde, thou art a prince of God amongest vs, in the chiefest of our sepulchres bury thy dead: none of vs shall forbyd thee his sepulchre, but thou mayest bury thy dead therin.
Hear us, my lord: thou [art] a mighty prince among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
`Hear us, my lord; a prince of God `art' thou in our midst; in the choice of our burying-places bury thy dead: none of us his burying-place doth withhold from thee, from burying thy dead.'
Hear us, my lord. Thou art a prince of God among us. In the choice of our sepulchres bury thy dead. None of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
Hear us, my lord; thou art a prince of God among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
My lord, truly you are a great chief among us; take the best of our resting-places for your dead; not one of us will keep back from you a place where you may put your dead to rest.
"Hear us, my lord. You are a prince of God among us. Bury your dead in the best of our tombs. None of us will withhold from you his tomb. Bury your dead."
“Listen, sir, you are a mighty prince among us! You may bury your dead in the choicest of our tombs. None of us will refuse you his tomb to prevent you from burying your dead.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Abraham reiste seg fra sin døde og talte til Hetittenes sønner og sa:
4 "Jeg er en fremmed og en utlending hos dere. Gi meg eiendom til en gravplass hos dere, så jeg kan begrave mine døde bort fra mitt øye."
5 Hetittenes sønner svarte Abraham og sa til ham,
7 Abraham reiste seg og bøyde seg for folket i landet, for Hetittene.
8 Han talte med dem og sa: "Hvis det er slik at dere vil at jeg skal begrave mine døde bort fra mitt øye, så hør meg og snakk med Efron, Sohars sønn,
9 om at han kan gi meg Makpelahulen, som han eier, ytterst på hans jorde. For full pris la ham gi den til meg midt iblant dere som en eiendom til en gravplass."
10 Nå satt Efron midt blant Hetittene. Efron, hetitten, svarte Abraham slik at alle Hetittenes sønner som kom inn gjennom byporten hørte, og sa:
11 "Nei, min herre, hør meg. Jeg gir deg jordet, og hulen som er der, gir jeg deg også. For øynene av folkene mine gir jeg deg den. Begrav dine døde."
12 Abraham bøyde seg ned for folket i landet.
13 Han talte til Efron for folkets ører og sa: "Hvis du samtykker, så hør meg. Jeg vil betale for jordet. Ta imot pengene fra meg, så kan jeg begrave mine døde der."
14 Efron svarte Abraham og sa:
15 "Min herre, hør meg. Et stykke jord verd fire hundre sekel sølv, hva er det mellom meg og deg? Begrav derfor dine døde."
16 Abraham hørte på Efron og veide opp sølvet til Efron, det han hadde nevnt, mens Hetittenes sønner hørte på, fire hundre sekel sølv etter de gyldige vektemål for kjøpmennene.
17 Slik ble Efrons jord i Makpela, som ligger foran Mamre, både jordet, hulen som er der, og alle trærne på jordet innenfor grensene, trygt overdratt
18 til Abraham som eiendom i nærvær av Hetittenes sønner, foran alle som kom inn gjennom byporten.
19 Etter dette begravde Abraham Sara, sin kone, i hulen på jordet i Makpela, foran Mamre (det samme som Hebron), i Kanaans land.
20 Jordet og hulen der ble sikret som eiendom til en gravplass for Abraham av Hetittenes sønner.
29 Han påla dem, og sa til dem: "Jeg skal samles til mitt folk. Gravlegg meg med mine fedre i hulen som er på marken til hetitten Efron,
30 i hulen som er på marken til Makpela, som er foran Mamre, i Kanaans land, som Abraham kjøpte sammen med marken fra hetitten Efron til gravsted.
31 Der gravla de Abraham og Sara, hans hustru. Der gravla de Isak og Rebekka, hans hustru, og der gravla jeg Lea.
32 Marken og hulen som er der, ble kjøpt fra Hets sønner."
13 Hans sønner bar ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makphelas mark, som Abraham kjøpte sammen med marken som et gravsted fra hetitten Efron, foran Mamre.
9 Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpelahulen i Efrons åker, Sønn av Sohar, hetitten, som ligger foran Mamre.
10 Det er åkeren Abraham kjøpte fra hetittenes barn. Der ble Abraham begravet, sammen med Sara, sin kone.
15 Abimelek sa: "Se, mitt land ligger foran deg. Bo der du vil."
23 Sverg nå for meg her ved Gud at du ikke vil bedra meg, eller min sønn eller min sønnesønn, men at du skal vise den samme vennlighet mot meg og det landet du har bodd i som en fremmed, som jeg har vist deg."
5 Min far fikk meg til å love og sa: ‘Se, jeg er i ferd med å dø. Begrav meg i min grav som jeg har gravd til meg selv i Kanaans land.’ Så la meg reise opp og begrave min far, så vil jeg komme tilbake.”
37 La gjerne din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, la din tjener Kimham gå med min herre kongen, og gjør for ham som du synes er godt.
7 De sa til ham: "Hvorfor taler min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!
16 De ble ført tilbake til Sikem og lagt i graven som Abraham hadde kjøpt for en sum penger fra Hamors barn i Sikem.
28 De svarte: «Vi så tydelig at Herren var med deg. Derfor sa vi: 'La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg,
3 Han sa: "Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke bort fra din tjener.
2 Abraham sa til tjeneren sin, den eldste i huset, som styrte over alt han hadde: «Vær så snill å legg hånden din under hoften min.
3 Jeg vil la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til sønnen min blant kanaanittenes døtre, blant dem jeg bor.
10 Dere skal bo hos oss, og landet vil være åpnet for dere. Bo og driv handel der, og skaff dere eiendommer der."
30 Men når jeg sover med mine fedre, skal du føre meg ut av Egypt og begrave meg i deres gravplass." Han svarte: "Jeg skal gjøre som du har sagt."