1 Mosebok 27:24
Han sa: «Er du virkelig min sønn Esau?» Han svarte: «Det er jeg.»
Han sa: «Er du virkelig min sønn Esau?» Han svarte: «Det er jeg.»
Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Jeg er det.
Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Det er jeg.
Han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Det er jeg.
Han spurte ham: 'Er du virkelig Esau, sønnen min?' Jakob svarte: 'Ja, det er jeg.'
Han sa: Er du virkelig Esau, min sønn? Og han svarte: Det er jeg.
Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Og han sa: Jeg er.
Han spurte: Er du virkelig Esau, min sønn? Jakob svarte: Jeg er.
Og han sa: 'Er du virkelig min sønn Esau?' Han svarte: 'Det er jeg.'
Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Og han sa: Jeg er.
Han spurte: "Er du virkelig min førstefødte Esau?" Og han svarte: "Jo, det er jeg."
Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Og han sa: Jeg er.
Han spurte: «Er du virkelig min sønn Esau?» Jakob svarte: «Det er jeg.»
'Are you really my son Esau?' he asked. 'I am,' Jacob replied.
Men han spurte: 'Er du virkelig min sønn Esau?' Og han svarte: 'Jeg er.'
Og han sagde: Du, er du denne min Søn Esau? og han sagde: Jeg er.
And he said, Art thou my very son Esau? And he said, I am.
Han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Og han sa: Jeg er.
And he said, Are you really my son Esau? And he said, I am.
And he said, Art thou my very son Esau? And he said, I am.
'Er du virkelig min sønn Esau?' spurte han. Og Jakob sa: 'Ja, det er jeg.'
Han sa: Er det virkelig du som er min sønn Esau? Og han sa: Jeg er det.
Og han sa, Er du virkelig min sønn Esau? Og han svarte, Det er jeg.
And he said,{H559} Art thou my very son{H1121} Esau?{H6215} And he said,{H559} I am.
And he said{H559}{(H8799)}, Art thou my very son{H1121} Esau{H6215}? And he said{H559}{(H8799)}, I am.
And he axed him art thou my sonne Esau? And he sayde: that I am.
And he sayde vnto him: art thou my sonsonne Esau? He answered: Yee I am.
Againe he sayd, Art thou that my sonne Esau? Who answered, Yea.
And he asked him: art thou my sonne Esau? And he sayde: that I am.
And he said, [Art] thou my very son Esau? And he said, I [am].
and saith, `Thou art he -- my son Esau?' and he saith, `I `am'.'
And he said, Art thou my very son Esau? And he said, I am.
And he said, Art thou my very son Esau? And he said, I am.
And he said, Are you truly my son Esau? And he said, I am.
He said, "Are you really my son Esau?" He said, "I am."
Then he asked,“Are you really my son Esau?”“I am,” Jacob replied.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Det skjedde, så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob hadde gått ut fra Isak, sin far, at Esau, hans bror, kom inn fra jakten.
31 Han lagde også velsmakende mat, og brakte det til sin far. Han sa til sin far: «La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
32 Isak, hans far, sa til ham: «Hvem er du?» Han sa: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
33 Isak skjelvet kraftig og sa: «Hvem er da han som har tatt vilt og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.»
34 Da Esau hørte sin fars ord, gråt han med en meget stor og bitter gråt, og sa til sin far: «Velsign meg, også meg, min far.»
35 Han sa: «Din bror kom med svik, og har tatt velsignelsen din.»
36 Esau sa: «Er det ikke rett at han heter Jakob? For han har lurt meg to ganger. Han tok min førstefødselsrett. Nå har han tatt velsignelsen min.» Han sa: «Har du ikke også en velsignelse for meg?»
37 Isak svarte Esau: «Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt til tjenere. Med korn og ny vin har jeg forsynt ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?»
38 Esau sa til sin far: «Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far.» Esau ropte høyt og gråt.
39 Isak, hans far, svarte ham: «Se, av jordens fruktbarhet skal din bolig være, og av himmelens dugg ovenfra.
17 Hun ga den velsmakende maten og brødet hun hadde lagd, i hånden til sin sønn Jakob.
18 Han kom til sin far og sa: «Min far?» Han svarte: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»
19 Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
20 Isak sa til sin sønn: «Hvordan har du funnet det så fort, min sønn?» Han svarte: «Fordi Herren din Gud har gitt meg hell.»
21 Isak sa til Jakob: «Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.»
22 Jakob gikk nær til sin far Isak. Han kjente på ham og sa: «Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.»
23 Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete, som hendene til Esau, hans bror. Så han velsignet ham.
25 Han sa: «Bring det nær til meg, og jeg vil spise av sønnens vilt, så min sjel kan velsigne deg.» Han brakte det nær til ham, og han spiste. Han brakte vin, og han drakk.
26 Hans far Isak sa til ham: «Kom nå nær, og kyss meg, min sønn.»
27 Han kom nær og kysset ham. Han luktet lukten av klærne hans, og velsignet ham, og sa: «Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark som Herren har velsignet.
1 Da det skjedde at Isak var gammel, og øynene hans var svekket så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: «Min sønn?» Og han svarte: «Her er jeg.»
2 Han sa: «Nå er jeg blitt gammel. Jeg vet ikke dagen for min død.
10 Du skal bringe det til din far, så han kan spise, og velsigne deg før sin død.»
11 Jakob sa til Rebekka, sin mor: «Se, Esau, min bror, er en hårete mann, og jeg er en glatt mann.
12 Hva om min far kjenner på meg? Jeg vil framstå som en bedrager for ham, og jeg vil pådra meg en forbannelse, ikke en velsignelse.»
4 Lag meg velsmakende mat, slik jeg elsker, og bring det til meg, så jeg kan spise, og min sjel kan velsigne deg før jeg dør.»
5 Rebekka hørte da Isak talte til Esau, hans sønn. Esau gikk ut i marken for å jakte etter vilt og bringe det.
6 Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: «Se, jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si:
7 ‘Bring meg vilt, og lag meg velsmakende mat, så jeg kan spise, og velsigne deg foran Herren før min død.’
8 Nå, min sønn, adlyd min stemme etter det jeg befaler deg.
34 Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.
30 Esau sa til Jakob: "La meg få spise av den samme røde stuingen, for jeg er sulten." Derfor ble han kalt Edom.
27 Han spurte: "Hva heter du?" Han svarte: "Jakob."
32 Esau sa: "Se, jeg er nær ved å dø. Hva nytte har jeg av førstefødselsretten?"
41 Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde velsignet ham med. Esau sa i sitt hjerte: «Dagen for sorg over min far er nær. Da skal jeg drepe min bror Jakob.»
17 Han befalte den første og sa: "Når min bror Esau møter deg og spør deg: 'Hvem tilhører du? Hvor skal du? Hvem tilhører disse foran deg?'