1 Mosebok 30:42
Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. Slik ble de svake Labans, og de sterke Jakobs.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. Slik ble de svake Labans, og de sterke Jakobs.
Men når dyrene var svake, la han ikke stavene ned. Slik ble de svakere Labans, og de sterkere Jakobs.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke fram. De svake ble Labans, og de sterke Jakobs.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. De svake ble Labans, og de sterke ble Jakobs.
Men når det gjaldt de svake dyrene, satte han ikke kvistene frem. Slik ble de svake dyrene Labans, og de sterke Jakobs.
Men når de svakere dyrene parret seg, la han ikke stengene der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
Men når dyrene ble svake, satte han dem ikke der; så ble de svake Labans, og de sterke Jakobs.
Men når de svake dyrene parret seg, la han ikke stavene fram, slik at de svake gikk til Laban og de sterke til Jakob.
Men når flokken var svak, la han dem ikke der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
Men de svakere dyrene la han ikke stavene foran; slik ble de svakere dyrene Labans, og de sterkere Jacobs.
Men når dyrene var svake, lot han dem ikke være der; så ble de svake Labans, og de sterke tilhørte Jakob.
Men de svakere dyrene la han ikke stavene foran; slik ble de svakere dyrene Labans, og de sterkere Jacobs.
Men når dyrene var svake, la han ikke greinene der. Slik gikk de svake til Laban, og de sterke til Jakob.
But if the animals were weak, he would not place the branches there. So the weaker animals went to Laban, and the stronger ones to Jacob.
Men når de svake dyrene var i brunst, satte han ikke stavene opp. Så de svake dyrene tilhørte Laban, og de sterke tilhørte Jakob.
Men for dem, som løb silde af Faarene, lagde han ikke; saa bleve de sildefødte Labans, og de tidligfødte Jakobs.
But when the cattle were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronr Jacob's.
Men når dyrene var svake, la han ikke greinene der; slik ble de svake Labans, og de sterke ble Jakobs.
But when the cattle were feeble, he did not put them in. Thus, the feebler were Laban's and the stronger Jacob's.
But when the cattle were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
Men når flokken var svak, la han dem ikke der, så de svake dyrene tilhørte Laban, og de sterke til Jakob.
Men når flokken var svake, la han ikke risene der; så de svake var for Laban, og de sterke for Jakob.
Men når flokken var svake, satte han ikke stokkene foran dem; slik at de svakere flokkene ble Labans og de sterkere Jakobs.
but when the flock{H6629} were feeble,{H5848} he put them not in:{H7760} so the feebler{H5848} were Laban's,{H3837} and the stronger{H7194} Jacob's.{H3290}
But when the cattle{H6629} were feeble{H5848}{(H8687)}, he put them not in{H7760}{(H8799)}: so the feebler{H5848}{(H8803)} were Laban's{H3837}, and the stronger{H7194}{(H8803)} Jacob's{H3290}.
But in the latter buckynge tyme he put them not there: so the last brode was Labas and the first Iacobs.
But in the latter buckynge tyme he layed them not in. So the later were Labans, but the firstlinges were Iacobs.
But when the sheepe were feeble, hee put them not in: and so the feebler were Labans, and the stronger Iaakobs.
But when the cattell were feeble, he put them not in: and so the feebler were Labans, and the stronger Iacobs.
But when the cattle were feeble, he put [them] not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
and when the flock is feeble, he doth not set `them'; and the feeble ones have been Laban's, and the strong ones Jacob's.
but when the flock were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
but when the flock were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
But when the flocks were feeble, he did not put the sticks before them; so that the feebler flocks were Laban's and the stronger were Jacob's.
but when the flock were feeble, he didn't put them in. So the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
But if the animals were weaker, he did not set the branches there. So the weaker animals ended up belonging to Laban and the stronger animals to Jacob.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Han sa til ham: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan dyrene dine har hatt det med meg.
30 For det var lite du hadde før jeg kom, og det har økt til en mengde. Herren har velsignet deg der jeg har vært. Nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?"
31 Han sa: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob sa: "Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete og passe flokken din.
32 Jeg vil i dag gå gjennom hele flokken din, fjerne alt som er spraglet og flekket, og hver svart en blant sauene, og det som er flekket og spraglet blant geitene. Dette skal være min lønn.
33 Min rettferdighet skal svare for meg senere, når du kommer for å se over lønnen min. Hver som ikke er spraglet og flekket blant geitene, og svart blant sauene, som måtte være hos meg, skal regnes som stjålet."
34 Laban sa: "Se, det skal være som du sier."
35 Den dagen fjernet han de bukkene som var stripete og flekkete, og alle de geitene som var spraglet og flekkete, hver som hadde noe hvitt i seg, og alle de svarte blant sauene, og ga dem i hendene på sine sønner.
36 Han satte en tre dagers reise mellom seg og Jakob, og Jakob passet resten av Labans flokker.
37 Jakob tok for seg kjepper av frisk poppel, mandel og platan, skrelte hvite striper i dem, så det hvite i kjepperne ble synlig.
38 Han satte kjepperne som han hadde skrelt foran flokkene i vanntrauene, der dyrene kom for å drikke. Når de kom for å drikke, paret de seg.
39 Dyrene paret seg foran kjepperne, og dyrene fikk stripete, flekkete og spraglete avkom.
40 Jakob skilte lammene, vendte flokkenes ansikt mot det stripete og mot alt det svarte i Labans flokk, og satte sine egne flokker for seg selv, og satte dem ikke inn i Labans flokk.
41 Det skjedde, når de sterke dyrene paret seg, at Jakob la kjepperne foran flokkenes øyne i trauene, slik at de paret seg blant kjepperne.
43 Mannen ble overmåte rik og fikk store flokker, tjenestepiker og tjenestegutter, og kameler og esler.
12 Han sa, 'Løft nå opp dine øyne, og se, alle hanngeiter som springer på hjorden er stripete, flekkete og spraglete, for jeg har sett alt Laban gjør mot deg.
8 Hvis han sa: 'De flekkete skal være din lønn,' så fødte hele hjorden flekkete. Hvis han sa: 'De stripete skal være din lønn,' så fødte hele hjorden stripete.
9 Slik har Gud tatt bort deres fars buskap og gitt den til meg.
10 Det skjedde når hjorden ble drektig, at jeg løftet opp mine øyne og så i en drøm, og se, de hanngeiter som sprang på hjorden var stripete, flekkete og spraglete.
42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks frykt, vært med meg, hadde du sendt meg bort tomhendt nå. Gud har sett min lidelse og mitt henders arbeid, og refset deg i går natt."
43 Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokkene er mine flokker, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre, eller mot deres barn som de har båret?
4 Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til sin hjord.
14 to hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer,
15 tretti melkekameler med sine føll, førti kyr, ti okser, tjue eselhopper og ti eselføll.
16 Han overlot dem til sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til sine tjenere: "Gå foran meg, og sett avstand mellom hver flokk."
32 Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke leve. Undersøk foran våre slektninger hva som er ditt hos meg, og ta det." For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33 Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt, og i de to tjenestekvinnenes telt, men han fant dem ikke. Han gikk ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
7 For de hadde altfor mye rikdom til å bo sammen, og landet kunne ikke romme dem på grunn av deres buskap.
18 Han tok med seg all sin buskap, og alt sitt gods som han hadde samlet, buskapen han hadde fått i Paddan Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
25 Laban innhentet Jakob. Nå hadde Jakob slått opp sitt telt i fjellet, og Laban med sine slektninger hadde slått leir i Gileads fjell.
9 Mens han ennå snakket med dem, kom Rachel med farens sauer, for hun gjette dem.
10 Da Jakob så Rachel, datteren til Laban, sin mors bror, og alle Labans sauer, gikk han bort og rullet steinen fra brønnens åpning og vannet Labans sauer, hans mors bror.
13 Jakob svarte: "Min herre vet at barna er sarte, og at flokkene og buskapen med meg har unger. Om de drives for hardt en dag, vil hele flokken dø.
1 Han hørte Laban-sønnenes ord, som sa: "Jakob har tatt alt som var vår fars. Fra det som var vår fars, har han fått all denne rikdommen."
2 Jakob så på Labans ansikt, og det var ikke vendt mot ham som før.
26 Laban sa: "Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste før den førstefødte.
16 Laban hadde to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rachel.
6 Han sa til dem: "Har han det bra?" De sa: "Han har det bra. Se, der kommer Rachel, hans datter, med sauene."