1 Mosebok 33:9
Esau sa: "Jeg har nok, min bror; la det du har være ditt."
Esau sa: "Jeg har nok, min bror; la det du har være ditt."
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.
Esau sa: Jeg har nok, min bror. La det du har, være ditt.
Esau sa: Jeg har nok, min bror. Behold det du har.
Esau sa: «Jeg har mer enn nok, min bror. Ta med deg det du har med deg.»
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.
Og Esau sa: Jeg har nok, broren min; behold det du har til deg selv.
Esau sa: Jeg har mye; behold det som er ditt, min bror.
Esau sa: 'Jeg har nok, bror. La det som er ditt, være ditt.'
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har.
Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.»
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har.
Esau sa: "Jeg har nok, min bror. La det som er ditt bli ditt."
But Esau said, 'I already have plenty, my brother. Keep what you have for yourself.'
Men Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har.»
Og Esau sagde: Jeg har Meget; min Broder, behold du, hvad dit er.
And Esau said, I have enough, my brother; keep that thou hast unto thyself.
Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.»
And Esau said, I have enough, my brother; keep what you have for yourself.
And Esau said, I have enough, my brother; keep that thou hast unto thyself.
Esau sa: 'Jeg har rikelig, min bror, la det du har være ditt.'
Esau sa, Jeg har nok, min bror; behold det du har.
Men Esau sa: Jeg har nok; behold det som er ditt, min bror, for deg selv.
And Esau sayde: I haue ynough my brother kepe that thou hast vnto thy silf.
Esau sayde: I haue ynough my brother, kepe that thou hast.
And Esau said, I haue ynough, my brother: keepe that thou hast to thy selfe.
And Esau saide: I haue inough my brother, kepe that thou hast vnto thy selfe.
And Esau said, I have enough, my brother; keep that thou hast unto thyself.
And Esau saith, `I have abundance, my brother, let it be to thyself that which thou hast.'
And Esau said, I have enough, my brother; let that which thou hast be thine.
And Esau said, I have enough, my brother; let that which thou hast be thine.
But Esau said, I have enough; keep what is yours, my brother, for yourself.
Esau said, "I have enough, my brother; let that which you have be yours."
But Esau said,“I have plenty, my brother. Keep what belongs to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Jakob sa: "Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot min gave, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg ser Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.
11Ta gjerne gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger." Han insisterte, og Esau tok imot.
15Esau sa: "La meg da etterlate noen av folkene som er med meg hos deg." Men Jakob svarte: "Hvorfor det? La meg finne nåde i min herres øyne."
16Så Esau dro samme dag tilbake til Seir.
30Esau sa til Jakob: "La meg få spise av den samme røde stuingen, for jeg er sulten." Derfor ble han kalt Edom.
31Jakob sa: "Selg meg først din førstefødselsrett."
32Esau sa: "Se, jeg er nær ved å dø. Hva nytte har jeg av førstefødselsretten?"
33Jakob sa: "Sverg til meg først." Han sverget til ham, og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.
34Jakob ga Esau brød og linsegrøt. Han spiste og drakk, sto opp og gikk sin vei. Således foraktet Esau sin førstefødselsrett.
33Isak skjelvet kraftig og sa: «Hvem er da han som har tatt vilt og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.»
34Da Esau hørte sin fars ord, gråt han med en meget stor og bitter gråt, og sa til sin far: «Velsign meg, også meg, min far.»
35Han sa: «Din bror kom med svik, og har tatt velsignelsen din.»
36Esau sa: «Er det ikke rett at han heter Jakob? For han har lurt meg to ganger. Han tok min førstefødselsrett. Nå har han tatt velsignelsen min.» Han sa: «Har du ikke også en velsignelse for meg?»
37Isak svarte Esau: «Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt til tjenere. Med korn og ny vin har jeg forsynt ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?»
38Esau sa til sin far: «Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far.» Esau ropte høyt og gråt.
39Isak, hans far, svarte ham: «Se, av jordens fruktbarhet skal din bolig være, og av himmelens dugg ovenfra.
8Esau spurte: "Hva mener du med alle disse som jeg møtte?" Jakob svarte: "For å finne nåde i min herres øyne."
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde velsignet ham med. Esau sa i sitt hjerte: «Dagen for sorg over min far er nær. Da skal jeg drepe min bror Jakob.»
30For det var lite du hadde før jeg kom, og det har økt til en mengde. Herren har velsignet deg der jeg har vært. Nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?"
31Han sa: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob sa: "Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete og passe flokken din.
30Det skjedde, så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob hadde gått ut fra Isak, sin far, at Esau, hans bror, kom inn fra jakten.
31Han lagde også velsmakende mat, og brakte det til sin far. Han sa til sin far: «La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
19Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
5Strid ikke mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang så mye som en fotsålengde; for Se'ir-fjellet har jeg gitt til Esau som eiendom.
13Han ble der den natten og tok av det han hadde med seg, en gave til Esau, sin bror: