1 Mosebok 38:23
Juda sa: "La henne beholde det, for at vi ikke skal bli til skamme. Jeg sendte tross alt dette kjeet, men du har ikke funnet henne."
Juda sa: "La henne beholde det, for at vi ikke skal bli til skamme. Jeg sendte tross alt dette kjeet, men du har ikke funnet henne."
Da sa Juda: La henne beholde det, så vi ikke blir til spott. Se, jeg sendte dette kjeet, men du fant henne ikke.
Juda sa: Da får hun beholde det, så vi ikke blir til spott. Se, jeg har sendt denne geitekillingen, men du fant henne ikke.
Juda sa: La henne beholde det, ellers blir vi til spott. Se, jeg har sendt dette kjeet, men du fant henne ikke.
Juda sa: La henne beholde tingene, ellers blir vi til latter. Jeg sendte denne geitekillingen, men du fant henne ikke.
Da sa Juda: "La henne beholde det, så vi ikke blir til skamme. Jeg har sendt kjeet, men du fant henne ikke."
Og Juda sa: La henne ta det til seg, så vi ikke blir skammet; se, jeg sendte denne killingen, og du har ikke funnet henne.
Da sa Juda: «La henne beholde det, ellers blir vi til skamme. Se, jeg har sendt dette kjeet, men du fant henne ikke.»
Da sa Juda: 'La henne beholde det, ellers blir vi til latter. Jeg har sendt dette kjeet, men du fant ikke henne.'
Da sa Juda: «La henne beholde det, så vi ikke blir til skam. Se, jeg sendte dette kidet, men du fant henne ikke.»
Juda sa: ”La henne beholde panten, så vi ikke kommer til skamme oss. Se, jeg sendte bukken, og du har ikke funnet henne.”
Da sa Juda: «La henne beholde det, så vi ikke blir til skam. Se, jeg sendte dette kidet, men du fant henne ikke.»
Da sa Juda: «La henne beholde det, så vi ikke blir til latter. Se, jeg har sendt denne killingen, men du fant ikke henne.»
Judah said, 'Let her keep what she has, or we will become a laughingstock. After all, I sent her this young goat, but you didn’t find her.'
Da sa Juda: 'La henne ha det, ellers blir vi til latter. Se, jeg har sendt dette kjeet, men du fant henne ikke.'
Da sagde Juda: Hun beholde det, paa det vi skulle ikke beskjæmmes; see, jeg haver sendt dette Kid, og du, du fandt hende ikke.
And Judah said, Let her take it to her, lest we be shamed: behold, I sent this kid, and thou hast not found her.
Juda sa: "La henne beholde det, så vi ikke blir til spott. Se, jeg sendte dette kjeet, men du fant henne ikke."
Judah said, Let her keep them, lest we become a laughingstock; after all, I sent the young goat, and you did not find her.
And Judah said, Let her take it to her, lest we be shamed: behold, I sent this kid, and thou hast not found her.
Juda sa: 'La henne beholde det, ellers blir vi hånet. Jeg sendte jo kidlingen, men du fant henne ikke.'
Juda sa: La henne beholde det, så vi ikke blir til spott. Se, jeg sendte dette kjeet, men du fant henne ikke.
Juda sa: «La henne beholde det hun har, så vi ikke blir til spott. Jeg har sendt geiten, men du fant ikke kvinnen.»
And Judah{H3063} said,{H559} Let her take{H3947} it to her, lest we be put to shame:{H937} behold, I sent{H7971} this kid,{H1423} and thou hast not found{H4672} her.
And Judah{H3063} said{H559}{(H8799)}, Let her take{H3947}{(H8799)} it to her, lest we be shamed{H937}: behold, I sent{H7971}{(H8804)} this kid{H1423}, and thou hast not found{H4672}{(H8804)} her.
And Iuda sayde: let her take it to her lest we be shamed: for I sente the kydd and thou coudest not fynde her.
Iuda sayde: Let her take it vnto her, lest we happly be shamed, for I haue sent the kydd, and thou hast not founde her.
Then Iudah said, Let her take it to her, lest we be shamed: beholde, I sent this kid, and thou hast not found her.
And Iuda sayde: Let her take it to her, lest we be shamed: beholde, I sent the kyd, & thou hast not found her.
And Judah said, Let her take [it] to her, lest we be shamed: behold, I sent this kid, and thou hast not found her.
and Judah saith, `Let her take to herself, lest we become despised; lo, I sent this kid, and thou hast not found her.'
And Judah said, Let her take it to her, lest we be put to shame: behold, I sent this kid, and thou hast not found her.
And Judah said, Let her take it to her, lest we be put to shame: behold, I sent this kid, and thou hast not found her.
And Judah said, Let her keep the things, so that we may not be shamed; I sent the young goat, but you did not see the woman.
Judah said, "Let her keep it, lest we be shamed. Behold, I sent this young goat, and you haven't found her."
Judah said,“Let her keep the things for herself. Otherwise we will appear to be dishonest. I did indeed send this young goat, but you couldn’t find her.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Omkring tre måneder senere ble det fortalt Juda og sagt: "Tamar, din svigerdatter, har oppført seg som en skjøge; og dessuten, se, hun er med barn ved hor." Juda sa: "Før henne ut, så hun kan bli brent."
25 Da hun ble ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar og sa: "Ved den mannen som eier disse er jeg med barn." Og hun sa: "Jeg ber deg, kjenn igjen hvem disse tilhører - seglringen, snorene og staven."
26 Juda kjente dem igjen og sa: "Hun er mer rettferdig enn jeg, for jeg ga henne ikke til Sjelah, min sønn." Og han kjente henne ikke igjen mer.
27 Det skjedde i tiden da hun skulle føde, at se, det var tvillinger i hennes liv.
11 Da sa Juda til Tamar, sin svigerdatter: "Bli enke i din fars hus, til Sjelah, min sønn, er voksen;" for han tenkte: "Ellers vil også han dø, som hans brødre." Tamar gikk da bort og bodde i sin fars hus.
12 Etter lang tid døde Judas hustru, Sjuahs datter. Etter at Juda hadde blitt trøstet, gikk han opp til sine saueklippere i Timna, han og hans venn Hira, adullamiten.
13 Det ble fortalt til Tamar og sagt: "Se, din svigerfar går opp til Timna for å klippe sine sauer."
14 Hun tok av seg sine enklær og dekket seg med slør, svøpte seg og satte seg i porten til Enaim, som er ved veien til Timna; for hun så at Sjelah var blitt voksen, og hun var ikke blitt gitt til ham som kone.
15 Da Juda så henne, trodde han at hun var en skjøge, for hun hadde dekket ansiktet sitt.
16 Han vendte seg til henne ved veien og sa: "Kom, la meg komme inn til deg"; for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: "Hva vil du gi meg for å komme inn til meg?"
17 Han svarte: "Jeg vil sende deg et kje fra flokken." Hun sa: "Vil du gi meg et pant til du sender det?"
18 Han sa: "Hva pant skal jeg gi deg?" Hun sa: "Din seglring og din snor, og staven som du har i hånden." Han ga dem til henne, og gikk inn til henne, og hun ble gravid med ham.
19 Hun sto opp og gikk bort og tok av seg sløret og kledde seg i sine enklær.
20 Juda sendte kjelen med sin venn adullamiten for å ta panten tilbake fra kvinnens hånd, men han fant henne ikke.
21 Han spurte folkene der hvor skjøgen var, som hadde vært i Enaim ved veien. De svarte: "Det har ikke vært noen skjøge her."
22 Han vendte tilbake til Juda og sa: "Jeg har ikke funnet henne; også mennene på stedet sa: 'Det har ikke vært noen skjøge her.'"
1 Det skjedde på den tiden at Juda dro ned fra sine brødre og besøkte en adullamitisk mann ved navn Hira.
2 Der så Juda en datter av en kanaanitt ved navn Sjuah. Han tok henne til seg og gikk inn til henne.
5 Hun fødte enda en sønn og kalte ham Sjelah; og han var i Kesib da hun fødte ham.
6 Juda tok en kone til Er, sin førstefødte, og hennes navn var Tamar.
8 Juda sa til Onan: "Gå inn til din brors kone og oppfyll plikten som svoger for henne, og skaff din bror etterkommere."
17 og se, han har lagt skammelige beskyldninger på henne, og sier: Jeg fant ikke jomfrutegn hos din datter; men her er jomfrutegnene fra min datter. De skal bre ut kledningen foran de eldste i byen.
14 og legger skammelige beskyldninger på henne, og gir henne et dårlig navn, og sier: Jeg tok denne kvinnen, men da jeg nærmet meg henne, fant jeg ingen jomfrutegn hos henne;
13 Hvor skal jeg så bære min skam? Og du vil bli som en av dårerne i Israel. Vær så snill, snakk med kongen, for han vil ikke nekte meg for deg.
7 Jeg sa etter at hun hadde gjort alle disse tingene: Hun vil komme tilbake til meg; men hun kom ikke tilbake, og hennes forræderske søster Juda så det.
8 Judah sa til Israel, sin far: "Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.
12 Og måtte ditt hus bli som Peres' hus, som Tamar fødte Juda, ved den ætt som Herren gir deg fra denne unge kvinnen.»
13 Da hun så at han hadde forlatt kappen sin i hennes hånd og løpt ut,