Jeremia 7:19
Vekker de meg til vrede? sier Herren; provoserer de ikke seg selv, til forvirring i eget ansikt?
Vekker de meg til vrede? sier Herren; provoserer de ikke seg selv, til forvirring i eget ansikt?
Er det meg de vekker til vrede? sier Herren. Er det ikke seg selv de gjør til skamme?
Er det meg de vekker til harme? sier Herren. Er det ikke seg selv, til sin egen skam?
Er det meg de krenker? sier Herren. Er det ikke seg selv – til sin egen skam?
Er det meg de vekker harme i, sier Herren, er det ikke seg selv til skam for sine ansikter?
Er det meg de gjør vred? sier Herren. Er det ikke seg selv, til skam for sitt eget ansikt?
Provokerer de meg til sinne? spør Herren: Provokerer de ikke seg selv til sin egen forvirring?
Gjør de meg ondt ved å gjøre dette? sier Herren. Er det ikke seg selv de skader til sin egen skam?
Er det meg de forarger? sier Herren. Er det ikke seg selv til skam i sitt eget ansikt?
Provoserer de meg til vrede? sier Herren: Provoserer de ikke seg selv til skam på sitt eget ansikt?
Fremprovoserer de min vrede, sier HERREN? Er det ikke de selv som bringer skam over sine egne ansikter?
Provoserer de meg til vrede? sier Herren: Provoserer de ikke seg selv til skam på sitt eget ansikt?
Er det meg de gjør harm, sier Herren, er det ikke snarere seg selv til skam for sitt eget ansikt?
Is it me they are provoking? declares the LORD. Is it not themselves, to their own shame?
Er det meg de vekker harm i, sier Herren, er det ikke snarere til deres egen skam?
Monne de, de gjøre mig Fortræd (dermed)? siger Herren, monne de ikke (gjøre) sig (selv Fortræd) til deres Ansigters Blusel?
Do they provoke me to anger? saith the LORD: do they not provoke themselves to the confusion of their own faces?
Provoserer de meg til vrede? sier Herren: Provoserer de ikke seg selv til skam i sine egne ansikter?
Do they provoke me to anger? says the LORD: do they not provoke themselves to the confusion of their own faces?
Do they provoke me to anger? saith the LORD: do they not provoke themselves to the confusion of their own faces?
Er det meg de vekker til vrede? sier Herren. Er det ikke dem selv, til skam for deres egne ansikter?
Vekker de meg til vrede? sier Herren; vekker de ikke seg selv, til skam for sine egne ansikter?
Er det min vrede de vekker? sier Herren. Er det ikke sin egen skam?
Do they provoke me to anger?{H3707} saith{H5002} Jehovah;{H3068} [do they] not [provoke] themselves, to the confusion{H1322} of their own faces?{H6440}
Do they provoke me to anger{H3707}{(H8688)}? saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}: do they not provoke themselves to the confusion{H1322} of their own faces{H6440}?
How be it they hurte not me (saieth the LORDE) but rather confounde, and shame them selues.
Doe they prouoke me to anger, sayeth the Lorde, and not themselues to the confusion of their owne faces?
Howbeit they hurt not me saith the Lord, but rather confounde and shame them selues.
Do they provoke me to anger? saith the LORD: [do they] not [provoke] themselves to the confusion of their own faces?
Me are they provoking to anger? an affirmation of Jehovah, Is it not themselves, For the shame of their own faces?
Do they provoke me to anger? saith Jehovah; `do they' not `provoke' themselves, to the confusion of their own faces?
Do they provoke me to anger? saith Jehovah; [do they] not [provoke] themselves, to the confusion of their own faces?
Are they moving me to wrath? says the Lord; are they not moving themselves to their shame?
Do they provoke me to anger? says Yahweh; [do they] not [provoke] themselves, to the confusion of their own faces?
But I am not really the one being troubled!” says the LORD.“Rather they are bringing trouble on themselves to their own shame!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og i gatene i Jerusalem?
18 Barna samler ved, fedrene tenner ilden, kvinnene elter deigen for å lage kaker for himmeldronningen og utøse drikkofre for andre guder, for å vekke min vrede.
6 Og ikke følg andre guder for å tjene og tilbe dem, og ikke gjør meg vred med deres henders verk, så skal jeg ikke skade dere.
7 Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, slik at dere gjør meg vred med deres henders verk til skade for dere selv.
17 Fordi de har forlatt meg, og brent røkelse for andre guder, for å vekke min vrede med all det deres hender har gjort, derfor skal min vrede flamme opp mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
8 Ved å vekke min vrede med deres henders gjerninger, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, hvor dere bor, vil dere gjøre dere selv til en forbannelse og spott blant alle jordens nasjoner?
25 Fordi de har forlatt meg, og brent røkelse til andre guder, for å vekke min vrede med alle sine henders verk; derfor er mitt sinne utøst over dette stedet, og det skal ikke slukkes.
20 Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over trærne på marken og over jordens frukter; og det skal brenne, og skal ikke slukkes.
3 på grunn av deres ondskap som de har gjort for å vekke min vrede ved å brenne røkelse og tjene andre guder som de ikke kjente, verken de, dere eller fedrene deres.
21 De har gjort meg sjalu med det som ikke er Gud; de har provosert meg til vrede med sin tomhet: Jeg vil gjøre dem sjalu med et folk som ikke er noe folk; jeg vil provosere dem til vrede med en tåpelig nasjon.
3 et folk som stadig provoserer meg ansikt til ansikt, som ofrer i hager og brenner røkelse på murstein;
29 Og kaldeerne, som kjemper mot denne byen, skal komme og sette denne byen i brann, og brenne den, med husene hvor de har ofret røkelse til Baal på takene, og utøst drikkofre til andre guder, for å vekke meg til vrede.
30 For Israels barn og Judas barn har bare gjort det som er ondt i mine øyne fra deres ungdom av; for Israels barn har bare vekket meg til vrede med sine henders verk, sier Herren.
31 For denne byen har vært til min vrede og harme fra den dag den ble bygd, helt til denne dag, så jeg bør fjerne den fra mitt ansikt,
32 på grunn av alt det onde som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke meg til vrede, de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, og mennene i Juda, og innbyggerne i Jerusalem.
17 De lot sine sønner og døtre gå gjennom ilden, og brukte spådomskunster og uttalte besvergelser, og de solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, for å vekke hans vrede.
11 og der brant de røkelse på alle offerhaugene, som de nasjoner Herren hadde drevet bort foran dem hadde gjort; og de gjorde onde gjerninger for å vekke Herrens vrede;
16 Jeg vil uttale mine dommer mot dem angående all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, og brent røkelse for andre guder, og tilbedt verkene av sine egne hender.
16 De gjorde ham sjalu med fremmede [guder]; med avskyeligheter vakte de hans vrede.
2 De tenker ikke i hjertet sitt at jeg husker all deres ondskap. Nå har deres egne gjerninger oppslukt dem. De er like for mitt ansikt.
7 Herre, rettferdighet tilhører deg, men til oss skamfullhet, slik som det er i dag, til mennene av Juda og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem bort, på grunn av deres overtredelse mot deg.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har latt dem bli til forbauselse og hån, som dere ser med egne øyne.
58 For de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne bilder.
31 Derfor har jeg utøst min vrede over dem; jeg har fortært dem med ilden av min harme: jeg har brakt deres egne veier over deres hoder, sier Herren Gud.
6 Derfor ble min vrede og min harme utøst og brant i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, slik at de nå er ødelagt og øde, som i dag.
9 Uttrykket i deres ansikt vitner mot dem. De viser sin synd som i Sodoma. De skjuler det ikke. Ve deres sjel! For de har brakt katastrofe over seg selv.
17 Da sa han til meg: Har du sett dette, menneskesønn? Er det en lett sak for Judas hus at de begår de styggedommene de gjør her? For de har fylt landet med vold og har vendt seg igjen for å vekke meg til vrede: se, de setter grenen for nesen.
19 Men jeg spør, har ikke Israel forstått? Først sier Moses: "Jeg vil vekke deres misunnelse med det som ikke er et folk, Jeg vil gjøre dere rasende med et folk uten forstand."
7 Dere tilbyr urent brød på mitt alter. Dere sier, 'Hvordan har vi gjort deg uren?' Ved å si, 'Herrens bord er foraktelig.'
8 Men de gjorde opprør mot meg, og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort de avskyelige tingene for øynene sine, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem, for å fullføre min vrede mot dem midt i Egyptens land.
29 Hvorfor vil dere strides med meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Yahweh.
18 Selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg ut av Egypt,' og gjorde forferdelige blasfemier.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg? Barna dine har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Da jeg ga dem mat, begikk de hor og samlet seg ved skjøgenes hus.
22 De skal svare: Fordi de forlot Yahweh, deres fedres Gud, som førte dem ut av landet Egypt, og holdt seg til andre guder og tilba dem og tjente dem, derfor har han ført all denne ulykken over dem.
7 Jeg vil vende mitt ansikt mot dem; de skal gå ut av ilden, men ilden skal fortære dem; og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg vender mitt ansikt mot dem.
7 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Se, jeg vil smelte dem og prøve dem; for hvordan skal jeg ellers gjøre det for mitt folks datter?
17 Dere har trettet Herren med deres ord. Likevel sier dere: 'Hvordan har vi trettet ham?' Når dere sier: 'Enhver som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og han gleder seg over dem;' eller 'Hvor er rettferdighetens Gud?'
16 Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger vise dem noen nåde: De viste ikke respekt for prestene, de viste ikke nåde mot de eldre.
27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus, og si til dem: Så sier Herren Gud: Endog i dette har fedrene deres spottet meg, ved at de handlet troløst mot meg.
30 For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren: de har satt sine avskyeligheter i det huset som er kalt med mitt navn, for å vanhellige det.
17 For Herren over hærskarene, som plantet deg, har erklært ondt mot deg, på grunn av det onde Israels hus og Judas hus har gjort mot meg for å forarge meg ved å brenne røkelse for Baal.
32 Ikke for din skyld gjør jeg dette, sier Herren Gud, la det være kjent for dere: vær skamfull og forvirret over deres veier, Israels hus.
19 Yahweh så det, og foraktet dem, på grunn av hans sønners og døtres provokasjon.
9 Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren; og skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
10 Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har hånet og gjort seg store mot Herrens, Hærskarenes Guds folk.
14 De har ikke ropt til meg med sitt hjerte, men de hyler på sine senger. De samler seg for korn og ny vin. De vender seg bort fra meg.
7 Måtte de framføre sine bønner for Herren, og vende om fra sin onde vei, for stor er vreden og harmen som Herren har uttalt mot dette folket.
9 Skal jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren; skal ikke min sjel hevne seg på en slik nasjon som denne?
27 derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, for å føre over det all den forbannelsen som er skrevet i denne boken;
17 Da skal min vrede flamme opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir fortært, og mange ulykker og trengsler vil ramme dem. Da skal de si: Har ikke disse ulykkene rammet oss fordi vår Gud ikke er blant oss?