Josva 22:24
Vi har heller ikke gjort dette av frykt, men av hensikt, da vi tenkte: I fremtiden kunne deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud å gjøre?
Vi har heller ikke gjort dette av frykt, men av hensikt, da vi tenkte: I fremtiden kunne deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud å gjøre?
Nei, vi har gjort det av frykt for dette: At deres barn en gang i fremtiden kan si til våre barn: Hva har dere med HERREN, Israels Gud, å gjøre?
Nei, det var av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Nei, det er av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Nei, vi gjorde dette i frykt for at dere en dag i fremtiden skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Men hvis vi ikke gjorde det av frykt for denne ting, siende: I tider som kommer kan deres barn si til våre barn: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?
Men hvis dette er gjort av bekymring for en sak, sa vi: Deres barn vil kanskje senere si til våre barn: Hva gjør dere med Herren Israels Gud?
og hvis vi ikke heller har gjort det av frykt for dette, og sagt: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren Israels Gud å gjøre?
Vi gjorde dette av frykt for noe annet. Vi tenkte at i fremtiden vil deres barn kanskje si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Men hvis vi ikke heller har gjort det av frykt, for en ting sa vi: I fremtiden skal deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
We did this because we feared that someday your descendants might say to ours, ‘What do you have to do with the LORD, the God of Israel?’
Og om vi har handlet slik ut fra frykt for at i fremtiden skal deres barn si til våre: «Hva har dere med Israels Gud å gjøre?»
Men hvis vi ikke heller har gjort det av frykt, for en ting sa vi: I fremtiden skal deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Men vi gjorde dette av frykt for at deres etterkommere en dag skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Nei, men vi har gjort dette av bekymring for en sak. For i fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
og dersom vi ikke gjorde dette af Omhyggelighed for denne Sags Skyld, sigende: Eders Børn maatte sige til vore Børn herefter, sigende: Hvad have I (at gjøre) med Herren, Israels Gud?
And if we have not rather done it for fear of this thing, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with the LORD God of Israel?
Hvis vi ikke heller gjorde det av frykt for dette, og sa: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
And if we have not rather done it for fear of this thing, saying, In time to come your children might speak to our children, saying, What have you to do with the LORD God of Israel?
And if we have not rather done it for fear of this thing, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with the LORD God of Israel?
Nei, men av frykt gjorde vi dette, for å tenke: I fremtiden kan deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud?
Vi gjorde det tvert imot med omhu, og med tanke på fremtiden, ved å si: I tiden som kommer kan deres barn si til våre barn: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?
Og hvis vi ikke, faktisk, har gjort dette med hensikt, av frykt for at barna deres i fremtiden kunne si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud å gjøre?
and if we have not [rather] out of carefulness{H1674} done{H6213} this,{H1697} [and] of purpose, saying,{H559} In time to come{H4279} your children{H1121} might speak{H559} unto our children,{H1121} saying,{H559} What have ye to do with Jehovah,{H3068} the God{H430} of Israel?{H3478}
And if we have not rather done{H6213}{(H8804)} it for fear{H1674} of this thing{H1697}, saying{H559}{(H8800)}, In time to come{H4279} your children{H1121} might speak{H559}{(H8799)} unto our children{H1121}, saying{H559}{(H8800)}, What have ye to do with the LORD{H3068} God{H430} of Israel{H3478}?
And yf we haue not done it rather for very feare of this thinge, and sayde: To daye or tomorow mighte youre children saye vnto oure children: What haue ye to do with the LORDE the God of Israel?
And if we haue not rather done it for feare of this thing, saying, In time to come your children might say vnto our children, What haue ye to doe with the Lord God of Israel?
And yf we haue not rather done it for feare of this thyng, saying, In tyme to come your chyldren myght say vnto ours: What haue you to do with the Lorde God of Israel?
And if we have not [rather] done it for fear of [this] thing, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with the LORD God of Israel?
`And if not, from fear of `this' thing we have done it, saying, Hereafter your sons do speak to ours sons, saying, What to you and to Jehovah God of Israel?
and if we have not `rather' out of carefulness done this, `and' of purpose, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with Jehovah, the God of Israel?
and if we have not [rather] out of carefulness done this, [and] of purpose, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with Jehovah, the God of Israel?
And if we have not, in fact, done this designedly and with purpose, having in our minds the fear that in time to come your children might say to our children, What have you to do with the Lord, the God of Israel?
"If we have not out of concern done this, and for a reason, saying, 'In time to come your children might speak to our children, saying, "What have you to do with Yahweh, the God of Israel?
We swear we have done this because we were worried that in the future your descendants would say to our descendants,‘What relationship do you have with the LORD God of Israel?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 For Herren har satt Jordan som en grense mellom oss og dere, dere Rubenitter og Gaditter. Dere har ingen del i Herren. Slik kunne deres barn få våre barn til å slutte å frykte Herren.
26 Derfor sa vi: La oss nå bygge et alter, ikke for brennoffer eller for offer,
27 men det skal være et vitne mellom oss og dere, og mellom våre etterkommere etter oss, at vi kan utføre Herrens tjeneste foran ham med våre brennoffer, våre ofre og våre fredsoffer, og at deres barn ikke skal si til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.
28 Derfor sa vi: Når de så sier til oss eller til våre etterkommere en gang i fremtiden, da skal vi si: Se på mønsteret av Herrens alter som våre fedre bygde, ikke for brennoffer, ikke for offer, men for å være et vitne mellom oss og dere.
29 Langt ifra at vi skulle gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, for grødeoffer eller for offer - annet enn Herrens alter vår Gud, som står foran hans bolig.»
21 Da svarte Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse-stammen og talte til lederne for Israels tusener:
22 «Den sterke Gud, Herren, den sterke Gud, Herren, han vet, og Israel skal vite. Hvis det er i opprør eller i synd mot Herren (frels oss ikke nå),
23 hvis vi har bygget et alter for å vende oss bort fra Herren; eller for å ofre brennoffer eller grødeoffer, eller for å ofre fredsoffer der, la Herren selv skaffen.
27 hvis ikke jeg fryktet fiendens provokasjon, for at deres motstandere ikke skal dømme feil, for at de ikke skal si: Vår hånd er opphøyet, Yahweh har ikke gjort alt dette.
13 Og deres barn, som ikke kjenner loven, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud så lenge dere lever i det landet som dere nå går over Jordan for å ta i eie.
15 De kom til Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse-stammen i Gilead-landet og talte til dem:
16 «Så sier hele menigheten av Herren: Hva er dette for en synd dere har begått mot Israels Gud ved å vende dere bort fra Herren i dag ved å bygge dere et alter? Dere gjør opprør mot Herren!
16 Folket svarte og sa: Det være langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder;
24 De svarte Josva og sa: Fordi det ble fortalt dine tjenere at Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses å gi dere hele landet og å utrydde alle innbyggerne foran dere. Derfor fryktet vi for våre liv på grunn av dere, og vi gjorde dette.
10 den dagen du stod foran Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: Kall sammen folket, så vil jeg la dem høre mine ord, for at de kan lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og for å lære sine barn.
24 Herren befalte oss å holde alle disse forskriftene, å frykte Herren vår Gud for alltid til vårt eget beste, slik at han kan bevare oss i live, som vi er i dag.
16 De nærmet seg ham og sa: "Vi vil bygge innhegninger for vår buskap her, og byer for våre små barn;
17 men vi selv vil gjøre oss klar, bevæpnet, og dra foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted; og våre små barn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.
3 Sannelig, nå vil de si, "Vi har ingen konge; for vi frykter ikke Yahweh. Og kongen, hva kan han gjøre for oss?"
34 Til denne dag gjør de etter den forrige skikken: de frykter ikke Herren, og gjør heller ikke etter hans lover eller etter hans bud eller etter den lov han ga Jakobs barn, som han kalte Israel;
35 hvorom Herren hadde inngått en pakt med dem, og pålagt dem, og sa: Dere skal ikke frykte andre guder eller bøye dere for dem eller tjene dem eller ofre til dem.
29 Å, at de bare ville ha et slikt hjerte til å frykte meg og alltid holde alle mine bud, så det må gå dem vel og deres barn for alltid!
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for dem.
6 Dette skal være et tegn blant dere. Når barna deres i fremtiden spør: Hva betyr disse steinene?
24 Bygg byer til deres små barn og innhegninger for deres sauer; og gjør det dere har lovet."
10 Nå er det i mitt hjerte å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
18 og nå vender dere dere bort fra Herren i dag? Hvis dere gjør opprør mot Herren i dag, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
19 Men hvis landet dere har fått i eie er urent, så kom over til Herrens land hvor hans bolig er, og ta del i eiendommen blant oss. Men gjør ikke opprør mot Herren, heller ikke mot oss, med å bygge dere et alter i tillegg til Herrens alter.
11 Israelittene hørte si: «Se, Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse-stammen har bygget et alter i Kanaans land, ved grensen til Jordan, på den siden som hører til israelittene.»
2 Vit dette i dag: for jeg taler ikke til deres barn, de som ikke har kjent og ikke har sett Herrens din Guds tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utstrakte arm,
41 Så disse folkeslagene fryktet Herren, og tjente sine utskårne bilder; deres barn og barnebarn gjør som deres fedre, helt til denne dagen.
15 men med den som står her med oss i dag foran Herren vår Gud, og også med den som ikke er her med oss i dag.
4 Vi vil ikke skjule dem for deres barn, vi vil fortelle den kommende generasjon om Yahwehs pris, hans styrke og de underfulle verk han har gjort.
40 så de kan frykte deg alle de dager de lever i det land som du ga til våre fedre.
21 Han sa til Israels barn: Når barna deres en gang spør sine fedre: Hva betyr disse steinene?
22 Da skal dere la barna få vite og si: Israel gikk over denne Jordan på tørt land.
24 Slik at alle folkene på jorden kan vite at Herrens hånd er mektig, og at dere kan frykte Herren deres Gud for alltid.
28 for ikke å gi landene som du førte oss ut fra et grunnlag for å si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
20 Når din sønn spør deg i fremtiden og sier: Hva betyr disse vitnesbyrdene, forskriftene og forordningene, som Herren vår Gud har befalt dere?
18 Herren drev bort alle folkene, også amorittene som bodde i landet. Derfor vil også vi tjene Herren, for han er vår Gud.
14 skal vi igjen bryte dine bud og inngå forening med folkene som gjør disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som unnslipper?
58 Hvis du ikke tar vare på dette lovens ord som står skrevet i denne boken, så du frykter dette strålende og fryktinngytende navn, YAHWEH DIN GUD,
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet? Våre koner og små barn vil bli til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
13 Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet og dermed ikke adlyder Herren deres Guds røst,
24 Bare frykt Herren og tjen ham i sannhet med hele deres hjerte; for betrakt hvor store ting han har gjort for dere.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne; de har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt seg bort.
13 og sa til dem: "Dere skal ikke bringe fangene hit, for med dette vil du pådra oss en overtredelse mot Herren, for å legge til våre synder og våre feil, for våre overtredelser er store, og det er stor vrede mot Israel."
34 Rubenittene og Gadittene kalte alteret Ed, og sa: «For det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.»
20 Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, ellers vil vrede komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.