Josva 6:10
Josva befalte folket: Dere skal ikke rope eller la deres stemme høres, ei heller skal noe ord komme ut av deres munn, før jeg sier at dere skal rope; da skal dere rope.
Josva befalte folket: Dere skal ikke rope eller la deres stemme høres, ei heller skal noe ord komme ut av deres munn, før jeg sier at dere skal rope; da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope, ikke løfte stemmen, og ikke et ord skal komme ut av munnen deres før den dagen jeg sier at dere skal rope. Da skal dere rope.
Josva bød folket: Dere skal ikke rope, ikke la stemmen deres høres, og ikke et ord skal gå ut av munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
Og Josva gav folket dette påbudet: Dere skal ikke rope, dere skal ikke la stemmen deres høres, og ikke et ord skal gå ut av munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
Josva hadde gitt folket strenge instrukser og sa: 'Dere skal ikke rope, ja, dere må ikke la noen høre deres stemme, eller si et eneste ord før den dagen jeg sier til dere: 'Rop!' Da skal dere rope.'
Josva hadde befalt folket og sagt: Dere skal ikke rope eller lage noen lyd med deres stemme, og ingen ord skal komme ut av deres munn, før den dagen jeg sier dere skal rope; da skal dere rope.
Josva befalte folket: Dere skal ikke rope eller la stemmen deres høres, og ikke si et ord før jeg sier: Rop! Da skal dere rope.
Og Joshua hadde befalt folket å si: "Dere skal ikke rope eller lage noe støy med stemmen deres, og ingen ord skal komme ut av munnen deres, før jeg sier til dere at dere skal rope; da skal dere rope."
Josva hadde befalt folket slik: Dere skal ikke rope eller la deres stemmer høres, og det skal ikke komme et ord fra munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope eller la noen lyd fra deres stemme høres, ikke et ord skal komme ut av deres munn før den dagen jeg sier at dere skal rope; da skal dere rope.
But Joshua had commanded the people, 'Do not give a war cry, do not raise your voices, and do not say a word until the day I tell you to shout. Then shout!'
Josva bebudet folket: «Dere skal ikke rope eller lage lyd med stemmen, og ingen ord skal komme ut av munnene deres før den dagen jeg befaler dere å rope; da skal dere rope.»
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope eller la noen lyd fra deres stemme høres, ikke et ord skal komme ut av deres munn før den dagen jeg sier at dere skal rope; da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket og sagt: 'Ikke rop eller la stemmen deres bli hørt, og ikke si et ord før jeg ber dere rope, da skal dere rope.'
Josva befalte folket: 'Ikke rop, og ikke la noen av dere få en lyd ut av munnen før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.'
Og Josva bød Folket og sagde: I skulle ikke skrige, og ei lade eders Røst høre, og der skal ikke et Ord udgaae af eders Mund indtil den Dag, jeg siger til eder: Skriger! da skulle I skrige.
And hua had commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope eller la stemmen høres, heller ikke skal et ord komme ut av munnen deres før den dagen jeg sier: Rop! Da skal dere rope.
And Joshua had commanded the people, saying, You shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I tell you to shout; then shall you shout.
And Joshua had commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
Og Josva hadde befalt folket og sa: 'Dere skal ikke rope eller lage noe støy med stemmene deres, og det skal ikke komme et ord ut av deres munn før den dagen jeg sier til dere: Rop! – da skal dere rope.'
Og Josva befalte folket: Dere skal ikke rope, ikke la deres stemme høres, og ikke si et ord før dagen jeg sier dere skal rope; da skal dere rope.
Josva ga folket en befaling og sa, Dere skal ikke rope eller si et ord før den dagen jeg sier til dere: Rope høyt! Da skal dere rope høyt.
And Joshua{H3091} commanded{H6680} the people,{H5971} saying,{H559} Ye shall not shout,{H7321} nor let your voice{H6963} be heard,{H8085} neither shall any word{H1697} proceed{H3318} out of your mouth,{H6310} until the day{H3117} I bid{H559} you shout;{H7321} then shall ye shout.{H7321}
And Joshua{H3091} had commanded{H6680}{(H8765)} the people{H5971}, saying{H559}{(H8800)}, Ye shall not shout{H7321}{(H8686)}, nor make any noise{H8085}{(H8686)} with your voice{H6963}, neither shall any word{H1697} proceed{H3318}{(H8799)} out of your mouth{H6310}, until the day{H3117} I bid{H559}{(H8800)} you shout{H7321}{(H8685)}; then shall ye shout{H7321}{(H8689)}.
But Iosua commaunded the people, and sayde: Ye shall make no shoute, ner let youre voyce be herde, nether shall ye geue one worde out of youre mouth, vntyll the daye yt I saye vnto you: Make a shoute, then make a shoute.
(Nowe Ioshua had commaunded the people, saying, Ye shall nor shout, neither make any noyse with your voyce, neither shall a worde proceede out of your mouth, vntill the day that I say vnto you, Shout, then shall ye shoute)
And Iosuah had commaunded the people, saying: Ye shall not shout, nor make any noyse with your voyce, neither shall any worde proceede out of your mouth vntyll the day I byd you shout, then shall ye shout.
And Joshua had commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall [any] word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
and the people hath Joshua commanded, saying, `Ye do not shout, nor cause your voice to be heard, nor doth there go out from your mouth a word, till the day of my saying unto you, Shout ye -- then ye have shouted.'
And Joshua commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor let your voice be heard, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
And Joshua commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor let your voice be heard, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
And to the people Joshua gave an order, saying, You will give no cry, and make no sound, and let no word go out of your mouth till the day when I say, Give a loud cry; then give a loud cry.
Joshua commanded the people, saying, "You shall not shout, nor let your voice be heard, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I tell you to shout. Then you shall shout."
Now Joshua had instructed the army,“Do not give a battle cry or raise your voices; say nothing until the day I tell you,‘Give the battle cry.’ Then give the battle cry!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Det skjedde på den syvende dagen at de sto opp tidlig ved daggry og gikk rundt byen på samme måte syv ganger: bare den dagen gikk de sju ganger rundt byen.
16 Det skjedde ved den syvende gangen, da prestene blåste i hornene, at Josva sa til folket: Rop, for Herren har gitt dere byen.
1 Nå var Jeriko stengt og forseglet på grunn av Israels barn: ingen gikk ut, og ingen kom inn.
2 Herren sa til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko i din hånd, med kongen og de mektige krigerne.
3 Dere skal omringe byen, alle krigerne, og gå rundt byen en gang. Slik skal dere gjøre i seks dager.
4 Syv prester skal bære syv bukkehorn foran arken: og den syvende dagen skal dere gå rundt byen syv ganger, og prestene skal blåse i hornene.
5 Når de lager en lang tone med hornet, og dere hører lyden av hornet, da skal hele folket rope høyt; og byens mur skal falle sammen, og folket skal gå rett inn, hver rett foran seg.
6 Josva, sønn av Nun, kalte prestene og sa til dem: Ta opp paktens ark, og la syv prester bære syv bukkehorn foran Herrens ark.
7 De sa til folket: Gå videre og omring byen, og la de væpnede mennene gå foran Herrens ark.
8 Da Josva hadde talt til folket, gikk de syv prestene som bar de syv bukkehorn foran Herren videre, og blåste i hornene. Herrens paktark fulgte etter dem.
9 De væpnede mennene gikk foran prestene som blåste i hornene, og baktroppen fulgte etter arken, mens prestene blåste i hornene mens de gikk.
17 Da Josva hørte lyden fra folket som ropte, sa han til Moses: "Det er krigsrop i leiren."
18 Han sa: "Det er ikke lyden av seierrop, heller ikke lyden av skrik ved nederlag; men lyden av sang er det jeg hører."
9 Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig. Frykt ikke og mist ikke motet, for Herren din Gud er med deg hvor enn du går.
10 Så befalte Josva folkets offiserer og sa:
11 Gå gjennom leiren og si til folket: Gjør i stand mat, for om tre dager skal dere gå over Jordan og ta landet i eie som Herren deres Gud gir dere.
15 Herren talte til Josva og sa:
16 Gi prestene som bærer vitnesbyrdets ark beskjed om å komme opp fra Jordan.
17 Så Josva ga prestene beskjed og sa, Kom opp fra Jordan.
8 Du skal befale prestene som bærer paktkisten og si: Når dere kommer til kanten av Jordans vann, skal dere stå stille i Jordan.
9 Joshua sa til Israels barn: Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord.
11 Så lot han Herrens ark gå rundt byen en gang: deretter dro de tilbake til leiren og tilbrakte natten der.
20 Så ropte folket, og prestene blåste i hornene; og det skjedde, da folket hørte lyden av hornet, at de ropte med høye rop, og muren falt sammen, så folket gikk oppi byen, hver mann rett foran seg, og de inntok byen.
13 De syv prestene som bar syv bukkehorn foran Herrens ark, fortsatte stadig og blåste i hornene: de væpnede mennene gikk foran dem, og baktroppen fulgte etter Herrens ark, mens prestene blåste i hornene mens de gikk.
16 Da svarte de Josva: Alt du har befalt oss, skal vi gjøre, og hvor du enn sender oss, skal vi gå.
4 Men det skal være en avstand mellom dere og den på omkring tusen alen. Kom ikke nær den, så dere kan vite hvilken vei dere skal gå, for dere har ikke gått denne veien før.
5 Joshua sa til folket: Hellige dere, for i morgen vil Herren gjøre under blant dere.
6 Joshua sa til prestene: Ta opp paktkisten og gå foran folket. De tok opp paktkisten og gikk foran folket.
8 Når dere har tatt byen, skal dere sette den i brann, slik Herren har befalt. Se, jeg har gitt dere befaling.
1 Da hele folket hadde gått over Jordan, talte Herren til Josva og sa:
10 Prestene som bar arken sto midt i Jordan til alt var fullført som Herren hadde befalt Josva å si til folket, i samsvar med alt Moses hadde befalt Josva. Og folket skyndte seg og gikk over.
25 Josva sa til dem: Frykt ikke og bli ikke forferdet; vær tapre og sterke, for slik vil Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot.
8 Herren sa til Josva: Frykt ikke for dem, for jeg har gitt dem i din hånd; ingen av dem vil kunne stå imot deg.
35 Det var ikke ett eneste ord av alt det som Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele forsamlingen av Israel, med kvinner, barn og de fremmede som var blant dem.
6 Josva rev sine klær i stykker, falt til jorden med ansiktet ned foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste; og de strødde støv på hodet sitt.
19 Men ikke bli stående der; forfølg deres fiender og slå de som er bakerst blant dem, og ikke la dem gå inn i sine byer, for Herren deres Gud har gitt dem i deres hånd.
5 Da Herrens paktsark kom inn i leiren, jublet hele Israel med et stort rop, slik at jorden ristet.
6 Da filisterne hørte lyden av ropet, sa de: Hva betyr lyden av dette store ropet i hebreernes leir? Da forsto de at Herrens ark var kommet inn i leiren.
6 Herren sa til Josva: Vær ikke redd for dem; for i morgen på denne tiden vil jeg gi dem alle over til Israel som slagne. Du skal plage deres hester og brenne deres vogner med ild.
1 Herren talte til Josva og sa:
7 Moses kalte på Josva og sa til ham, foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi det til dem i arv.
2 og sa til dem: Dere har holdt alt det som Moses, Herrens tjener, påla dere, og dere har lyttet til min stemme i alt jeg har befalt dere.
27 Så var Herren med Josva, og hans ry spredte seg over hele landet.