Dommernes bok 16:9
Mens folk lå i bakhold i det indre rommet, ropte hun til ham: «Filistrene er over deg, Samson!» Da rev han av buestrengene som en tråd av hamp ryker når den kommer nær ilden. Slik ble hans styrke ikke kjent.
Mens folk lå i bakhold i det indre rommet, ropte hun til ham: «Filistrene er over deg, Samson!» Da rev han av buestrengene som en tråd av hamp ryker når den kommer nær ilden. Slik ble hans styrke ikke kjent.
Mens menn lå i bakhold og ventet i rommet, sa hun til ham: Filisterne er over deg, Samson! Men han røk buestrengene i stykker som en tråd av lin ryker når den kommer nær ild. Så fikk de likevel ikke vite hemmeligheten med styrken hans.
Bakholdsmennene satt inne i rommet hennes. Hun ropte til ham: "Filisterne er over deg, Samson!" Da slet han buestrengene av seg slik en lintråd slites når den kjenner lukten av ild. Og hemmeligheten med kraften hans ble ikke kjent.
Mens noen lå i bakhold i det indre rommet, ropte hun: «Filisterne er over deg, Samson!» Men han slet buestrengene av seg som en basttråd ryker når den kommer i ilden. Så ble styrken hans ikke avslørt.
I rommet ventet det et bakhold. Da ropte hun: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han rev av seg strengene som om de var hampesnorer i flammer; hans styrke var da ikke kjent.
Og det var menn som lå i bakhold, de ventet i kammeret hos henne. Så sa hun til ham: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Men han brøt strengene som en garntråd brister når den kommer i kontakt med ild. Så styrken hans ble ikke kjent.
Nå var det menn som lå i skjul, som ventet på henne i kammeret. Og hun sa til ham: Filisterne er over deg, Samson. Og han brakk båndene som man brister en tross når den berører ilden. Så var hans styrke ikke kjent.
Hun hadde folk som lå på lur i rommet, og hun ropte til ham: Filisterne er over deg, Samson! Men han slet buestrengene fra hverandre som en tråd av hamp revner når den berører ild. Hans styrke ble ikke oppdaget.
Med folk i bakhold i rommet ropte hun: 'Samson! Filisterne er over deg!' Men han slet senestrengene, som når en tråd av hamp blir revet i stykker av ild, og hans styrke ble ikke kjent.
Det var menn liggende på lur hos henne i rommet. Hun sa til ham: Filisterne er over deg, Samson! Men han brøt buestrengene av, som når en tråd av hamp slår flammer. Så hans styrke ble ikke kjent.
Det var menn som lå i bakhold med henne i rommet, og hun ropte til ham: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han knuste kvistene, slik en tynn tråd av lofot brister når den berøres av ild. Dermed ble ikke hans styrke kjent.
Det var menn liggende på lur hos henne i rommet. Hun sa til ham: Filisterne er over deg, Samson! Men han brøt buestrengene av, som når en tråd av hamp slår flammer. Så hans styrke ble ikke kjent.
De som lå i bakhold, var i rommet bak. Så ropte hun: «Samson, filisterne er over deg!» Men han slet buestrengene som en tråd av tau slites når den kommer nær ild, og hans styrke ble ikke kjent.
With men hidden in the room, she called out to him, 'Samson, the Philistines are upon you!' But he snapped the bowstrings as easily as a piece of string snaps when it comes close to a flame. So the secret of his strength was not discovered.
Mens mannen lå i bakhold i rommet, ropte hun: «Filisterne er over deg, Simson!» Men han rev buestrengene av seg som en tråd av løst garn brenner bort når den kommer nær ild, og hans styrke ble ikke kjent.
Og hun havde den, som lurede paa, siddende i Kammeret; og hun sagde til ham: Philisterne ere over dig, Samson! men han sønderrev Bastene, som en Traad af Blaar sønderrives, naar den finder Ilden, og hans Kraft blev ikke kjendt.
Now there were men lying in wait, abiding with her in the chamber. And she said unto him, The Philistines be upon thee, Samson. And he brake the withs, as a thread of tow is broken when it toucheth the fire. So his strength was not known.
Mens mennene lå i bakhold i kammeret hos henne, sa hun: Samson, filisterne er over deg! Men han brøt strengene som en tråd av tøy brytes når den treffer ilden. Slik ble hemmeligheten om hans styrke ikke kjent.
Now men were lying in wait, staying with her in the room. And she said, "The Philistines are upon you, Samson!" But he broke the cords as a strand of yarn breaks when it touches fire. So the secret of his strength was not known.
Now there were men lying in wait, abiding with her in the chamber. And she said unto him, The Philistines be upon thee, Samson. And he brake the withs, as a thread of tow is broken when it toucheth the fire. So his strength was not known.
Et bakhold ventet hos henne i et indre rom, og hun sa til ham: 'Filistrene er over deg, Samson!' Han røk senestrengene som en tråd av tau når den berører ild, og hans styrke ble ikke kjent.
Hun hadde folk i bakhold oppe i kammerset. Hun ropte til ham: «Filistrene er over deg, Samson!» Men han rev buestrengene av som en sytråd som har vært nær ilden. Så ble ikke hemmeligheten om hans styrke kjent.
Hun hadde menn som lå i skjul i det indre rommet, og hun sa til ham: Filisterne er over deg, Samson. Men han brøt buestrengene som en flamme fortærer en tråd. Så hemmeligheten bak hans styrke ble ikke kjent.
(But there was wayte layed for him besyde her in the chamber) and she sayde vnto him: The Pilistynes vpon the Samson. Neuertheles he brake the roapes in sunder, eue as a twyned threde breaketh, whan it hath catched the heate of the fyre. And it was not knowne wherin his strength was.
(And she had men lying in wayte with her in the chamber) Then she said vnto him, The Philistims be vpon thee, Samson; hee brake the cordes, as a threede of towe is broken, when it feeleth fire: so his strength was not knowen.
(Notwithstanding she had men lying in wayte with her in the chaumbre): And she said vnto him, The Philistines be vpon thee Samson. And immediatly he brake the cordes, as a stryng of towe breaketh when it fealeth fire. And so his strength was not knowen.
Now [there were] men lying in wait, abiding with her in the chamber. And she said unto him, The Philistines [be] upon thee, Samson. And he brake the withs, as a thread of tow is broken when it toucheth the fire. So his strength was not known.
And the ambush is abiding with her in an inner chamber, and she saith unto him, `Philistines `are' upon thee, Samson;' and he breaketh the withs as a thread of tow is broken in its smelling fire, and his power hath not been known.
Now she had liers-in-wait abiding in the inner chamber. And she said unto him, The Philistines are upon thee, Samson. And he brake the withes, as a string of tow is broken when it toucheth the fire. So his strength was not known.
Now she had liers-in-wait abiding in the inner chamber. And she said unto him, The Philistines are upon thee, Samson. And he brake the withes, as a string of tow is broken when it toucheth the fire. So his strength was not known.
Now she had men waiting secretly in the inner room; and she said to him, The Philistines are on you, Samson. And the cords were broken by him as a twist of thread is broken when touched by a flame. So the secret of his strength did not come to light.
Now she had an ambush waiting in the inner room. She said to him, "The Philistines are on you, Samson!" He broke the cords, as a string of tow is broken when it touches the fire. So his strength was not known.
They hid in the bedroom and then she said to him,“The Philistines are here, Samson!” He snapped the bowstrings as easily as a thread of yarn snaps when it is put close to fire. The secret of his strength was not discovered.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da sa Delila til Samson: «Se, du har bedratt meg og fortalt meg løgner. Nå, vær så snill, fortell meg hvordan du kan bindes.»
11Han svarte: «Hvis de binder meg med nye tau som det aldri har vært arbeidet med, da blir jeg svak og som en hvilken som helst annen mann.»
12Så tok Delila nye tau og bandt ham med dem og sa: «Filistrene er over deg, Samson!» Folket i bakholdet var klar i det indre rommet. Men han rev tauene av armene sine som en tråd.
13Da sa Delila til Samson: «Hittil har du bedratt meg og fortalt meg løgner. Fortell meg hvordan du kan bindes.» Han svarte: «Hvis du vever de sju hårflettene mine inn i veven.»
14Hun festet dem med en vevpinne og ropte til ham: «Filistrene er over deg, Samson!» Han våknet fra søvnen, rev ut pinnene med veven.
15Da sa hun til ham: «Hvordan kan du si at du elsker meg, når ditt hjerte ikke er med meg? Du har bedratt meg tre ganger og ikke fortalt meg hvor din store styrke ligger.»
16Da hun plaget ham daglig med sine ord og tvang ham, ble han så lei at han kunne dø.
17Til sist fortalte han henne hele sin hemmelighet og sa: «Ingen barberkniv har kommet over mitt hode, for jeg har vært en nasireer for Gud fra mors liv. Hvis jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak og som en hvilken som helst annen mann.»
18Da Delila så at han hadde fortalt henne hele hemmeligheten, sendte hun bud etter høvdingene over filistrene og sa: «Kom opp enda en gang, for han har fortalt meg hele sin hemmelighet.» Så kom høvdingene opp til henne og tok med seg pengene.
19Hun fikk ham til å sovne på fanget sitt, og så kalte hun på en mann som barberte de sju lokkene av hans hode. Da begynte hun å plage ham, og hans styrke forlot ham.
20Hun ropte: «Filistrene er over deg, Samson!» Da han våknet fra søvnen, sa han: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
21Så grep filistrene ham, stakk ut øynene hans og førte ham ned til Gaza, hvor de bandt ham med bronselenker, og han ble satt til å male i fengselet.
22Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at det var blitt barbert.
23Så samlet høvdingene over filistrene seg for å ofre et stort offer til Dagon, deres gud, og for å feire. De sa: «Vår gud har overgitt vår fiende Samson i våre hender.»
1Samson dro til Gaza og så en prostituert der, og han gikk inn til henne.
2Folk i Gaza fikk høre: «Samson er kommet hit.» De omringet ham og ventet på ham hele natten ved byporten, men holdt seg stille hele natten og sa: «Vi venter til det blir morgen, da skal vi drepe ham.»
3Samson lå til midnatt, da stod han opp, grep tak i byportens dører og de to dørstolpene, rykket dem opp med lås og alt, la dem på skuldrene og bar dem opp til fjellet foran Hebron.
4Senere ble han forelsket i en kvinne i Sorekdalen, hun hette Delila.
5Høvdingene over filistrene kom til henne og sa: «Lokke ham og finn ut hvor hans store styrke ligger, og hvordan vi kan overvinne ham, så vi kan binde ham og plage ham. Vi skal gi deg elleve hundre sølvstykker hver.»
6Delila sa til Samson: «Fortell meg, vær så snill, hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes for å bli plaget.»
7Samson svarte: «Hvis de binder meg med sju friske buestrenger som aldri har vært tørket, da blir jeg svak og som en hvilken som helst annen mann.»
8Da kom høvdingene med sju friske buestrenger som ikke hadde vært tørket, og hun bandt ham med dem.
10Juda menn sa: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? De svarte: Vi har kommet for å binde Samson, for å gjøre med ham som han har gjort med oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften ved klippen Etam, og sa til Samson: "Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?" Han svarte dem: Som de har gjort mot meg, slik har jeg gjort mot dem.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, så vi kan overlevere deg i filisternes hender. Samson sa til dem: Sverg for meg at dere ikke selv vil angripe meg.
13De svarte ham og sa: Nei, vi vil bare binde deg og overlevere deg i deres hånd; men vi vil ikke drepe deg. Så bandt de ham med to nye rep og førte ham opp fra klippen.
14Da han kom til Lehi, ropte filisterne mot ham. Da kom Herrens ånd mektig over ham, og repene som var på armene hans ble som lintråd som er brent i ild, og båndene falt fra hans hender.
14Han sa til dem: Fra den som eter, kom det mat; fra den sterke kom det sødme. Men etter tre dager kunne de ikke forklare gåten.
15På den sjuende dagen sa de til Samsons kone: Lokk mannen din til å forklare oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Er det for å ruinere oss, du har kalt oss sammen? Er det ikke så?
16Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har kommet med en gåte til mine landsmenn, men ikke forklart meg den. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang forklart den for min far eller mor, og skal jeg forklare den for deg?
17Hun gråt foran ham de sju dagene festen varte, og på den sjuende dagen forklarte han den for henne, fordi hun presset ham hardt. Og hun fortalte gåten til folkene sine.
25Da de var blitt lystige, sa de: «Kall på Samson, så han kan underholde oss.» De hentet Samson fra fengselet, og han underholdt dem. De satte ham mellom søylene.
26Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: «La meg få kjenne på søylene som huset hviler på, så jeg kan lene meg mot dem.»
27Huset var fylt med menn og kvinner, og alle høvdingene over filistrene var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt dem.
3Samson sa til dem: Denne gangen skal jeg være uten skyld når jeg gjør skade på filisterne.
4Samson gikk og fanget tre hundre rever, tok fakler, bandt dem sammen hale mot hale og satte en fakkel mellom hver halepar.
5Da han hadde tent faklene, lot han dem løpe ut i filisternes åkrer, og alt det bundne kornet og det stående kornet brant opp, samt olivengårdene.
6Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? De svarte: Det er Samson, svigersønnen til Timnitten, fordi han tok hans kone og ga henne til hans venn. Da kom filisterne og brente henne og hennes far med ild.
7Samson sa til dem: Hvis dere gjør slik som dette, skal jeg sikkert hevne meg på dere, og deretter vil jeg slutte.
1Og det skjedde etter en tid, ved hvetehøstens tid, at Samson besøkte sin kone med en geitekilling; og han sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far ville ikke la ham gå inn.
29Samson tok tak i de to midtere søylene som huset hvilte på, den ene med sin høyre hånd, og den andre med sin venstre.
30Samson sa: «La meg dø sammen med filistrene.» Så bøyde han seg med all sin makt, og huset falt over høvdingene og alt folket som var der inne. Så de døde som han drepte ved sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv.
4Men faren og moren hans visste ikke at dette var av Herren, for han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
5Så dro Samson ned til Timna med faren og moren sin, og de kom til vinmarkene i Timna, og se, en ung løve brølte mot ham.
6Herrens Ånd kom mektig over ham, og han rev den i stykker som man ville revet i stykker et kje, men han hadde ingenting i hånden. Men han fortalte ikke faren eller moren hva han hadde gjort.
7Så dro han ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
19Herrens Ånd kom mektig over ham, og han dro ned til Ashkelon og slo tretti menn der, tok deres eiendeler og ga klærne til dem som hadde løst gåten. Hans vrede blusset opp, og han dro opp til sin fars hus.
1Samson dro ned til Timna og så en kvinne der, en av filisternes døtre.
11Da de så ham, brakte de tretti kamerater til å være med ham.
12Samson sa til dem: La meg nå komme med en gåte til dere. Hvis dere kan forklare den for meg i løpet av de sju dagene festen varer, og løser den, skal jeg gi dere tretti linklær og tretti sett med klær.