Dommernes bok 18:25
Dans barn sa til ham: "La ikke stemmen din bli hørt blant oss, for ikke sinte menn skal falle over deg og du mister livet ditt, med livet til ditt husfolk."
Dans barn sa til ham: "La ikke stemmen din bli hørt blant oss, for ikke sinte menn skal falle over deg og du mister livet ditt, med livet til ditt husfolk."
Da sa Danittene til ham: La ikke stemmen din høres blant oss, ellers kan hissige menn falle over deg, og du mister livet, både du og din husstand.
Da sa Dans sønner til ham: «Løft ikke stemmen din mot oss, ellers kan det hende at menn med bittert sinn faller over dere, og du mister livet—både du og hele ditt hus.»
Da sa Dans sønner til ham: La ikke stemmen din høres hos oss, ellers kan menn med hardt sinn falle over dere, og du mister livet, du og ditt husfolk.
Dans barn sa til ham: 'Pass på at du ikke hever stemmen blant oss, ellers kan vrede menn falle over deg, og du mister livet, og livet til din husstand.'
Danittenes barn svarte ham: 'La ikke din stemme bli hørt blant oss, ellers kan voldsomme menn angripe deg, og du mister ditt liv og dine husholdningers liv.'
Danittene sa til ham: La ikke stemmen din bli hørt blant oss, for ellers kan hissige menn komme over deg, og du kan miste livet, sammen med livet til din husstand.
Da sa Dans menn til ham: Ikke la din røst høres mer hos oss, ellers kan bitre menn falle over dere, og du kan miste ditt liv og ditt folks liv.
Dans sønner svarte ham: 'La være å la din stemme høres hos oss, ellers kan noen menn i bitterhet overfalle deg, og ta livet av deg og ditt hus.'
Og Dans barn sa til ham: La ikke din røst bli hørt blant oss, ellers kan noen sinte menn kaste seg over deg, og du mister livet, sammen med dine husholdninger.
Danittens etterkommere sa til ham: «La ikke din stemme høres blant oss, for da kan sinte menn storme inn og ta livet ditt sammen med alle i ditt hus.»
Og Dans barn sa til ham: La ikke din røst bli hørt blant oss, ellers kan noen sinte menn kaste seg over deg, og du mister livet, sammen med dine husholdninger.
Men Dans menn sa til ham: «La ikke stemmen din høres blant oss, ellers kan noen vrede menn angripe deg, og du setter både ditt eget og dine familiemedlemmers liv i fare.»
The Danites said to him, 'Don’t raise your voice with us, or some bitter-tempered men might attack you, and you and your family could lose your lives.'
Dans barn sa til ham: La ikke din røst høres blant oss, ellers kommer kanskje noen menn i sinnet til å angripe deg, og du vil miste livet og dine husholdninger.
Da sagde Dans Børn til ham: Lad din Røst ikke høres hos os, at Mænd, som ere bittre i Sindet, ikke skulle falde an paa eder, og du skulde forspilde dit Liv og dit Folks Liv.
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows run upon thee, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
Dans barn sa til ham: La ikke stemmen din bli hørt blant oss, ellers kan det hende at noen rasende menn angriper deg, og du mister livet, sammen med ditt hus.
And the children of Dan said to him, Do not let your voice be heard among us, lest angry men fall upon you and you lose your life, with the lives of your household.
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows run upon thee, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
Dans sønner sa til ham: 'La oss ikke høre din stemme mer, ellers kan det hende at bitre menn vil angripe deg, og du vil miste livet og livene til ditt hus.'
Danittene sa til ham: La ikke din stemme høres blant oss, ellers kan sinte menn falle over deg, og du taper livet, både du og din husstand.
Da sa danittene til ham: Si ikke mer, ellers kan bitre menn angripe deg og koste deg livet og livet til dine folk.
But the childre of Dan saide vnto him: Let not thy voyce be herde amoge vs, that some wrothfull me thrust not at the, and so yi soule and the soule of yi house be destroyed.
And the children of Dan sayde vnto him, Let not thy voyce be heard among vs, least angrie fellowes runne vpon thee, and thou lose thy life with the liues of thine housholde.
And the children of Dan said vnto him: Let not thy voyce be hearde among vs, lest angrye felowes runne vpon thee, & thou lose thy lyfe, with the lyues of all thyne housholde.
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows run upon thee, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
And the sons of Dan say unto him, `Let not thy voice be heard with us, lest men bitter in soul fall upon you, and thou hast gathered thy life, and the life of thy household;'
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows fall upon you, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows fall upon you, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
And the children of Dan said to him, Say no more, or men of bitter spirit may make an attack on you, causing loss of your life and the lives of your people.
The children of Dan said to him, "Don't let your voice be heard among us, lest angry fellows fall on you, and you lose your life, with the lives of your household."
The Danites said to him,“Don’t say another word to us, or some very angry men will attack you, and you and your family will die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Dans barn dro videre, og da Mika så at de var for sterke for ham, vendte han seg og dro tilbake til sitt hus.
27De tok det som Mika hadde laget, og presten han hadde, og kom til Laïs, til et folk som var stille og trygge, og slo dem med sverdets egg, og de brente byen med ild.
28Det var ingen som kunne redde, fordi den var langt fra Sidon, og de hadde ingen omgang med andre; og det var i dalen som ligger ved Bet-Rehob. De bygde byen, og bodde der.
29De kalte byen Dan, etter navnet til Dan deres far, som var født til Israel; men byens navn var først Laïs.
30Dans barn satte opp for seg den utskårne bildet: og Jonatan, sønn av Gersjom, sønn av Moses, han og hans sønner var prester for Dans stamme inntil landet ble ført i fangenskap.
21Så vendte de seg om og dro bort, og satte de små barna og feet og eiendelene foran seg.
22Da de var et godt stykke fra Mikas hus, samlet mennene som bodde nær Mikas hus seg og tok igjen Dans barn.
23De ropte til Dans barn. De snudde seg og sa til Mika: Hva feiler deg, siden du kommer med et så stort følge?
24Han sa: Dere har tatt mine guder, som jeg laget, og presten, og er dratt bort, og hva har jeg igjen? Hvordan kan dere da si til meg: Hva feiler deg?
1I de dager var det ingen konge i Israel, og i de dagene søkte Dans stamme etter en arv å bo i, for den dagen hadde ikke deres arv falt til dem blant Israels stammer.
2Dan-barna sendte fra deres slekt fem modige menn fra hele deres antall, fra Sora og Eshtaol, for å utforske landet og granske det. De sa til dem: Gå, undersøk landet. De kom til Efraims fjellregion, til Mikas hus, og overnattet der.
3Da de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten, og de vendte seg dit og sa til ham: Hvem har brakt deg hit? Hva gjør du her? Og hva har du her?
13Derfra dro de videre til Efraims fjellregion og kom til Mikas hus.
14Da svarte de fem mennene som dro for å utforske landet Laïs, og sa til sine brødre: Vet dere at det i disse husene er en efod, og terafim, og en utskåret bilde, og en støpt bilde? Tenk nå på hva dere skal gjøre.
15De vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, selv til Mikas hus, og spurte ham hvordan det gikk.
16De seks hundre mennene, væpnet med våpen til krig, som var av Dans barn, stod ved inngangen til porten.
17De fem mennene som dro for å utforske landet, dro inn og tok den utskårne bildet, efodet, terafimene, og den støpte bildet, mens presten stod ved inngangen til porten med de seks hundre mennene væpnet med våpen til krig.
18Da disse kom inn i Mikas hus og hentet den utskårne bildet, efodet, terafimene, og den støpte bildet, sa presten til dem: Hva gjør dere?
19De sa til ham: Vær stille, legg hånden på munnen, og kom med oss, og bli som en far og en prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for ett hus av en mann, eller å være prest for en stamme og en slekt i Israel?
34Amorittene presset Dans barn opp i fjellandet og tillot dem ikke å komme ned i dalen.
47Grensen til Dans barn gikk ut over dem; for Dans barn dro opp og kjempet mot Lesjem, og tok det, og slo det med sverdets egg, og eide det, og bodde der, og kalte Lesjem for Dan, etter navnet til Dan, deres far.
48Dette er arven til stammen til Dans barn etter deres familier, disse byene med deres landsbyer.
10Når dere går, skal dere komme til et trygt folk, og landet er stort, for Gud har gitt det i deres hender, et sted hvor det ikke mangler noe som er på jorden.
11Da dro fra slektene til Dans barna, fra Sora og Eshtaol, seks hundre menn væpnet med våpen til krig.
7Så dro de fem mennene, og kom til Laïs, og så folket som bodde der, hvordan de levde trygt, slik sidonierne gjorde, stille og sikre. For det var ingen i landet som hadde makt til å gjøre dem noen skam i noe, og de var langt fra sidonierne og hadde ingen omgang med andre.
14De som sverger ved Samaia sin synd, Og sier, 'Så sant din gud lever, Dan;' Og, 'Så sant veiene i Beer-Seba lever;' Disse skal falle, og aldri reise seg igjen."
38Av Dans sønner, deres generasjoner, etter deres familier, ved deres fedrehus, etter tallene på navnene, fra tjue år og oppover, alle som kunne dra ut i krig;
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, så vi kan overlevere deg i filisternes hender. Samson sa til dem: Sverg for meg at dere ikke selv vil angripe meg.
27Men noen onde menn sa: "Hvordan kan denne mannen frelse oss?" De foraktet ham og brakte ham ingen gaver. Men han lot som ingenting.
15For en røst forkynner fra Dan og sprer ondskap fra Efraims høydedrag.
23Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, ikke gjør en slik ond handling. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, ikke gjør denne dårskapen.»
16"Dan skal dømme sitt folk, Som en av Israels stammer.
23Da sa David: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, han som har bevart oss, og gitt skaren som kom imot oss i vår hånd.
14Mennene sa til henne: Våre liv for deres, om dere ikke røper vårt ærend; og når Herren gir oss landet, skal vi handle vennlig og trofast med deg.
30Jakob sa til Simeon og Levi: "Dere har brakt ulykke over meg, og gjort meg foraktet av landets innbyggere, blant kanaanittene og perisittene. Jeg er fåtallig. De vil samle seg mot meg og slå meg, og jeg og mitt hus vil bli ødelagt."
16Snorkingen fra hans hester høres fra Dan: ved lyden av de sterke hestenes vrinsking skjelver hele landet; for de er kommet og har fortært landet og alt som er i det; byen og dem som bor der.
21Gi derfor deres barn over til hungersnød, og overlat dem til sverdets makt; la deres koner bli barnløse og enker; la deres menn bli drept av døden, og deres unge menn bli slått med sverdet i kamp.
22La et skrik høres fra deres hus, når du plutselig bringer en flokk over dem; for de har gravd en fallgruve for å ta meg, og skjult feller for mine føtter.
18for at Herren ikke ser det og det ikke mishager ham, og han vender sitt sinne bort fra ham.
21Derfor sier Herren om mennene i Anatot, som søker ditt liv, og sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, slik at du ikke dør for vår hånd;
11Hele Israel skal høre om det og frykte, og de skal ikke lenger gjøre en slik ondskap blant dere.
12Hvis du hører om en av dine byer, som Herren din Gud gir deg å bo i,
40Den syvende lodd kom ut for stammen til Dans barn etter deres familier.