Dommernes bok 20:47
Men seks hundre menn vendte seg og flyktet mot ødemarken til klippen Rimmon, og de ble der i klippen Rimmon i fire måneder.
Men seks hundre menn vendte seg og flyktet mot ødemarken til klippen Rimmon, og de ble der i klippen Rimmon i fire måneder.
Men seks hundre menn vendte og flyktet ut i ørkenen til Rimmon-klippen, og de ble på Rimmon-klippen i fire måneder.
Men 600 menn vendte seg og flyktet ut i ørkenen til Rimmon-klippen. Der ble de på Rimmon-klippen i fire måneder.
Men 600 menn vendte seg og flyktet ut i ørkenen til Rimmons klippe. De ble værende ved Rimmons klippe i fire måneder.
Seks hundre menn vendte om og flyktet til ørkenen mot Rimmons klippe og ble der i fire måneder.
Men seks hundre mann vendte seg om og flyktet mot ørkenen til Rimmon-klippen, og bodde der i Rimmon-klippen i fire måneder.
Men seks hundre menn snudde seg og flyktet til ørkenen til klippen Rimmon, og oppholdt seg i klippen Rimmon i fire måneder.
600 menn vendte seg og flyktet til klippen Rimmon i ødemarken, og ble der i fire måneder.
Men 600 menn vendte om og flyktet til ørkenen til Rimmon-klippen og ble der i fire måneder.
Men seks hundre menn vendte seg og flyktet til ørkenen til fjellet Rimmon og ble der i fire måneder.
Men 600 menn snudde og flyktet til ørkenen, til Rimmon-steinen, og ble der i fire måneder.
Men seks hundre menn vendte seg og flyktet til ørkenen til fjellet Rimmon og ble der i fire måneder.
Men seks hundre menn vendte seg om og flyktet til Rimmons klippe i ørkenen, og de bodde der i fire måneder.
But six hundred men turned and fled to the wilderness, to the rock of Rimmon, where they stayed for four months.
Men seks hundre menn vendte og flyktet til ødemarken til Rimmons klippe, og bodde der på Rimmons klippe i fire måneder.
Og sex hundrede Mænd vendte sig og flyede mod Ørken til den Klippe Rimmon; og de bleve i den Klippe Rimmon fire Maaneder.
But six hundred men turned and fled to the wilderness unto the rock Rimmon, and abode in the rock Rimmon four months.
Men seks hundre menn vendte seg og flyktet mot ødemarken til Rimmon-klippen, og de bodde i Rimmon-klippen i fire måneder.
But six hundred men turned and fled to the wilderness to the rock Rimmon, and stayed in the rock Rimmon four months.
But six hundred men turned and fled to the wilderness unto the rock Rimmon, and abode in the rock Rimmon four months.
Men seks hundre menn flyktet til ørkenen, til Rimmons klippe og ble der i fire måneder.
Men seks hundre menn snudde og flyktet mot ørkenen til Rimmons klippe, og ble der på Rimmons klippe i fire måneder.
Men seks hundre menn, snudde, flyktet til klippen Rimmon i ødemarken, og bodde der på klippen Rimmon i fire måneder.
Onely sixe hundreth men turned backe, and fled towarde the wyldernesse vnto the stonye rocke of Rimon, and abode in the rocke of Rimon foure monethes.
But sixe hundreth men turned and fled to the wildernesse vnto the rocke of Rimmon, and abode in the rocke of Rimmon foure moneths.
Onely sixe hundred men turned and fled to the wildernes, vnto the rocke of Rimmon, and abode in the rocke of Rimmon foure monethes.
But six hundred men turned and fled to the wilderness unto the rock Rimmon, and abode in the rock Rimmon four months.
and there turn and flee into the wilderness, unto the rock of Rimmon six hundred men, and they dwell in the rock Rimmon four months.
But six hundred men turned and fled toward the wilderness unto the rock of Rimmon, and abode in the rock of Rimmon four months.
But six hundred men turned and fled toward the wilderness unto the rock of Rimmon, and abode in the rock of Rimmon four months.
But six hundred men, turning back, went in flight to the rock of Rimmon in the waste land, and were living on the rock of Rimmon for four months.
But six hundred men turned and fled toward the wilderness to the rock of Rimmon, and stayed in the rock of Rimmon four months.
Six hundred survivors turned and ran away to the wilderness, to the cliff of Rimmon. They stayed there four months.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å slå ihjel av Israels menn omtrent tretti personer; for de sa: Sannelig, de er slått ned foran oss som i den første kampen.
40Men da skyen begynte å stige opp fra byen som en røyksøyle, så Benjaminittene bak seg, og se, hele byen steg opp i røyk mot himmelen.
41Israels menn vendte seg, og Benjamins menn ble grepet av redsel; for de så at ulykken hadde kommet over dem.
42Da vendte de seg bort foran Israels menn mot veien til ødemarken; men kampen fulgte dem tett bak; og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.
43De omringet Benjaminittene, jaget dem og trådte dem ned på hvilestedet, like overfor Gibea mot soloppgangen.
44Det falt på Benjamin atten tusen menn; alle disse var tapre menn.
45De vendte seg og flyktet mot ødemarken til klippen Rimmon; og de samlet opp av dem på landeveiene fem tusen menn, forfulgte dem til Gidom, og slo av dem to tusen menn.
46Så alle de som falt den dagen av Benjamin var tjuefem tusen menn som dro sverd; alle disse var tapre menn.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt blant dere?
13Gi nå fra dere disse menneskene, de onde mennene, som er i Gibea, så vi kan drepe dem, og få bort det onde fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på deres brødre, Israels barn.
14Benjamins barn samlet seg fra byene og dro til Gibea for å utkjempe krig mot Israels barn.
15På den dagen ble Benjamins barn talt fra byene til tjue-seks tusen menn som dro sverd, foruten innbyggerne i Gibea, som var syv hundre utvalgte menn.
16Blant hele dette folket var det syv hundre utvalgte menn som var venstrehendte; hver av dem kunne slyngesteiner med en hårsbredd og ikke bomme.
17Israels menn, utenom Benjamin, ble talt til fire hundre tusen menn som dro sverd; alle disse var krigere.
30Israels barn gikk opp mot Benjamins barn på den tredje dagen, og satte seg i rekkene mot Gibea som ved de andre tidene.
31Benjamins barn gikk ut mot folket, og ble trukket bort fra byen; og de begynte å slå ihjel av folket som før, på landeveien, hvor en fører opp til Betel og en annen til Gibea, på marken, om lag tretti menn av Israel.
32Benjamins barn sa: De er slått ned foran oss som i begynnelsen. Men Israels barn sa: La oss flykte, og trekke dem bort fra byen til landeveiene.
33Alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og satte seg i rekkene ved Baal-Tamar, og Israels bakhold spratt opp fra sine plasser, også fra Maareh-Geba.
34Det kom mot Gibea ti tusen utvalgte menn fra hele Israel, og kampen ble hard; men de visste ikke at ulykken var nær dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela på den dagen tjuefem tusen ett hundre menn av Benjamin; alle disse dro sverd.
36Så Benjamins barn så at de var slått; for Israels menn hadde gitt plass til Benjamin fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
37Bakholdet skyndte seg og for fram mot Gibea; og bakholdet trakk inn i byen og slo byen med sverdets egg.
13Hele forsamlingen sendte bud og talte til Benjamins barn som var ved Rimmons klippe, og tilbød dem fred.
24Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og ødela atten tusen menn av Israel; alle disse dro sverd.
19Israels barn stod opp om morgenen og leiret seg mot Gibea.
20Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte kampen mot dem ved Gibea.
21Benjamins barn kom ut fra Gibea og ødela på den dagen toogtyve tusen menn av Israel.
30Men resten flyktet til Afek, inn i byen; og muren falt over tjuesju tusen mennesker som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre kammer.
48Israels menn vendte tilbake mot Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både hele byen, buskapen og alt de fant; dessuten satte de ild på alle byene de fant.
36Av Benjamins sønner, deres generasjoner, etter deres familier, etter deres fedrehus, etter tallene på navnene, fra tjue år og oppover, alle som kunne dra ut i krig;
37de som ble talt opp blant dem, av Benjamins stamme, var tretti-fem tusen fire hundre.
10Vi vil ta ti menn av hver hundre gjennom hele Israels stammer, og hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe mat for folket, så de kan gjøre, når de kommer til Benjamin i Gibea, etter all den dårskap de har gjort i Israel.
41Dette er Benjamin's sønner etter deres familier; og antallet av dem var førti-fem tusen seks hundre.
18Rubenittene, gadittene, og halve Manasses stamme, dyktige menn, menn i stand til å bære skjold og sverd, skyte med bue, og dyktige i krig, var førtifire tusen syv hundre og seksti klare til å gå ut i krig.
2Høvdingene for hele folket, alle Israels stammer, stilte seg frem i forsamlingen av Guds folk, fire hundre tusen fotsoldater med sverd.
3(Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Israels barn sa: Fortell oss, hvordan gikk denne ondskapen til?
30Mennene fra Rama og Geba, seks hundre og en og tyve.
25Benjamins barn samlet seg rundt Abner og dannet en enhet og tok stilling på toppen av en høyde.
17Av Benjamin: Eliada, en modig kriger, og med ham to hundre tusen væpnet med bue og skjold.
6Da Israels menn så at de var i trengsel (for folket var i nød), gjemte de seg i huler, i busker, mellom klipper, i huler og i groper.
15Folket angret for Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
19Så gikk de ut av byen, de unge mennene av fyrstene i provinsene og hæren som fulgte dem.
20De drepte hver sin mann; og syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Syria, unnslapp på en hest med ryttere.
22De blåste de tre hundre trompetene, og Herren satte den enes sverd mot den andres og mot hele hæren, og hæren flyktet så langt som til Bet-Setta mot Sererah, så langt som til grensen av Abel Mehola ved Tabbat.
16Det kom noen av Benjamins og Judas barn til festningen til David.
6Israels barn angret for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme hogd av fra Israel.
31Men Davids tjenere hadde slått av Benjamins menn og av Abners menn, slik at tre hundre og seksti menn døde.
17Det var tusen menn av Benjamin med ham, og Siba, Sauls tjenersønn, og hans femten sønner og hans tjue tjenere med ham; og de gikk over Jordan foran kongen.
7Israels folk ble slått der foran Davids tjenere, og den dagen var det et stort mannefall, tjue tusen menn.