Dommernes bok 9:7
Da de fortalte dette til Jotam, gikk han og sto på toppen av Garisim-fjellet, ropte med høy stemme og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så Gud kan høre på dere.
Da de fortalte dette til Jotam, gikk han og sto på toppen av Garisim-fjellet, ropte med høy stemme og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så Gud kan høre på dere.
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp og stilte seg på toppen av fjellet Garisim. Han løftet stemmen, ropte og sa til dem: Hør på meg, dere menn i Sikem, så skal Gud høre på dere.
Dette ble fortalt Jotam. Han gikk og stilte seg på toppen av Garisim, løftet stemmen, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så vil Gud høre på dere.
Da det ble meldt til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han hevet røsten, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere borgere i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
Da Jotam fikk høre dette, gikk han til fjellet Gerisim, stilte seg på toppen og ropte høyt: 'Hør på meg, dere innbyggere av Sikem, så skal Gud også høre på dere.'
Da dette ble fortalt Jotam, gikk han og sto på toppen av fjellet Gerisim, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere menn av Sikem, så Gud kan høre på dere!
Og da de fortalte det til Jotam, gikk han opp og sto på toppen av fjellet Gerizim, hevet stemmen og ropte og sa til dem: Hør på meg, dere menn i Shechem, slik at Gud kan høre dere.
Da Jotam fikk høre det, dro han til toppen av Garisim-fjellet, ropte høyt og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
Da de fortalte Jotam det, gikk han og stilte seg på toppen av fjellet Gerisim, hevet stemmen og ropte til dem: «Hør på meg, Sikems menn, så Gud må høre på dere!
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Da de meldte dette til Jotam, dro han opp til toppen av Gerizim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere i Sikem, så Gud også må høre dere!»
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Da Jotam fikk høre dette, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet og ropte ut med høy røst: 'Hør på meg, borgere av Sikem, så Gud vil høre på dere!'
When Jotham was told about this, he went and stood on the top of Mount Gerizim. He raised his voice, called out, and said to them, "Listen to me, leaders of Shechem, so that God may listen to you!
Da dette ble fortalt Jotam, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet og ropte høyt og sa: «Hør på meg, Sikems herrer, så Gud kan høre på dere.»
Og man gav Jotham det tilkjende, og han gik hen og stod paa Grissims Bjergs Top, og opløftede sin Røst og raabte og sagde til dem: Hører mig, I Mænd i Sichem, saa skal Gud høre eder.
And when they told it to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
Da de fortalte dette til Jotam, gikk han til toppen av Gerisim-fjellet, ropte høyt og sa til dem: Hør på meg, dere menn av Sikem, så Gud kan høre på dere.
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, Listen to me, you men of Shechem, so that God may listen to you.
And when they told it to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
Da de fortalte det til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han ropte høyt og sa: «Hør på meg, dere ledere av Sikem, så skal Gud høre på dere!
Da Jotam fikk høre om dette, gikk han og stilte seg på toppen av Gerisim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere Sikemisitter, så Gud kan høre på dere.
Da Jotam fikk høre dette, gikk han opp på Garisim-fjellet og ropte med høy stemme: Hør på meg, dere menn i Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Whan this was tolde Iotham, he wente, and stode vpon the toppe of mount Grisim, and lifte vp his voyce, cried, and sayde: Heare me ye men of Sichem, that God maye heare you also
And when they told it to Iotham, he went and stoode in the top of mount Gerizim, & lift vp his voyce, and cryed, & sayd vnto them, Hearken vnto mee, you men of Shechem, that God may hearken vnto you.
And when they tolde it to Ioatham, he went and stoode in the top of mount Garizim, and lyft vp his voyce, & cryed, and sayd vnto them: Hearken vnto me you men of Sichem, that God may hearken vnto you.
¶ And when they told [it] to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
and they declare `it' to Jotham, and he goeth and standeth on the top of mount Gerizim, and lifteth up his voice, and calleth, and saith to them, `Hearken unto me, O masters of Shechem, and God doth hearken unto you:
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
Now Jotham, on hearing of it, went to the top of Mount Gerizim, and crying out with a loud voice said to them, Give ear to me, you townsmen of Shechem, so that God may give ear to you.
When they told it to Jotham, he went and stood on the top of Mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, "Listen to me, you men of Shechem, that God may listen to you.
Jotham’s Parable When Jotham heard the news, he went and stood on the top of Mount Gerizim. He spoke loudly to the people below,“Listen to me, leaders of Shechem, so that God may listen to you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Abimelek, Jerubba'als sønn, dro til Sikem til sin mors brødre og snakket med dem og med hele familien til sin mors far og sa:
2«Snakk gjerne med alle mennene i Sikem og spør dem: Hva er best for dere, at alle Jerubba'als sønner, som er sytti i tallet, skal herske over dere, eller at én mann skal herske over dere? Husk også at jeg er av deres kjøtt og blod.»
3Hans mors brødre snakket om ham til alle mennene i Sikem med alle disse ordene, og deres hjerter vendte seg til å følge Abimelek, for de sa: «Han er vår bror.»
4De ga ham sytti stykker sølv fra huset til Baal-Berith, med hvilke Abimelek leide ledige og lettsindige menn som fulgte ham.
5Han dro til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubba'als sønner, sytti i alt, på én stein. Men Jotam, den yngste sønnen til Jerubba'al, ble igjen, for han hadde gjemt seg.
6Alle mennene i Sikem samlet seg og hele Millos hus, og de gikk og gjorde Abimelek til konge ved eiken ved støtten i Sikem.
8En gang dro trærne ut for å salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: «Hersk over oss!»
9Men oliventreet sa til dem: «Skulle jeg oppgi min fettdryppende saft, som på mange måter ærer Gud og mennesker, for å sveve over trærne?»
10Så sa trærne til fikentreet: «Kom du, og hersk over oss!»
46Da alle mennene i tårnet i Sikem hørte det, gikk de inn i borgen i El-Berit-tempelet.
47Det ble fortalt Abimelek at alle mennene i tårnet i Sikem hadde samlet seg.
48Abimelek dro opp på Salmonsfjellet, han og alt folket som var med ham; og Abimelek tok en øks i hånden, hogg av en gren fra trærne, løftet den opp og la den på skulderen; han sa til folket som var med ham: «Hva dere har sett meg gjøre, skynd dere, og gjør det samme som jeg.»
49Alt folket hogde også hver sin gren og fulgte Abimelek og la dem på borgen, og satte fyr på borgen over dem; slik døde alle mennene i tårnet i Sikem, omkring tusen menn og kvinner.
50Deretter gikk Abimelek til Tebes, beleiret Tebes og inntok byen.
56Slik gjengjeldte Gud den ondskapen Abimelek gjorde mot sin far, ved å drepe sine sytti brødre;
57og all ondskapen til mennene i Sikem gjengjeldte Gud på deres hoder: og på dem kom Jotams, Jerubba'als sønns forbannelse.
23Gud sendte en ond ånd mellom Abimelek og mennene i Sikem; og mennene i Sikem handlet forrædersk mot Abimelek,
24for at volden gjort mot Jerubba'als sytti sønner skulle hevnes, og deres blod skulle komme over Abimelek, deres bror som drepte dem, og over mennene i Sikem, som hjalp ham med å drepe sine brødre.
25Mennene i Sikem satte folk i bakhold for ham på fjelltoppene, og de ranet alle som kom forbi dem på veien; det ble rapportert til Abimelek.
26Ga'al, sønnen til Ebed, kom med sine brødre og slo seg ned i Sikem; og mennene i Sikem satte sin lit til ham.
27De gikk ut i marken, sanket inn vingårdene sine, tråkket druene og holdt en fest, og de gikk inn i sin guds hus og spiste og drakk og forbannet Abimelek.
28Ga'al, sønnen til Ebed, sa: «Hvem er Abimelek, og hvem er Sikem, at vi skal tjene ham? Er ikke han Jerubba'als sønn? Og Zebul hans offiser? Tjen Hamors menn, far til Sikem; men hvorfor skal vi tjene ham?»
29«Hvis bare dette folket var under min hånd! Da ville jeg fjerne Abimelek.» Han sa til Abimelek: «Øk hæren din og kom ut.»
18men i dag har dere reist dere mot min fars hus, drept hans sønner, sytti i alt, på én stein, og gjort Abimelek, sønnen til hans trellkvinne, til konge over mennene i Sikem, fordi han er deres bror);
19hvis dere da har handlet trofast og rettferdig mot Jerubba'al og hans hus i dag, da gled dere over Abimelek, og la ham også glede seg over dere;
20men hvis ikke, la ild komme ut fra Abimelek og fortære mennene i Sikem og Millos hus; la ild også komme ut fra mennene i Sikem og fra Millos hus og fortære Abimelek.
21Jotam flyktet og rømte, og han dro til Beer og bodde der av frykt for sin bror Abimelek.
14Så sa alle trærne til tornebusken: «Kom du, og hersk over oss!»
15Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, kom da og søk tilflukt i min skygge; hvis ikke, la ild komme ut fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.»
16Hvis dere da virkelig har handlet trofast og rettferdig ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har handlet vel mot Jerubba'al og hans hus og har gjort mot ham som han fortjener,
31Han sendte snikmessig budbringere til Abimelek og sa: «Se, Ga'al, sønnen til Ebed, og hans brødre er kommet til Sikem; og se, de oppfordrer byen til å gå imot deg.
32Stå opp nå om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold på marken:
33og det skal skje, at om morgenen, når solen står opp, skal du reise deg tidlig og storme byen, og se, når han og folket som er med ham kommer ut mot deg, kan du gjøre med dem som anledning byr.»
42Det skjedde neste dag at folket gikk ut i marken; og de fortalte Abimelek.
43Han samlet folket, delte dem i tre grupper, og la seg i bakhold i marken; han så, og se, folket kom ut av byen; da reiste han seg mot dem og slo dem.
4Abia stilte seg opp på Semarajim-fjellet, som ligger i Efraims høyland, og sa: Hør meg, Jeroboam og hele Israel!
39Ga'al gikk ut foran mennene i Sikem og kjempet mot Abimelek.
35Ga'al, sønnen til Ebed, gikk ut og sto ved inngangen til byporten: og Abimelek og folket som var med ham, reiste seg fra bakholdet.
29Det skal skje, når Herren deres Gud fører dere inn i det landet dere går for å ta i eie, at dere skal sette velsignelsen på Garisim-fjellet og forbannelsen på Ebal-fjellet.
15Da ropte Judas menn høyt, og da Judas menn ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
12Så sa trærne til vintreet: «Kom du, og hersk over oss!»
8Han dro opp til Penuel og talte til dem på samme måte; og mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort.