Matteus 14:27
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»
Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot, jeg er her; vær ikke redde."
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde.
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg; frykt ikke.
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg; frykt ikke!
Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde."
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke.
Men straks talte Jesus til dem: «Ha mot, det er meg. Frykt ikke!»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg; frykt ikke.»
But immediately Jesus spoke to them: 'Take courage! It is I. Do not be afraid.'
Men Jesus talte straks til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg; vær ikke redde.'
Men Jesus talede strax til dem og sagde: Værer frimodige! det er mig; frygter ikke.
But straightway Jesus spake unto them, saying, Be of good cheer; it is I; be not afraid.
Men straks sa Jesus til dem: Vær ved godt mot; det er meg; frykt ikke.
But immediately Jesus spoke to them, saying, Be of good cheer; it is I; do not be afraid.
But straightway Jesus spake unto them, saying, Be of good cheer; it is I; be not afraid.
Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg, frykt ikke.
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg, frykt ikke.
But{G1161} straightway{G2112} Jesus{G2424} spake{G2980} unto them,{G846} saying{G3004} Be of good cheer;{G2293} it is{G1510} I;{G1473} be{G5399} not{G3361} afraid.{G5399}
But{G1161} straightway{G2112} Jesus{G2424} spake{G2980}{(G5656)} unto them{G846}, saying{G3004}{(G5723)}, Be of good cheer{G2293}{(G5720)}; it is{G1510}{(G5748)} I{G1473}; be{G5399} not{G3361} afraid{G5399}{(G5737)}.
And streyght waye Iesus spake vnto them sayinge: be of god cheare it is I be not afrayed.
But straight waye Iesus spake vnto them, and sayde: Be of good cheare, it is I, be not afrayed.
But straight way Iesus spake vnto them, saying, Be of good comfort, It is I: be not afraide.
But strayght way, Iesus spake vnto them, saying: be of good cheare, it is I, be not afrayde.
But straightway Jesus spake unto them, saying, ‹Be of good cheer; it is I; be not afraid.›
and immediately Jesus spake to them, saying, `Be of good courage, I am `he', be not afraid.'
But straightway Jesus spake unto them, saying Be of good cheer; it is I; be not afraid.
But straightway Jesus spake unto them, saying Be of good cheer; it is I; be not afraid.
But straight away Jesus said to them, Take heart; it is I, have no fear.
But immediately Jesus spoke to them, saying "Cheer up! It is I! Don't be afraid."
But immediately Jesus spoke to them:“Have courage! It is I. Do not be afraid.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47 Da det ble kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 Han så at de hadde vanskeligheter med roingen, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville ha gått forbi dem,
49 men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var en spøkelse, og de ropte;
50 for de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde."
51 Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var helt forbløffet,
19 De hadde rodd omkring fem til seks kilometer da de så Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20 Men han sa til dem: «Det er jeg. Vær ikke redde.»
21 De ville da ta ham inn i båten, og straks var båten ved land, der de skulle.
24 Men båten var nå midt på sjøen og ble plaget av bølgene, for vinden var imot.
25 I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» og de skrek av frykt.
6 Da disiplene hørte det, falt de ned på ansiktene sine og ble meget redde.
7 Jesus kom og rørte ved dem og sa: "Reis dere, og frykt ikke."
37 Det blåste opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så båten allerede var i ferd med å fylles.
38 Han selv lå akter, sovende på en pute, og de vekket ham og sa, "Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?"
39 Han våknet opp, truet vinden og sa til sjøen, "Vær stille! Slutt!" Vinden stilnet, og det ble en stor stillhet.
40 Han sa til dem, "Hvorfor er dere så redde? Har dere ingen tro?"
41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre, "Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?"
28 Peter svarte: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
29 Jesus sa: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.
30 Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»
31 Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»
32 Da de kom opp i båten, stilnet vinden.
33 De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er virkelig Guds Sønn!»
24 Se, da oppsto det en sterk storm på sjøen, så båten nesten ble oversvømmet av bølgene, men han sov.
25 De kom til ham, vekket ham og sa: "Frels oss, Herre! Vi går under!"
26 Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
27 Mennene undret seg og sa: "Hva er dette for en mann, siden både vindene og sjøen adlyder ham?"
36 Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt blant dem og sa til dem: "Fred være med dere."
37 Men de ble skremt og fylte med frykt, og trodde de så en ånd.
38 Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde? Hvorfor kommer det tvil i deres hjerter?
22 En dag gikk han og disiplene ombord i en båt, og han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så satte de av sted.
23 Men mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, så de var i fare.
24 De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.
25 Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" I frykt undret de seg og sa til hverandre: "Hvem er han, som til og med befaler vinden og vannet, og de adlyder ham?"
9 Mens de gikk for å fortelle hans disipler, se, møtte Jesus dem og sa: «Gled dere!» De kom og grep føttene hans og tilba ham.
10 Da sa Jesus til dem: «Vær ikke redde. Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.»
27 Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet bli urolig og mist ikke motet.
1 "La ikke hjertet bli urolig. Tro på Gud, og tro på meg.
12 Han sa til dem: "Ta meg opp og kast meg i havet, så skal havet bli rolig for dere; for jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere."
33 Dette har jeg sagt til dere, for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel; men vær ved godt mot! Jeg har overvunnet verden."
36 Men Jesus, da han hørte det ble sagt, sa straks til synagogeforstanderen: "Vær ikke redd, bare tro."
25 Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.
35 Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, "La oss dra over til den andre siden."
26 Åtte dager senere var disiplene igjen inne, og Thomas var med dem. Jesus kom, selv om dørene var stengt, og stod midt iblant dem og sa: "Fred være med dere."
28 Men etter at jeg er stått opp, vil jeg gå foran dere til Galilea."
19 Om kvelden den samme dagen, den første dag i uken, mens dørene var lukket der disiplene var av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblant dem og sa: "Fred være med dere."
7 Men gå og si til disiplene hans og Peter: 'Han går foran dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han har sagt dere.'»
50 Men når Jesus hørte dette, svarte han: "Vær ikke redd. Bare tro, så skal hun bli frelst."
22 Nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere vil miste livet, bare skipet vil gå tapt.