Apostlenes gjerninger 27:22

Norsk oversettelse av Webster

Nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere vil miste livet, bare skipet vil gå tapt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:36 : 36 Da ble de alle oppmuntret og tok også mat.
  • Apg 27:25 : 25 Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.
  • Apg 27:31 : 31 sa Paulus til centurionen og soldatene: "Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."
  • Apg 27:34 : 34 Derfor ber jeg dere ta mat, for dette er for deres sikkerhet; ikke et hår vil miste sitt sted fra hodene deres."
  • Apg 27:44 : 44 De øvrige skulle følge etter, noen på planker, andre på forskjellige deler av skipet. Og slik skjedde det at de alle kom seg trygt i land.
  • 2 Kor 1:4-6 : 4 han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i all nød, med den trøst vi selv får fra Gud. 5 For liksom Kristi lidelser er rikelige over oss, så er også vår trøst rikelig ved Kristus. 6 Blir vi trengt, er det for deres trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for deres trøst, som virker tålmodighet i dere til å tåle de samme lidelsene som vi lider.
  • 2 Kor 4:8-9 : 8 Vi er trengt på alle sider, men ikke knust; forvirret, men ikke uten håp; 9 forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
  • 1 Sam 30:6 : 6 David var svært engstelig, for folket talte om å steine ham, fordi sjelen til alle folket var bedrøvet, hver mann for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
  • Esra 10:2 : 2 Sekanja, sønn av Jehiel, en av sønnene til Elam, sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud og tatt utenlandske kvinner blant folkene i landet; men likevel er det håp for Israel i denne saken.
  • Job 2:4 : 4 Satan svarte Herren: "Hud for hud. Ja, alt en mann har, vil han gi for sitt liv.
  • Job 22:29-30 : 29 Når de er kastet ned, skal du si, 'vær opphøyet.' Han vil redde den ydmyke. 30 Han vil til og med redde den som ikke er uskyldig; Ja, han skal bli reddet ved renheten av dine hender."
  • Sal 112:7 : 7 Han skal ikke frykte for dårlig nytt. Hans hjerte er stødig, og stoler på Herren.
  • Jes 43:1-2 : 1 Men nå sier Herren, som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har forløst deg; jeg har kalt deg ved ditt navn, du er min. 2 Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg; og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg: Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke tenne på deg.
  • Apg 23:11 : 11 Natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    6 Der fant centurionen et skip fra Alexandria som var på vei til Italia, og han satte oss om bord.

    7 Vi seilte sakte mange dager, og med vanskelighet kom vi forbi Knidos; vinden tillot oss ikke å fortsette, så vi seilte syd for Kreta, mot Salmone.

    8 Med vanskeligheter seilte vi langs kysten og kom til et sted som heter Gode Havner, nær byen Laséa.

    9 Da mye tid hadde gått og reisen nå var farlig, fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem,

    10 og sa: "Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare av last og skipet, men også av våre liv."

    11 Men centurionen stolte mer på kapteinen og skipsrederen enn på det Paulus sa.

    12 Ettersom havnen ikke var egnet til å overvintre, rådet de fleste til å seile derfra, i håp om å nå Føniks og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.

    13 Da den sørlige vinden blåste svakt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og de heiste anker og seilte langs Kreta, nær kysten.

    14 Men ikke lenge etter slo en heftig vind ned fra landet, kalt Nordøststorm.

    15 Skipet ble grepet, og da vi ikke kunne motstå vinden, måtte vi la det drive.

    16 Mens vi drev i ly av en liten øy kalt Kauda, klarte vi med vanskelighet å sikre livbåten.

    17 Da de hadde løftet den opp, brukte de kabler for å styrke skipet. Redde for å drive på Syrte-sandene, senket de lyskasteren og lot seg drive med.

    18 Som vi slet hardt med stormen, begynte de neste dag å kaste ting over bord.

    19 På tredje dagen kastet de skipsredningen over bord med egne hender.

    20 Da hverken sol eller stjerner lyste på oss i mange dager, og stormen presset hardt på oss, mistet vi alt håp om å bli reddet.

    21 Da de hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: "Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta og slik sluppet denne skaden og dette tapet.

  • 82%

    23 For i natt sto en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener ved min side,

    24 og sa: 'Frykt ikke, Paulus. Du skal stå for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'

    25 Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.

    26 Men vi må strande på en øy."

    27 Da fjortende natt kom, mens vi ble drevet fram og tilbake i Adriaterhavet, mistenkte sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land.

  • 78%

    29 I frykt for å grunnstøte på klipper, kastet de fire ankere fra hekk og bad om daggry.

    30 Da sjømennene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå på havet under påskudd av å legge ut ankere fra baugen,

    31 sa Paulus til centurionen og soldatene: "Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."

    32 Så kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle av.

  • 74%

    36 Da ble de alle oppmuntret og tok også mat.

    37 I alt var vi to hundre og syttiseks sjeler på skipet.

    38 Da de hadde fått nok mat, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

    39 Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de la merke til en bukt med en strand, og bestemte seg for å prøve å føre skipet inn dit.

    40 De kastet av ankrene og lot dem være i sjøen, samtidig som de løste opp styretauene. De heiste forseglet til vinden og satte kursen mot stranden.

    41 Men de traff et sted hvor to hav møtes, og skipet grunnstøtte. Baugen satt fast og var ubevegelig, mens akterdelen ble ødelagt av bølgenes kraft.

    42 Soldatene planla å drepe fangene for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.

    43 Men centurionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i deres plan og beordret at de som kunne svømme skulle kaste seg overbord og komme seg til land først.

    44 De øvrige skulle følge etter, noen på planker, andre på forskjellige deler av skipet. Og slik skjedde det at de alle kom seg trygt i land.

  • 11 Natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."

  • 71%

    11 Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.

    12 Han sa til dem: "Ta meg opp og kast meg i havet, så skal havet bli rolig for dere; for jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere."

    13 Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • 34 Derfor ber jeg dere ta mat, for dette er for deres sikkerhet; ikke et hår vil miste sitt sted fra hodene deres."

  • 12 De førte gutten inn levende, og ble meget oppmuntret.

  • 27 Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»

  • 28 Men Paulus ropte høyt: "Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her!"

  • 10 Paulus gikk ned, kastet seg over ham og omfavnet ham, sa: "Vær ikke bekymret, for livet er i ham."

  • 50 for de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde."

  • 38 sørgende mest over ordene han hadde sagt, at de ikke skulle se ansiktet hans mer. Og de fulgte ham til skipet.

  • 26 menn som har risikert sine liv for vår Herre Jesu Kristi navn.

  • 66%

    37 Det blåste opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så båten allerede var i ferd med å fylles.

    38 Han selv lå akter, sovende på en pute, og de vekket ham og sa, "Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?"

  • 24 Se, da oppsto det en sterk storm på sjøen, så båten nesten ble oversvømmet av bølgene, men han sov.

  • 28 og i intet blir skremt av motstanderne, som for dem er et bevis på fortapelse, men for dere på frelse, og det fra Gud.