4 Mosebok 5:8
Men dersom mannen ikke har noen nær slektning som erstatningen kan gis til, skal erstatningen som gis til Herren være prestens; i tillegg til soningsbukken, ved hvilken forsoning skal gjøres for ham.
Men dersom mannen ikke har noen nær slektning som erstatningen kan gis til, skal erstatningen som gis til Herren være prestens; i tillegg til soningsbukken, ved hvilken forsoning skal gjøres for ham.
Men hvis mannen ikke har noen slektning å gi erstatningen til, skal erstatningen for skylden tilfalle Herren, det vil si presten, i tillegg til væren som brukes til soning, ved hvilken det gjøres soning for ham.
Men hvis den som har lidd urett, ikke har noen gjenløser som kan få erstatningen tilbake, skal den tilbakeførte erstatningen tilfalle Herren, det vil si presten, i tillegg til skyldofferværen som han gjør soning med for ham.
Men hvis den som er blitt rammet, ikke har noen løser å få erstatningen tilbake til, skal den tilbakeførte erstatningen tilfalle Herren, til presten, i tillegg til væren for soning som det blir gjort soning med for ham.
Hvis det ikke finnes noen nær slektning til å motta erstatningen for skaden, skal beløpet gis til Herren og tilfalle presten, i tillegg til soningsofferet som presten bruker for å sona for dem.
Men hvis mannen ikke har noen nær slektning som overtredelsen kan godtgjøres til, skal overtredelsen godtgjøres til Herren, det vil si til presten; i tillegg til soningsværen som soning gjøres for ham.
Men hvis mannen ikke har noen nær slektning å få erstatning fra, skal betalingsplikten gå til Herren, til presten; ved siden av et offerlam til soning.
Men dersom mannen ikke har noen slektning som kan ta imot erstatningen, skal den som betales til Herren, tilfalle presten, i tillegg til forsoningsværen, som presten ofrer til forsoning for ham.
Men hvis det ikke finnes noen slektning som kan motta erstatningen, skal erstatningen gis til Herren til presten, i tillegg til soningsværen som skal ofres for ham.
Men hvis mannen ikke har noen nær slektning som kan motta erstatningen for overtredelsen, skal overtredelsen gis til Herren, til presten, sammen med en vær for soning, som det skal gjøres soning med for ham.
Men om han ikke har noen slektning som kan gjøre opp for overtredelsen, skal erstatningen betales til Herren, altså til presten; i tillegg til soningslammen, med hvilken soning skal bli gjort for ham.
Men hvis mannen ikke har noen nær slektning som kan motta erstatningen for overtredelsen, skal overtredelsen gis til Herren, til presten, sammen med en vær for soning, som det skal gjøres soning med for ham.
Men hvis mannen ikke har noen slektning som kan ta imot skylden, skal skylden, som gis som erstatning, tilhøre Herren, til presten, i tillegg til soningsværøken han bruker til å gjøre soning med for ham.
But if the person has no close relative to whom the restitution can be made, the restitution belongs to the Lord and must be given to the priest, along with the ram of atonement to make atonement for the guilt.
Men hvis personen ikke har noen slektning som kan få erstatningen, skal godtgjørelsen gå til Herren og tilhøre presten, i tillegg til soningsværen, som presten ofrer ved soning for ham.
Men dersom den Mand ikke haver (nogen) Løser, at han kan give ham igjen det, han var ham skyldig, da skal den Skyld, som igjengives Herren, høre Præsten til, foruden Forligelsens Væder, med hvilken han gjør Forligelse for ham.
But if the man have no kinsman to recompense the trespass unto, let the trespass be recompensed unto the LORD, even to the priest; beside the ram of the atonement, whereby an atonement shall be made for him.
Men hvis mannen ikke har noen slektning som kan motta erstatningen, skal erstatningen gis til Herren, som en gave til presten, i tillegg til soningsværen som presten bruker til soning for ham.
But if the man has no relative to whom restitution can be made for the trespass, let the restitution be made to the LORD for the priest, besides the ram of atonement with which atonement is made for him.
But if the man have no kinsman to recompense the trespass unto, let the trespass be recompensed unto the LORD, even to the priest; beside the ram of the atonement, whereby an atonement shall be made for him.
Hvis mannen ikke har noen slektning som erstatningen skal gis til, hører det Herren til; det er prestens del, ved siden av offeret for soning.
Men hvis mannen ikke har noen slektning som han kan gjøre opp skyld for, skal erstatningen som betales til Herren, være prestens; foruten soningsværen, som soning skal gjøres med for ham.
Men hvis mannen ikke har noen slektning som kan motta betalingen, skal den syndebetalingen som gis til Herren, tilfalle presten, i tillegg til væren som ofres for å ta bort hans synd.
But if the man{H376} have no kinsman{H1350} to whom restitution{H7725} may be made for the guilt,{H817} the restitution{H7725} for guilt{H817} which is made unto Jehovah{H3068} shall be the priest's;{H3548} besides the ram{H352} of the atonement,{H3725} whereby atonement shall be made{H3722} for him.
But if the man{H376} have no kinsman{H1350}{(H8802)} to recompense{H7725}{(H8687)} the trespass{H817} unto, let the trespass{H817} be recompensed{H7725}{(H8716)} unto the LORD{H3068}, even to the priest{H3548}; beside the ram{H352} of the atonement{H3725}, whereby an atonement shall be made{H3722}{(H8762)} for him.
But and yf he that maketh the amendes have no man to doo itto then the amendes that is made shalbe the Lordes and the preastes besyde the ram of the attonementofferynge where with he maketh an attonemet for hymselfe
But yf there be noman to make the amendes vnto for the offence yt he hath trespaced agaynst him, then shal the reconcylynge be made vnto the LORDE for the prest, besydes the ramme of the attonemet, wherwith he shalbe reconcyled.
But if the man haue no kinseman, to whom he shoulde restore the domage, the domage shal be restored to the Lord for the Priests vse besides the ramme of the atonement, whereby hee shall make atonement for him.
But and if the man haue no kinseman to restore the hurt vnto, let the trespasse be made good vnto the Lorde, and it shalbe the priestes, beside the Ramme of the attonement, wherby an attonement shalbe made for hym.
But if the man have no kinsman to recompense the trespass unto, let the trespass be recompensed unto the LORD, [even] to the priest; beside the ram of the atonement, whereby an atonement shall be made for him.
`And if the man have no redeemer to restore the guilt to, the guilt which is restored `is' Jehovah's, the priest's, apart from the ram of the atonements, whereby he maketh atonement for him.
But if the man have no kinsman to whom restitution may be made for the guilt, the restitution for guilt which is made unto Jehovah shall be the priest's; besides the ram of the atonement, whereby atonement shall be made for him.
But if the man have no kinsman to whom restitution may be made for the guilt, the restitution for guilt which is made unto Jehovah shall be the priest's; besides the ram of the atonement, whereby atonement shall be made for him.
But if the man has no relation to whom the payment may be made, then the payment for sin made to the Lord will be the priest's, in addition to the sheep offered to take away his sin.
But if the man has no kinsman to whom restitution may be made for the guilt, the restitution for guilt which is made to Yahweh shall be the priest's; besides the ram of the atonement, by which atonement shall be made for him.
But if the individual has no close relative to whom reparation can be made for the wrong, the reparation for the wrong must be paid to the LORD for the priest, in addition to the ram of atonement by which atonement is made for him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Han skal bringe det til presten, og presten skal ta en håndfull av meloffergaven som minnedel og brenne det på alteret på Herrens ildofre. Det er et syndoffer.
13 Presten skal gjøre soning for ham for den synden han har syndet i en av disse tingene, og han vil få tilgivelse; og resten skal være prestens, som ved matofferet.'"
14 Herren talte til Moses og sa,
15 "Hvis noen gjør en overtredelse og synder ubevisst mot Herrens hellige ting, da skal han bringe sitt skyldoffer til Herren, en feilfri vær fra småfeet, etter din vurdering i sølv i sjekel etter helligdommens sjekel som skyldoffer.
16 Han skal godtgjøre det han har gjort galt mot det hellige, og legge til en femtedel av det, og gi det til presten; og presten skal gjøre soning for ham med skyldofferværen, og han vil få tilgivelse.
17 "Hvis noen synder og gjør noen av de ting som Herren har befalt ikke skal gjøres, selv om han ikke visste det, er han likevel skyldig og skal bære sin skyld.
18 Han skal bringe en feilfri vær fra småfeet etter din vurdering som skyldoffer til presten; og presten skal gjøre soning for ham for det han har syndet uten å vite det, og han vil få tilgivelse.
19 Det er et skyldoffer. Han er visselig skyldig for Herren."
4 så skal det være slik at, hvis han har syndet og er skyldig, skal han gi tilbake det han tok ved tyveri, eller det han har fått ved undertrykkelse, eller innskuddet som ble betrodd ham, eller det tapte han fant,
5 eller noe som han har sverget falskt om; han skal gi det fullt ut igjen og legge til en femtedel mer til det. Til den det tilhører skal han gi det på den dagen hans skyld er fastslått.
6 Han skal bringe sitt skyldoffer til Herren, en feilfri vær fra flokken, etter din vurdering, som skyldoffer, til presten.
7 Presten skal gjøre soning for ham for Herrens ansikt, og han vil bli tilgitt for alt hva han har gjort og blitt skyldig i.»
6 "Si til Israels barn: Når en mann eller kvinne gjør noen synd som mennesker gjør, og synder mot Herren, og den sjelen er skyldig;
7 da skal han bekjenne sin synd som han har gjort, og han skal gi full erstatning for sin skyld, og legge til en femtedel av det, og gi det til den han har syndet mot.
21 Han skal bringe sitt skyldoffer til Herren, til inngangen til Åpenbaringsteltet, en vær som skyldoffer.
22 Presten skal gjøre soning for ham med skyldofferet foran Herren, for synden han har begått. Og synden han har begått, skal bli tilgitt ham.
5 Når han er skyldig i en av disse, skal han bekjenne den synd han har gjort.
6 Og han skal føre sitt skyldoffer til Herren for den synd han har gjort, en hunn fra småfeet, et lam eller en geit for et syndoffer; og presten skal gjøre soning for ham for hans synd.
7 "Hvis han ikke har råd til et lam, skal han bringe to turtelduer eller to unge duer til Herren som skyldoffer for det han har syndet; én som syndoffer og den andre som brennoffer.
9 Enhver gave av alle de hellige tingene til Israels barn, som de bringer til presten, skal være hans.
10 Hver manns hellige ting skal være hans: hva den enn er, hva en mann gir presten, det skal være hans."
7 Som syndofferet, slik er skyldofferet; det er én lov for dem. Presten som gir soning med dem skal ha det.
8 Presten som bærer fram en manns brennoffer, skal ha huden til brennofferet han har båret fram.
10 Deretter skal han ofre den andre som et brennoffer etter forskriftene; og presten skal gjøre soning for ham for den synd som han har gjort, og han skal få tilgivelse.
35 Alt fettet skal han ta bort, slik som fettet blir tatt bort fra offerlammet ved fredsofferet; og presten skal brenne det på Herrens alter av ildoffere; og presten skal gjøre soning for ham for hans synd som han har syndet, og han skal bli tilgitt.
15 Presten skal ofre den ene som syndoffer, og den andre som brennoffer. Presten skal gjøre soning for ham for Herrens åsyn for utfloden hans.
32 Den presten som er salvet og innviet for å tjene som prest i sin fars plass, skal gjøre soningen, iføre seg lintøyet, de hellige klærne.
19 Presten skal ofre syndofferet og gjøre soning for den som skal renses på grunn av hans urenhet. Etterpå skal han slakte brennofferet,
20 og presten skal ofre brennofferet og matofferet på alteret. Presten skal gjøre soning for ham, og han skal være ren.
5 og presten skal brenne dem på alteret som et ildoffer til Herren: det er et skyldoffer.
20 Slik skal han gjøre med oksen; som han gjorde med syndofferoksen, slik skal han gjøre det med denne; og presten skal gjøre soning for dem, og de skal bli tilgitt.
32 Dere skal ikke ta noen løsepenger for den som har flyktet til sin tilfluktsby, så han kan komme tilbake og bo i landet før prestens død.
26 Alt fettet skal han brenne på alteret, som fettet fra fredsofferet; og presten skal gjøre soning for ham for hans synd, og han skal bli tilgitt.
27 «'Om noen av vanlig folk synder uvitende, når han gjør noe av det som Herren har befalt å ikke gjøre, og er skyldig;
28 dersom hans synd, som han har syndet, blir gjort kjent for ham, skal han som sitt offer bringe en geit, en hunn uten lyte for sin synd som han har syndet.
12 Presten skal ta ett av værlammene og bære det fram som skyldoffer sammen med olje-logen, og svinge dem som et svingoffer framfor Herren.
13 Han skal slakte værlammet der hvor syndofferet og brennofferet slaktes, på det hellige stedet. For likesom syndofferet tilhører presten, så gjør skyldofferet det også. Det er høyhellig.
4 Han skal legge hånden på hodet til brennofferet, og det skal bli tatt imot som soning for ham.
28 Presten skal sone for den sjelen som synder, når han synder uten viten, for Herren, for å sone for ham; og han skal bli tilgitt.
8 Men hvis han er fattigere enn din vurdering, skal han stilles for presten, og presten skal vurdere ham; etter evnen til den som ga løftet, skal presten vurdere ham.
31 Alt fettet skal han ta bort, slik som fettet tas bort fra fredsofferet; og presten skal brenne det på alteret som en velduft for Herren; og presten skal gjøre soning for ham, og han skal bli tilgitt.
11 Presten skal ofre den ene som et syndoffer, og den andre som et brennoffer, og gjøre soning for ham, fordi han ble uren ved den døde, og han skal gjøre hodet hellig den samme dagen.
2 «Om noen synder og gjør urett mot Herren ved å handle svikefullt med sin neste i forbindelse med innskudd, avtale, tyveri, eller ved å undertrykke sin neste,
31 den ene som syndoffer og den andre som brennoffer, sammen med matofferet. Presten skal gjøre soning for den som skal renses, framfor Herren."
17 Ingen skal være i Åpenbaringsteltet når han går inn for å gjøre soning i det Hellige, før han kommer ut og har gjort soning for seg selv, for sitt hus og for hele Israels menighet.
28 fordi han skulle ha blitt i sin tilfluktsby til yppersteprestens død: men etter yppersteprestens død skal drapsmannen vende tilbake til sitt arveland.
13 Men hvis han vil løse det inn, skal han legge til en femtedel av verdien til dens vurdering.
4 og ikke bringer det til inngangen til møteteltet for å ofre det som et offer til Herren foran Herrens tabernakel: blod skal tilregnes den mannen. Han har utgytt blod, og den mannen skal utestenges fra sitt folk.
26 Hvis en mann ikke har noen til å innløse det, men selv blir velstående og finner nok til å innløse det,
12 Men hvis det blir stjålet fra ham, skal han gi eieren erstatning.