Salmenes bok 39:9
Jeg var stum. Jeg åpnet ikke munnen, fordi du gjorde det.
Jeg var stum. Jeg åpnet ikke munnen, fordi du gjorde det.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for det var du som gjorde det.
Fri meg fra alle mine overtredelser; gjør meg ikke til spott for dåren.
Fri meg fra alle mine overtredelser! Gjør meg ikke til spott for dåren.
Frels meg fra alle mine synder; la meg ikke bli til skam blant de onde.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for du har gjort det.
Jeg var stille, jeg åpnet ikke munnen min; fordi du gjorde det.
Fri meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til narr for dåren.
Redde meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til spott for dåren.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, fordi du handlet.
Jeg var taus og åpnet ikke min munn, for det var din vilje.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, fordi du handlet.
Fri meg fra alle mine overtedelser, la meg ikke bli hån for dåren!
Deliver me from all my transgressions; do not make me the scorn of fools.
Fri meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til hån for dåren.
Fri mig fra alle mine Overtrædelser, sæt mig ikke til en Daares Spot.
I was dumb, I opened not my mouth; because thou didst it.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for det var du som gjorde det.
I was silent, and did not open my mouth, because you did it.
I was dumb, I opened not my mouth; because thou didst it.
Jeg har vært stum, jeg har ikke åpnet min munn, for du har gjort det.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for du gjorde det.
Jeg var stille og holdt min munn lukket, for det var du som hadde gjort det.
I was dumb,{H481} I opened{H6605} not my mouth;{H6310} Because thou didst{H6213} it.
I was dumb{H481}{(H8738)}, I opened{H6605}{H8799)} not my mouth{H6310}; because thou didst{H6213}{H8804)} it.
Delyuer me from all myne offences, and make me not a scorne vnto the foolish.
I should haue bene dumme, and not haue opened my mouth, because thou didest it.
I became dumbe, and opened not my mouth: for it was thy doyng.
I was dumb, I opened not my mouth; because thou didst [it].
I have been dumb, I open not my mouth, Because Thou -- Thou hast done `it'.
I was dumb, I opened not my mouth; Because thou didst it.
I was dumb, I opened not my mouth; Because thou didst it.
I was quiet, and kept my mouth shut; because you had done it.
I was mute. I didn't open my mouth, because you did it.
I am silent and cannot open my mouth because of what you have done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Jeg sa: "Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med min tunge. Jeg vil holde min munn som med et bitt mens de ugudelige er foran meg."
2 Jeg var stum med taushet. Jeg beholdt min fred, til og med fra det gode. Min sorg ble opprørt.
3 Mitt hjerte brant inni meg. Mens jeg grublet, flammet ilden opp: jeg talte med min tunge:
13 Men jeg, som en døv, hører ikke, og som en stum åpner jeg ikke munnen.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og i hvis munn det ikke er bebreidelser.
15 For til deg, Herre, setter jeg mitt håp. Herre min Gud, du vil svare meg.
10 Fjern din svøpe fra meg. Jeg er overveldet av slaget fra din hånd.
8 Redd meg fra alle mine overtredelser. Gjør meg ikke til spott for dårene.
8 Åpne din munn for den stumme, for alles sak som er forlatt.
5 Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke opprørsk, jeg vendte meg ikke bort.
22 Jeg var så uforstandig og uvitende, jeg var som et dyr foran deg.
21 Du har gjort dette, og jeg har tiet. Du tenkte at jeg var som deg. Men nå vil jeg refse deg og stille det fram for dine øyne.
4 "Se, jeg er av liten verdi. Hva skal jeg svare Deg? Jeg legger hånden min over munnen.
15 Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og han har selv gjort det: Jeg vil gå stille alle mine år på grunn av mitt hjertes smerte.
19 Hvem er han som vil stri med meg? For da ville jeg tie stille og gi opp ånden.
20 Bare ikke gjør to ting mot meg; da vil jeg ikke skjule meg for ditt ansikt:
15 og da han talte til meg etter disse ordene, la jeg ansiktet mot jorden og var stum.
7 Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, slik åpnet han ikke munnen.
22 Men jeg sa i min hast: "Jeg er bortskåret fra dine øyne." Likevel hørte du lyden av mine bønner da jeg ropte til deg.
22 Nå hadde Herrens hånd vært over meg på kvelden før den som hadde flyktet kom, og Han hadde åpnet min munn til han kom til meg om morgenen; og min munn var åpnet, jeg var ikke lenger stum.
2 Se nå, jeg har åpnet munnen, tungen taler i min munn.
15 Herre, åpne mine lepper, så min munn kan forkynne din pris.
8 Det er sant at du har talt i min hørsel, jeg har hørt dine ord si:
3 Du spurte, 'Hvem er denne som skjuler råd uten kunnskap?' Derfor har jeg talt om ting jeg ikke forstod, ting for underfulle for meg, som jeg ikke kjente til.
3 Da jeg tidde, tæret mine bein bort av min stønn hele dagen.
32 "Har du handlet tåpelig ved å høyne deg selv, eller tenkt på ondskap, legg hånden over munnen.
1 Gud, du som jeg priser, vær ikke taus,
14 Men jeg stoler på deg, Herre. Jeg sa: "Du er min Gud."
9 Fyrstene holdt igjen fra å snakke, og la hånden på sin munn;
10 De edles stemme ble stilnet, og tungen satt fast til ganen.
11 For når øret hørte meg, velsignet det meg; og når øyet så meg, priste det meg:
24 "Lær meg, så vil jeg tie; få meg til å forstå hvor jeg har feilet.
7 Selv om du vet at jeg ikke er ugudelig, er det ingen som kan fri meg fra din hånd.
27 så de må forstå at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det.
5 Gud, du kjenner min dårskap. Mine synder er ikke skjult for deg.
35 Da ville jeg tale uten frykt for ham, for jeg er ikke slik i meg selv.
19 Men jeg var som et mildt lam som føres til slakting; og jeg visste ikke at de hadde planlagt onde mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med dets frukt, og la oss kutte ham av fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.
34 Fordi jeg fryktet den store mengde, Og forakten fra familiene skremte meg, Så jeg holdt meg stille, og gikk ikke ut av døren--
63 slik at du kan huske, og forvirres, og aldri mer åpne din munn på grunn av din skam, når jeg har tilgitt deg alt det du har gjort, sier Herren Gud.
26 Og jeg vil la tungen din klistre seg til ganen din, så du blir stum og ikke kan irettesette dem, for de er et opprørsk hus.
5 Se på meg, og bli forundret. Legg hånden over munnen.
28 La ham sitte alene og tie, fordi han har lagt det på ham.
10 Jeg trodde, derfor talte jeg: "Jeg var stort plaget."
4 Du holder mine øyne våkne. Jeg er så urolig at jeg ikke kan tale.
6 Din egen munn dømmer deg, ikke jeg; ja, dine egne lepper vitner mot deg.
13 Vær stille, la meg være, så jeg kan tale. Og la det som vil komme over meg.
28 jeg er redd for alle mine sorger, jeg vet at du ikke vil holde meg uskyldig.
31 Vær lydhør, Job, og lytt til meg: Ti still, så jeg kan tale.
14 For han har ikke rettet sine ord mot meg; Og jeg vil heller ikke svare ham med deres taler.
23 For en vrede fra Gud er en redsel for meg, På grunn av hans majestet kan jeg ingenting gjøre.