Åpenbaringsboken 18:7
Hvor mye hun har æret seg selv og levd i luksus, gi henne like mye av kval og sorg. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og skal ikke se sorg.'
Hvor mye hun har æret seg selv og levd i luksus, gi henne like mye av kval og sorg. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og skal ikke se sorg.'
I samme grad som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal aldri se sorg.
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne. For hun sier i sitt hjerte: "Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se."
Så mye som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye skal dere gi henne pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se.
I den grad hun har forherliget seg selv og levd i velstand, gi henne så mye kval og sorg; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som en dronning, og er ikke en enke, og jeg vil ikke se sorg.
Alt det hun har gitt seg selv ære og lever i overdådighet, gi henne så mye plager og sorg; for i sitt hjerte sier hun: «Jeg sitter som dronning, og er hverken en enke, og jeg skal aldri oppleve sorg.»
Så mye hun har forherliget seg selv, og levd i overdådighet, så mye kval og sorg gi henne: for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som en dronning, jeg er ikke en enke, og jeg skal ikke sørge.
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye gi henne av plage og sorg. For i sitt hjerte sier hun: Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke og skal aldri se sorg.
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i overflod, gi henne så mye pine og sorg: for hun sier i sitt hjerte, Jeg sitter som dronning, og er ingen enke, og skal ikke se sorg.
Like mye som hun har prydet seg selv og levd i luksus, like mye gi henne av pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorgen skal jeg aldri se.'
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye plage og sorg gi henne: for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, og er ikke enke, og skal ikke se sorg.
Så mye hun har herliggjort seg selv og levd i overflod, gi henne tilsvarende pine og sorg; for hun sier i sitt hjerte: «Jeg er en dronning, jeg er ikke enke, og jeg skal ikke erfare sorg.»
Så mye hun har forherliget seg selv og levd i luksus, like mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sa i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, er ingen enke, og skal aldri sørge.»
Så mye hun har forherliget seg selv og levd i luksus, like mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sa i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, er ingen enke, og skal aldri sørge.»
Så mye hun har tilbedt seg selv og levd i luksus, gi henne like mye pine og sorg, for hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, og jeg er ikke enke og skal aldri se sorg.'
As much as she glorified herself and lived luxuriously, give her that much torment and grief, because in her heart she says, 'I sit as a queen, I am no widow, and I will never see grief.'
Så mye som hun har levd i herlighet og luksus, gi henne like mye pine og sorg. For i sitt hjerte sier hun: «Jeg troner som en dronning, jeg er ikke enke, og jeg skal aldri se sorg.»
Saameget som hun haver ophøiet sig selv og levet i Yppighed, saameget giver hende af Pine og Sorrig. Fordi hun siger i sit Hjerte: Jeg sidder som Dronning og er ikke Enke, og Sorrig skal jeg ingenlunde see,
How much she hath glorified herself, and lived deliciously, so much torment and sorrow give her: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall see no sorrow.
Slik hun har opphøyd seg selv og levd i luksus, gi henne like mye pest og sorg. For i sitt hjerte sier hun: Jeg sitter som en dronning og er ikke enke, jeg skal aldri se sorg.
As much as she has glorified herself, and lived luxuriously, give her that much torment and sorrow: for she says in her heart, I sit as a queen, and am no widow, and shall see no sorrow.
How much she hath glorified herself, and lived deliciously, so much torment and sorrow give her: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall see no sorrow.
Så mye som hun har æret seg selv og levd i luksus, så mye pine og sorg gi henne. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se.'
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i sanselighet, så mye gi henne av lidelse og sorg. For hun sier i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke, og skal aldeles ikke kjenne sorg.»
Gi henne like mye pine og sorg som hun i stolthet har prydet seg selv og levd i luksus. Hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ingen enke, sorg skal jeg ikke se.
How much{G3745} soever she glorified{G1392} herself,{G1438} and{G2532} waxed wanton,{G4763} so much{G5118} give{G1325} her{G846} of torment{G929} and{G2532} mourning:{G3997} for{G3754} she saith{G3004} in{G1722} her{G846} heart,{G2588} I sit{G2521} a queen,{G938} and{G2532} am{G1510} no{G3756} widow,{G5503} and{G2532} shall in no{G3756} wise{G3361} see{G1492} mourning.{G3997}
How much{G3745} she hath glorified{G1392}{(G5656)} herself{G1438}, and{G2532} lived deliciously{G4763}{(G5656)}, so much{G5118} torment{G929} and{G2532} sorrow{G3997} give{G1325}{(G5628)} her{G846}: for{G3754} she saith{G3004}{(G5719)} in{G1722} her{G846} heart{G2588}, I sit{G2521}{(G5736)} a queen{G938}, and{G2532} am{G1510}{(G5748)} no{G3756} widow{G5503}, and{G2532} shall see{G1492}{(G5632)} no{G3364} sorrow{G3997}.
And as moche as she gloryfied her silfe and lyved wantanly so moche poure ye in for her of punysshment and sorowe for she sayde in her herte: I sytt beinge a quene and am no wyddowe and shall se no sorowe.
And as moche as she gloryfied her selfe and lyued wantanly, so moch poure ye in for her of punysshmet, and sorowe, for she sayeth in her herte: I syt beinge a quene, and am no wyddowe, and shall se no sorowe.
In as much as she glorified her selfe, and liued in pleasure, so much giue ye to her torment & sorow: for she saith in her heart, I sit being a queene, and am no widowe, and shall see no mourning.
And as much as she glorified her selfe & lyued wantonly, so much powre ye in for her of punishement & sorowe: for she said in her heart, I sit being a queene, and am no wydowe, and shall see no sorowe.
How much she hath glorified herself, and lived deliciously, so much torment and sorrow give her: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall see no sorrow.
`As much as she did glorify herself and did revel, so much torment and sorrow give to her, because in her heart she saith, I sit a queen, and a widow I am not, and sorrow I shall not see;
How much soever she glorified herself, and waxed wanton, so much give her of torment and mourning: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall in no wise see mourning. [
How much soever she glorified herself, and waxed wanton, so much give her of torment and mourning: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall in no wise see mourning.
As she gave glory to herself, and became more evil in her ways, in the same measure give her pain and weeping: for she says in her heart, I am seated here a queen, and am no widow, and will in no way see sorrow.
However much she glorified herself, and grew wanton, so much give her of torment and mourning. For she says in her heart, 'I sit a queen, and am no widow, and will in no way see mourning.'
As much as she exalted herself and lived in sensual luxury, to this extent give her torment and grief because she said to herself,‘I rule as queen and am no widow; I will never experience grief!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Derfor skal hennes plager komme på en dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal fullstendig brennes opp med ild, for Herren Gud som dømmer henne er sterk.
9 Kongene på jorden, som drev utukt og levde i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brenning,
10 mens de står langt unna av frykt for hennes kvaler, og sier: 'Ve, ve den store byen, Babylon, den sterke byen! For dommen over deg kom på en time.'
11 Kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne, for ingen kjøper varene deres lenger;
2 Han ropte med kraftig stemme: 'Falt, falt er Babylon, den store, hun har blitt et tilholdssted for demoner, et fengsel for alle urene ånder, og et fengsel for alle urene og hatefulle fugler!
3 For alle nasjonene har drukket av vredens vin fra hennes utukt, kongene på jorden drev utukt med henne, og kjøpmennene på jorden ble rike av overfloden i hennes luksus.'
4 Jeg hørte en annen røst fra himmelen si: 'Gå bort fra henne, mitt folk, så dere ikke tar del i hennes synder, og ikke får del i hennes plager,
5 for hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes ondskap.
6 Gi tilbake til henne slik hun selv har gjort, og gjengjeld henne dobbelt etter hennes gjerninger. I det begeret hun blandet til andre, skal dere blande dobbelt til henne.
7 Du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; slik at du ikke la disse tingene på hjertet, og heller ikke husket slutten på det.
8 Hør nå derfor dette, du som er gitt til nytelser, som sitter trygt, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og det er ingen annen enn meg; jeg skal ikke sitte som enke, heller ikke skal jeg kjenne barnløshet:
14 De fruktene din sjel lengtet etter, har gått tapt for deg, og alt det lekkre og praktfulle er gått til grunne for deg, og du skal aldri finne det igjen.
15 Kjøpmennene som ble rike ved hennes kostbarheter skal stå langt unna av frykt for hennes kvaler, gråtende og sørgende;
16 og si: 'Ve, ve den store byen, kledd i fint lin, purpur og skarlagen, smykket med gull og edelstener og perler!
17 For på en time er slik stor rikdom blitt ødelagt.' Alle skipshøvdinger, alle som seiler på havet, sjømenn og de som lever av havet, stod langt unna,
18 og ropte mens de så røyken fra hennes brenning, og sa: 'Hva er som den store byen?'
19 De kastet støv på hodene sine og ropte, gråtende og sørgende: 'Ve, ve den store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av hennes store overflødighet!' For på en time er hun ødelagt.
20 Gled dere over henne, du himmel, dere hellige, apostler og profeter, for Gud har dømt henne med deres dom.
1 En av de syv englene som hadde de syv skålene, kom og snakket med meg og sa: "Kom hit. Jeg skal vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved mange vann,
2 med hvem jordens konger drev hor, og de som bor på jorden ble beruset av hennes horeri."
3 Han førte meg bort i Ånden til en ødemark. Jeg så en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av blasfemiske navn, og det hadde syv hoder og ti horn.
4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og prydet med gull, edelstener og perler. I hånden hadde hun en gullkopp full av avskyeligheter og urenhetene fra jordens horeri.
5 På pannen hennes var det skrevet et navn: "MYSTERIET, DET STORE BABYLON, SKJØGENES MOR OG JORDENS AVSKYELIGHETER."
6 Jeg så kvinnen beruset av blodet fra de hellige og av blodet fra Jesu martyrer. Da jeg så henne, undret jeg meg storlig.
18 Kvinnen du så, er den store byen som hersker over jordens konger."
21 Jeg har gitt henne tid til å omvende seg, men hun vil ikke omvende seg fra sin utukt.
22 Se, jeg vil kaste henne på en sykeseng, og de som bedriver hor med henne, i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger.
15 Rop mot henne fra alle kanter: hun har mistet motet; hennes festninger er falt, hennes murer er revet ned; for det er Herrens hevn: ta hevn på henne; som hun har gjort, gjør mot henne.
2 for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sin utukt, og han har hevnet blodet til sine tjenere ved hennes hånd."
8 En annen, en annen engel, fulgte, og sa: «Stor-Babylon er falt, som har fått alle nasjonene til å drikke av vreden i sin utukt.»
4 på grunn av mengden av prostitusjon fra den tiltrekkende prostituerte, heksenes mesterinne, som selger nasjoner gjennom sin prostitusjon, og familier gjennom sin trolldom.
15 Han sa til meg: "Vannene du så, der skjøgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og tungemål.
16 De ti hornene du så, og dyret, disse vil hate skjøgen. De vil gjøre henne øde og naken, spise hennes kjøtt og brenne henne helt opp med ild.
8 Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt som noe ureint; Alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker, og snur seg bort.
9 Hennes urenhet var i hennes skjørt; hun husket ikke sin siste ende; Derfor har hun falt forbausende; hun har ingen trøster: Se, Herre, min nød; for fienden har gjort seg stor.
19 Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Gud husket Babylon den store, så hun fikk begeret med hans strenge vredes vin.
35 Derfor, hore, hør Herrens ord:
12 Hun har strevet seg ut med slit; likevel går ikke hennes store rust bort fra henne; hennes rust går ikke bort med ild.
38 Jeg vil dømme deg, som kvinner som bryter ekteskapet og utgyder blod blir dømt; og jeg vil bringe over deg blodsangspot og sjalusiens blod.
41 De skal brenne dine hus med ild, og henrette dommer over deg i synet av mange kvinner; og jeg vil få deg til å slutte med å drive utukt, og du skal heller ikke lenger gi noen betaling.
1 Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene! Hun som var en prinsesse blant provinsene har blitt underlagt skatt!
30 Så svak er ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alle disse tingene, en frekk horkvinnes arbeid;
23 Lyset av en lampe skal ikke skinne mer i deg. Røsten av brudgom og brud skal ikke høres mer i deg; for dine kjøpmenn var jordens fyrster; for med din trolldom ble alle folkeslag forført.
24 I henne ble funnet blodet av profeter og av hellige, og av alle som har blitt drept på jorden.'
9 Her er den forstand som har visdom: De syv hodene er syv fjell, som kvinnen sitter på.
15 Dette er byen som levde i glede, som sa i sitt hjerte, "Jeg er, og det er ingen ved siden av meg." Hvordan har hun blitt en ødemark, et sted for dyrene å legge seg i! Alle som passerer henne skal fnyse og riste sine never.
7 Babylon har vært en gyllen skål i Herrens hånd, som gjorde hele jorden drukken: folkeslagene har drukket av hennes vin; derfor er nasjonene blitt vanvittige.
26 Hennes porter skal sørge og klage; og hun skal være øde og sitte på bakken.
3 Hun har sendt ut sine tjenestepiker, hun roper fra de høyeste stedene i byen:
17 Babylonerne kom til henne i kjærlighetens seng, og de vanæret henne gjennom sine prostitusjoner, og hun ble besmittet med dem, og hennes sjel ble fremmed for dem.