Romerbrevet 14:6
Den som holder en dag i akt, holder den til Herren, og den som ikke bryr seg om dagen, gjør det til Herren. Den som spiser, spiser til Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det til Herren og takker Gud.
Den som holder en dag i akt, holder den til Herren, og den som ikke bryr seg om dagen, gjør det til Herren. Den som spiser, spiser til Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det til Herren og takker Gud.
Den som holder en dag i ære, gjør det for Herren; den som ikke gjør det, gjør det også for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som lar være å spise, lar være for Herren og takker Gud.
Den som legger vekt på en dag, gjør det for Herren; og den som ikke legger vekt på en dag, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som holder en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke holder den, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren, og han takker Gud.
Den som ærer dagen, ærer den for Herren; og den som ikke ærer dagen, ærer den ikke for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren og takker Gud.
Den som tenker på dagen, tenker på Herren; den som ikke tenker på dagen, tenker ikke på Herren. Den som spiser, spiser for Herren og takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren, og takker Gud.
Den som ærer dagen, gjør det for Herren; og den som ikke ærer dagen, gjør det heller ikke for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren og gir Gud takk; og den som ikke spiser, gjør det ikke for Herren og gir også Gud takk.
Den som bryr seg om dagen, gjør det for Herren, og den som ikke bryr seg om dagen, gjør det og for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud, og den som ikke spiser, gjør det også for Herren og takker Gud.
Den som akter på dagen, akter på den for Herren; og den som ikke akter på dagen, han akter ikke på den for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, han spiser for Herren, og han takker Gud.
Den som holder en dag i akt, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren og gir Gud takk. Den som ikke spiser, lar være for Herrens skyld og gir Gud takk.
Den som anser en dag som hellig, gjør det for Herrens skyld, og den som ikke gjør det, forholder seg ikke til Herren. Den som spiser, spiser for Herrens skyld, for han takker Gud, og den som ikke spiser, spiser heller ikke for Herrens skyld, men takker Gud.
Den som akter på en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke akter på dagen, gjør også det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som unnlater å spise, gjør det for Herren, og takker Gud.
Den som akter på en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke akter på dagen, gjør også det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som unnlater å spise, gjør det for Herren, og takker Gud.
Den som legger vekt på en viss dag, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren, og takker Gud.
Whoever regards one day as special does so to the Lord. Whoever eats does so to the Lord, for they give thanks to God; and whoever abstains does so to the Lord and gives thanks to God.
Den som tenker på en bestemt dag, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren, og han takker Gud.
Hvo, som gjør sig Mening om Dagen, mener det for Herren; og hvo, som ikke gjør sig Mening om Dagen, han gjør det ogsaa for Herren. Hvo, som æder, gjør det for Herren, thi han takker Gud; og hvo, som ikke æder, gjør det ogsaa for Herren og takker Gud.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
Den som ærer en dag, ærer den for Herren; og den som ikke ærer dagen, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren og takker Gud. Den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
He who regards the day, regards it to the Lord; and he who does not regard the day, to the Lord he does not regard it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks; and he who does not eat, to the Lord he does not eat, and gives God thanks.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
Den som respekterer en dag, gjør det for Herren, og den som ikke respekterer dagen, gjør det også for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som holder dagen høyt, gjør det for Herren, og den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, avstår for Herren, og han takker Gud.
Den som holder en dag høyt, gjør det for Herren; og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det også for Herren og takker Gud.
He that regardeth{G5426} the day,{G2250} regardeth{G5426} it unto the Lord:{G2962} and{G2532} he that eateth,{G2068} eateth{G2068} unto the Lord,{G2962} for{G1063} he giveth{G2168} God{G2316} thanks;{G2168} and{G2532} he that eateth{G2068} not,{G3756} unto the Lord{G2962} he eateth{G2068} not,{G3756} and{G2532} giveth{G2168} God{G2316} thanks.{G2168}
He that regardeth{G5426}{(G5723)} the day{G2250}, regardeth{G5426}{(G5719)} it unto the Lord{G2962}; and{G2532} he that regardeth{G5426}{(G5723)} not{G3361} the day{G2250}, to the Lord{G2962} he doth{G5426} not{G3756} regard{G5426}{(G5719)} it. He that eateth{G2068}{(G5723)}, eateth{G2068}{(G5719)} to the Lord{G2962}, for{G1063} he giveth God{G2316} thanks{G2168}{(G5719)}; and{G2532} he that eateth{G2068}{(G5723)} not{G3361}, to the Lord{G2962} he eateth{G2068}{(G5719)} not{G3756}, and{G2532} giveth God{G2316} thanks{G2168}{(G5719)}.
He that observeth one daye more then another doth it for ye LORdes pleasure. And he that observeth not one daye moare then another doeth it to please ye LORde also. He that eateth doth it to please the LORde for he geveth god thankes.
He that putteth difference in the daye, doth it vnto the LORDE: & he that putteth no differece in the daye, doth it vnto ye LORDE also. He yt eateth, eateth vnto the LORDE, for he geueth God thakes:
He that obserueth the day, obserueth it to the Lord: and he that obserueth not the day, obserueth it not to the Lorde. He that eateth, eateth to the Lord: for he giueth God thankes: and he that eateth not, eateth not to the Lord, and giueth God thankes.
He that esteemeth the day, esteemeth it vnto ye Lorde: And he that esteemeth not the day to the Lorde, he doeth not esteeme it. He that eateth, eateth to the Lorde, for he geueth God thankes: And he that eateth not, eateth not to the Lorde, and geueth God thankes.
He that regardeth the day, regardeth [it] unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard [it]. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He who is regarding the day, to the Lord he doth regard `it', and he who is not regarding the day, to the Lord he doth not regard `it'. He who is eating, to the Lord he doth eat, for he doth give thanks to God; and he who is not eating, to the Lord he doth not eat, and doth give thanks to God.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord: and he that eateth, eateth unto the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, unto the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord: and he that eateth, eateth unto the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, unto the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He who keeps the day, keeps it to the Lord; and he who takes food, takes it as to the Lord, for he gives praise to God; and he who does not take food, to the Lord he takes it not, and gives praise to God.
He who observes the day, observes it to the Lord; and he who does not observe the day, to the Lord he does not observe it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks. He who doesn't eat, to the Lord he doesn't eat, and gives God thanks.
The one who observes the day does it for the Lord. The one who eats, eats for the Lord because he gives thanks to God, and the one who abstains from eating abstains for the Lord, and he gives thanks to God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Ta imot den som er svak i troen, men ikke for å diskutere meninger.
2 Den ene har tro til å spise alt, mens den som er svak spiser bare grønnsaker.
3 Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Og han vil bli stående, for Gud har makt til å holde ham oppe.
5 Den ene setter én dag høyere enn en annen, mens en annen vurderer alle dager like. La hver enkelt være fullt overbevist i sitt eget sinn.
7 Ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8 Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi lever eller dør, hører vi Herren til.
16 La derfor ingen dømme dere i mat og drikke, eller når det gjelder høytid eller nymåne eller sabbat.
7 Men denne kunnskapen er ikke i alle mennesker. Noen, med bevissthet om avguden til nå, spiser som om det var ofret til en avgud, og deres samvittighet, som er svak, blir tilsmusset.
8 Men mat bringer oss ikke nærmere Gud. For verken hvis vi ikke spiser, taper vi noe; eller hvis vi spiser, vinner vi noe.
25 Spis hva som helst som selges i kjøttboden, uten å stille spørsmål for samvittighetens skyld,
26 for "jorden er Herrens og alt som fyller den."
27 Om en av dem som ikke tror inviterer deg til et måltid, og du vil gå, spis hva som blir satt foran deg, uten å spørre for samvittighetens skyld.
28 Men hvis noen sier til deg: "Dette er ofret til avguder," ikke spis det for hans skyld som sa det, og for samvittighetens skyld. For "jorden er Herrens og alt som fyller den."
29 Samvittighet, sier jeg, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
30 Hvis jeg takker ved å delta, hvorfor skal jeg bli fordømt for det jeg gir takk for?
31 Enten dere spiser eller drikker eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære.
12 Så skal hver enkelt av oss avlegge regnskap for Gud.
13 La oss derfor ikke lenger dømme hverandre, men heller dømme dette: At ingen legger snublestein eller hinder i sin brors vei.
14 Jeg vet, og er overbevist i Herren Jesus, at ingenting er urent i seg selv; men for den som regner noe for urent, for ham er det urent.
15 Hvis din bror blir bedrøvet på grunn av maten, lever du ikke lenger i kjærlighet. Ødelegg ikke med din mat den som Kristus døde for.
16 La derfor ikke det gode dere gjør bli baktalt.
17 For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd.
18 Den som tjener Kristus i disse tingene, er velbehagelig for Gud og godkjent av mennesker.
19 La oss da jage etter det som tjener fred og innbyr til å styrke hverandre.
20 Ikke ødelegg Guds verk for matens skyld. Alt er rent, men det er ondt for den som ved sitt spisevaner gjør at et menneske snubler.
21 Det er godt å verken spise kjøtt eller drikke vin, eller gjøre noe som får din bror til å snuble eller ta anstøt eller bli svak.
22 Har du tro? Ha den for deg selv innfor Gud. Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han godkjenner.
23 Men den som tviler, er dømt hvis han spiser, fordi det ikke skjer i tro. Alt som ikke skjer i tro, er synd.
3 De forbyr ekteskap og befaler å avstå fra mat som Gud har skapt til å mottas med takk av dem som tror og kjenner sannheten.
4 For alt det Gud har skapt er godt, og ingenting skal forkastes hvis det mottas med takk.
29 For den som spiser og drikker på en uverdig måte, spiser og drikker dom over seg selv, hvis han ikke ser forskjell på Herrens kropp.
30 Det skal spises på samme dag; dere skal ikke la noe bli igjen til morgenen. Jeg er Herren.
12 "Alt er tillatt for meg," men ikke alt er til gagn. "Alt er tillatt for meg," men jeg vil ikke la meg beherskes av noe.
13 "Mat er for magen, og magen for maten," men Gud vil gjøre ende på både den ene og den andre. Men kroppen er ikke for seksuell umoral, men for Herren, og Herren for kroppen.
15 Kjøttet av fredsofferets takkeoffer skal spises på dagen det ofres. Han skal ikke etterlate noe av det til morgenen.
16 Men hvis det er et løfteoffer, eller et frivillig offer, skal det spises dagen det bæres fram, og det som blir igjen, skal spises neste dag;
17 Og hva dere enn gjør, i ord eller gjerning, gjør alt i Herrens Jesu navn, idet dere hjertelig takker Gud Faderen ved ham.
34 Men hvis noen er sultne, la dem spise hjemme, for at deres samling ikke skal føre til dom. Resten vil jeg ordne når jeg kommer.
13 Derfor, hvis mat får min bror til å snuble, vil jeg aldri spise kjøtt igjen, for at jeg ikke skal få min bror til å snuble.
7 med god vilje gjør tjeneste, som for Herren, og ikke for mennesker;
8 i visshet om at hva enn godt hver enkelt gjør, skal han få igjen fra Herren, enten han er slave eller fri.
17 For du gir sikkert godt takk, men den andre personen blir ikke oppbygget.
4 Når det gjelder å spise mat ofret til avguder, vet vi at ingen avgud er noe i verden, og at det ikke finnes noen annen Gud enn én.
8 I seks dager skal du spise usyret brød; og på den syvende dag skal det holdes en høytidssamling for Herren din Gud; du skal ikke utføre noe arbeid på den.
21 For når dere spiser, tar hver av dere sin egen middag før de andre. Én er sulten, og en annen er full.
29 Se, fordi Herren har gitt dere sabbaten, gir han dere derfor brødet for to dager på den sjette dagen. Bli hver i sitt sted. Ingen skal gå ut av sitt sted på den sjuende dagen."
10 For hvis noen ser deg, som har kunnskap, sitte ved avgudens tempel, vil ikke hans samvittighet, hvis han er svak, bli styrket til å spise det som er ofret til avguder?
6 I sju dager skal dere spise usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være en fest for Herren.
10 Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du ham? For vi skal alle stå fram for Kristi domstol.